Martonheftet - Museum Stavanger

marton
Terasse-hager.
En gutt satt i et tre og sang.
«Der e’ et lysthus som vi bruker om sommeren når vi er
mye ute i hagen. Da sitter vi der og drikker kaffe og
leser,» svarte motedamen.
Marton ønsket han hadde vært her om høsten når
frukten var moden, kanskje hadde han fått noen epler
og pærer. Hjemme hos Marton og di hadde de verken
frukttrær eller bærbusker.
Plutselig måtte Marton lytte. Han ble oppmerksom på
en gutt som satt oppe i et frukttre og sang av full hals:
eg e’ fydde på stra’en, eg
Eg har’kje stri og mas, leve så godt.
Heilt uten mynt og stas, har eg det godt.
Sjøl om eg arva har, skonå hans far -
om eg har lappar bag, slutta å klag!
Ref.
Eg e’ fydde på Stra’en, eg, eg e’ Strannagytt,
Tregång-styvlar e’ nok for meg, tralalalala.
Eg får ‘kje skjeva med bondesmør,
Tralalalala.
Om eg mangla kulør, så har eg alltid humør,
Tralalalala.
Me har ‘kje springmadrass, halmen e’ god.
I sengå får me plass fint to og to.
Me har ‘kje grammafon, niks radio.
Me har ‘kje Chesterfield (sofa), slett ingen bil.
Ref.
Eg e’ fydde på Stra’en eg – eg e’ Strannagutt,
ei to-hjulskjerra e’ nok for meg
Tralalalalala.
Tenk at me har ikkje telefon,
Tralalalalala
64