Martonheftet - Museum Stavanger

ommet. Han syntes det var litt høytidelig å være inne
på skipsrederens kontor for å søke hyre.
Han tittet litt rundt i rommet mens han stod og
ventet på skipsrederen. Marton la merke til at det lå
mange stempler på skrivebordet til rederen. Der var
også et penneskaft, et blekkhus og en blekktørrer.
Marton lurte fælt på hvor mange penger det kunne
være i det digre pengeskapet til rederen. Kanskje det
var mange millioner? Han hadde hørt at mange sa at
rederen var en rik mann.
På et lite bord stod en diger globus. Den trenger nok
rederen når han skal holde oversikt over hvor skipene
hans er i verden, tenkte Marton. Men Marton skjønte
ikke helt hva rederen skulle med et digert termometer
og et golvur på kontoret sitt.
Det var fristende for Marton å prøve og snakke i
telefonen til rederen. Han hadde aldri snakket i en
telefon. Tenk om telefonen ringte mens rederen var
ute. Marton kunne i alle fall ikke ta telefonen for han
visste ikke hva han skulle gjøre.
Rederen kom smilende tilbake.
«Eg kan gleda deg med at nå kan du få reisa ut som
fysstereisgutt med Særimner som ligge nere på
havnen. Va’ det ikkje det du hadde mest lyst te?»
spurte rederen.
«Jo, jo,» svarte Marton og bukket dypt. Han kunne
nesten ikke tro at det var sant. Tenk å få reise ut med
det skipet som onkelen hadde fortalt så mye om.
«Du får gå ut på det andra kontoret og snakka litt
med hyrebasen, han har någen beskjedar te’ deg.»
Marton bukket igjen og gikk ut på det andre
kontoret.
Her fikk han de nødvendige beskjedene fra hyrebasen.
Dette var en lykkelig dag for Marton.
Oppgave:
1. Hva så Marton da han stod alene på rederens kontor?
61
en stavanger-gutt fra seilskutetiden