Martonheftet - Museum Stavanger

marton
i grøten. Premien til den som fant mandelen, var en
stor kakemann.
Første juledag var det vanlig at familien til Marton
hadde oksesteik med sviskesuppe til dessert. Folk ga
ikke gaver til hverandre den gang. Og juletre var ukjent
for de fleste.
Marton gledet seg mest til selskapene hos onkler og
tanter. I juleselskapene fikk han alltid noe godt å spise.
Det kunne være fattigmannsbakkels, peppernøtter,
kandissukker, nøtter og epler fra Hardanger. Det var
bestandig hyggelig når de voksne holdt juleleker
sammen med barna.
Mange barn i byen savnet nok en far, en bror eller
onkel som var til sjøs i julen. Kanskje hadde de ikke
hørt fra dem på lenge. Det var ikke vanlig med
julekort, brev eller telegrammer da Marton var gutt.
Det var dessuten dyrt å sende brev.
Det var stor stas en gang det kom brev fra onkel til
Marton en dag før julaften. Mora gjemte brevet. I
juleselskapet hos tante og onkel ble brevet lest høyt for
hele familien. Det syntes de voksne var en «høytidsstund»
som de sa.
Det var ikke vanlig med juletre i alle hjem da Marton
var gutt. Men selv om de ikke hadde juletre, så sang de
gjerne julesanger. Det var særlig en julesang Marton
satte pris på. Det var: O, jul med din glede. Den sangen
hadde nemlig Gustava Kielland skrevet. Hun var prestefrue
og bodde en tid på Finnøy, men flyttet senere til
Stavanger og bodde da midt på Torget i hattemaker
Matt sitt hus.
«Mon guttene med stjernen kommer denne julen,»
undret onkel Ole seg. Marton håpet det. Stjernen var
en firkantet kasse med en glassvindu i. Inni kassen var
20