Martonheftet - Museum Stavanger

marton
Klasserommet var mørkt og trist.
Skammekroken
skolegang
Marton likte ikke så godt å gå på skolen. Han gledet
seg ofte til at han skulle slutte for da ville han dra
til sjøs.
Frøken påsto mange ganger at Marton var lat fordi han
ikke kunne leksene ordentlig. Men Marton strevde det
han kunne. Det var ikke alltid like lett å lære leksene
utenat.
Frøken krevde at elevene skulle gjenfortelle ordrett
det som stod i boka. Vanskeligst syntes Marton det var
å pugge salmevers.
Når Marton sa noe galt, hendte det ofte at klassen lo
av han. Noen ganger kunne Marton leksa da han gikk
hjemmefra, men så hadde han glemt det meste da han
kom på skolen. Marton kunne ikke forstå hvorfor det
var slik. De andre lo når Marton sa at «eg konne lekså
då eg gjekk hjemmafra.» Det var visst ingen som
trodde på han.
Dersom Marton eller noen av de andre i klassen skrev
stygt, hendte det at læreren slo dem over fingrene med
en linjal, og hvis noen var urolige i timene, så måtte de
ofte sitte i skammekroken.
Hvis noen skulket skolen, gikk pedellen (vakt -
mesteren) hjem og hentet dem. Da hendte det at
skulkerne fikk ris på overlærerens (rektors) kontor
som straff.
Klasserommet til Marton og di var mørkt og trist.
Det var bare vinduer, uten gardiner. Bakerst i rommet
stod en diger ovn. Det hendte at de som satt nærmest
ovnen ville forgå av varme, mens de som satt ved
vinduene frøs.
Når det ble mørkt, tente pedellen parafinlampene.
14