Martonheftet - Museum Stavanger
Martonheftet - Museum Stavanger
Martonheftet - Museum Stavanger
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
marton<br />
Sjøhus der silda ble saltet.<br />
Heltønne<br />
Halvtønne<br />
2. sildå<br />
sildeeventyret<br />
I tiden fra 1808 til omkring 1870 var det et rikt<br />
sildefiske utenfor <strong>Stavanger</strong>. Mengder av sild ble<br />
fraktet til byen, og det ble fart i sildehandelen.<br />
Saltet sild ble solgt til Sverige, Tyskland og Russland.<br />
Men så tok sildefisket brått slutt. Det ble nedgangstider<br />
i <strong>Stavanger</strong>, og mange ble arbeidsledige.<br />
Silda hadde gitt arbeid til mange utenom de som<br />
fisket, saltet og solgte. Bøkkerne hadde gode tider.<br />
De laget tønnene som silda ble saltet i. Tønnestaven<br />
fikk de fra distriktene omkring <strong>Stavanger</strong>. Tønne -<br />
båndene kom både fra Ryfylke og Sør-Rogaland og ble<br />
kalt for «hatlaband» (hasselbånd) fordi de var laget<br />
av hasseltrær.<br />
En hel tønne skulle inneholde 488 sild. Men en kunne<br />
også få kjøpt sild i halvtønner og fjerdinger. Gode<br />
tønner holdt på saltlaken og ga silda god holdbarhet<br />
og en smak som kjøperne satte stor pris på.<br />
Til sildehandelen var det bruk for mange skip. Små<br />
en- og tomastra jakter og galeaser fraktet silda fra<br />
<strong>Stavanger</strong> til havner rundt Østersjøen.<br />
Når skipene var i utlandet med sild, fikk de gjerne<br />
med seg kornlaster tilbake. Slik økte også byens<br />
kornhandel.<br />
Fra Portugal og landene rundt Middelhavet kom<br />
saltet som ble brukt til silda.<br />
34
Change language