Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

Boksamlinger i Norge på 1800-tallet: lærde, leste, underholdende og
dekorative.
Elisabeth Eide
Jeg vil innlede med å takke Jan Erik Røed for å ha oppmuntret meg til å begynne med
bokhistoriske studier, og Nasjonalbiblioteket for å ha gitt meg anledning til å fortsette med
dette prosjektet.
Jeg hadde – og har – som plan å skrive BOKENS historie i Norge. Som dere vil forstå av det
som følger, er planen antageligvis vel ambisiøs. Det siste halvåret har jeg besøkt 29 offentlige
og private boksamlinger, med proveniens fra tiden 1750 – 1800 til 1900, men det er bare
begynnelsen.
Ett spørsmål i denne sammenheng er hva jeg definerer som en boksamling til forskjell fra en
ansamling av bøker. For mitt formål hittil har ikke distinksjonen spilt så stor rolle. Noen av de
private samlinger jeg har sett (Kaupanger, Røer på Nesodden) kan karakteriseres både som en
samling og som en ansamling – samlet gjennom flere generasjoner av mennesker som har hatt
behov for bøker i sitt virke.
Om Middelalderens norske boksamlinger vet vi lite, og de lar jeg her ligge. Når det gjelder
boksamlinger på 1600- og 1700-tallet tror jeg den beste oversikt fremdeles er gitt av Francis
Bull, som i boken Fra Holberg til Nordahl Brun. Studier i norsk åndsliv, Kra. 1916, formidler
glimt fra det boklige Norge på 1700-tallet. I et tillegg bak i boken gjennomgår Bull en del
auksjonskataloger fra norske private samlinger og fra disse kataloger lager Bull en
systematisk oversikt over hvilke forfattere man kunne forvente å finne i private hjem på 1700tallet.
Med Bulls oversikt over hva et bibliotek fra 1700-tallet kunne inneholde, vil jeg se på hvilke
forskjeller det er mellom 1700-tallets og 1800-tallets private boksamlinger, og forsøke å sette
samlingene fra disse to århundreder inn i en idehistorisk og mentalitetshistorisk sammenheng.
Gjenspeiler samlingene tiden de er bygget opp i, reflekterer de endringer i tiden, avspeiler de
en enkelt samlers personlighet, fremviser de en organisk og harmonisk utvikling eller én tids
interesse? I hvilken grad kan man lese tidens tanker ut av boksamlingene, og er disse
idehistoriske norske strømninger samtidige med strømninger ute i Europa? Om vi aner
svarene, er det jo greitt å få dem dokumentert.
Av de 29 boksamlinger jeg hittil har sett på, dels ved selvsyn, dels ved kataloger, er 7
påbegynt før 1800. Det dreier seg om Collett-samlingen fra Buskerud gård, nå plassert på
Austad, boksamlingen på Bogstad, Hornemann-samlingen som opprinnelig befant seg i
Trondhjems-området, familien Knagenhjelms boksamling på Kaupanger Hovedgård, den
Kiellandske boksamling på Ledaal, boksamlingen på Kjos gård ved Kristiansand og
boksamlingen på Rød herregård – m.a.o. en god geografisk fordeling.
For mitt formål her vil jeg ta for meg to små boksamlinger som ennå er på private hender
(Kaupanger og Kjos) og to boksamlinger hvor jeg baserer meg på trykte kataloger (Aall på
Næs jernverk og Broder Lysholm Knudtzon i DKNSVB i Trondhjem.). Materialet fra disse