Martonheftet - Museum Stavanger

marton
I kramboden hadde de et rikt
utvalg med varer.
De fleste varene ble veid opp på en
taffelvekt med lodder på.
6. kramboden
En dag skulle Marton få være med en av søstrene på
kramboden. Hun hadde lovt han kandissukker når hun
fikk lønn for sildeganinga i vinter. Kandissukker var
noe av det beste Marton visste. Han hadde forresten
alltid undret seg over hvorfor det var bomullstråd i
kandissukkeret. Men ingen hadde kunnet gi
han svar.
Søsteren gikk ikke på kramboden bare for å spandere
kandissukker på Marton. Hun skulle handle andre ting
også. Først skulle hun ha en pose finmalt kaffe som
kjøpmannen malte på en stor kaffekvern som stod på
disken. Så skulle hun ha 50 gram gjær. Mor til Marton
brukte nemlig å bake brødet selv. Det var billigere enn
å kjøpe det hos bakeren.
«Så ska’ eg ha et halvt kilo med lettsalta bondesmør,»
sa søsteren. Kjøpmannen veide nøyaktig opp
det hun skulle ha på ei vekt med lodder på den ene
skåla og smøret på den andre. Til faren skulle hun
kjøpe en rull med skråtobakk.
Mens søster til Marton handlet, benyttet Marton anledningen
til å se seg om i butikken. Hyllene var fylt med
all slags varer. Her var esker med skruer, raggsokker,
skjorter og undertøy, garn og blonder.
På golvet stod en kasse appelsiner og et skurebrett likt
det mor til Marton brukte når hun vasket klær. Hos
kjøpmannen kunne de også få kjøpt årer og fiskegarn,
kalosjer og sjøstøvler. Det var store skuffer med mel og
gryn og det var mindre skuffer med raffinade og
tørrede frukter.
På et eget bord var det mange forskjellige ostesorter
som ble skåret opp med en tynn ståltråd.
58