Martonheftet - Museum Stavanger

marton
Kontoristene stod og skrev
ved høye skrivepulter.
Skipsrederen satt bak et
stort skrivebord.
7. hos skipsrederen
En dag kom onkel til Marton hjem og fortalte at han
hadde snakket med skipsrederen som eide Særimner
om det var mulig at Marton kunne få hyre på et av
skipene hans. Skipsrederen mente at det kunne la
seg gjøre. «Men fysst må eg få snakka litt med gutten.
Send ‘an ner på kontoret mitt», sa skipsrederen.
Marton var fryktelig spent da han banket på kontor -
døra til skipsrederen. Inne på kontoret stod tre menn
i svarte dresser og skrev ved noen høye skrivebord. På
veggene var der mange bilder av forskjellige skip, og
over en pult hang det en parafinlampe.
Mellom Marton og kontoristene var det en lang
skranke. En av kontoristene så opp da Marton kom inn
og spurte: «Va’ det någe du ville?»
«Skipsredaren sa at eg kunne komma opp på kontoret
å snakka med ‘an. Eg sko’ gjerna få hyra på ein av
bådane hans,» svarte Marton.
«E’ du konfirmerte?» spurte kontoristen.
«Eg blei konfirmerte i Petrikjerkå i mai», svarte
Marton.
«Eg ska’ se om redaren e’ ledige», sa kontoristen.
«Værsågod, du kan gå inn te skipsredaren, ‘an venta
på deg.»
Marton kom inn i et stort kontor. Rederen satt bak et
stort skrivebord og skrev. Det lå en hel bunke papirer
under en tung, fin stein. Rederen hadde stor mage med
klokkekjede av gull. Han hadde mustasjer og satt og
røkte på en sigar.
«Her lukta det fine mann», tenkte Marton.
«Ka hette du?» spurte skipsrederen.
«Eg hette Marton og bor innmed Badedammen»,
svarte Marton. «Eg lure på om det e’ muligt å få hyra
som fysstereisgytt på ein av bådane dine,» sa Marton.
«Eg må nok snakka litt med han så stelle med hyringå
her på kontoret,» svarte skipsrederen og gikk ut på det
ytre kontoret.
Marton stod med lua i hånden og så seg om i
60