Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

HVOR ANSKAFFET DE SINE BØKER?
Danske boksamlere kunne på denne tiden kjøpe bøker i Kbh., Aarhus og evt. Viborg, videre i
Leiden (Elzevier) og Hamburg (Frobenius). Jeg antar at norske boksamlere på 1700-tallet, i
tillegg til den folkelige litteratur som lokale eller omreisende kramkarer solgte, anskaffet
bøker på sine reiser, ved sine studier i København og andre steder, og muligens fikk
forsendelser ved hjelp av andre som hadde båtforbindelse med kontinentet.
Sammenholder vi disse fire boksamlingene, to små og to store, vil jeg tro at en (Knagenhjelm)
har fått det meste av sine bøker fra Bergenske boklader, og noe ved eiernes studier i Danmark.
Kjos vet vi kjøpte bøkene i Frankrike, for det meste anskaffet under et studieopphold i Paris.
Bøkene på Kjos var til og med blitt bundet inn i Frankrike. Knudtzon hadde både anledning til
å anskaffe bøker på reiser og ved andre vareforsendelser og Aall hadde forbindelser i
Danmark, han var like bereist som Knudtzon og han hadde også anledning til å få bøker til
Næs via sjøtransport. Selv om Danmark og København var det mest sentrale sted for
bokanskaffelser, fantes det også andre muligheter for de bibliofile. 11
UNDERHOLDENDE
En sammenligning med et par leseforeninger kan sette de fire privatbibliotekene i relieff.
Hittil har det dreiet seg om lærde (3), leste (4) og utstyrsmessig dekorative (2) samlinger. Nå
kommer innslagene av underholdning sterkere inn.
Halden Klub ble etablert 1788. På linje med klubber i andre småbyer, var den for
’overklassen’, mens borgere av middelklassen ikke sjelden engasjerte seg i borgerklubber.
Det er uklart når Halden Klubs Læseforening ble opprettet, men i et brev fra 1886 med forslag
til ansettelse av en bibliotekar for Halden bibliotek opplyses at Læseforeningen ’i sin tid talte
over 40 Medlemmer’. Katalogen fra Læseforeningen (bøkene finnes ikke lenger samlet, om
de overhodet finnes) inneholder en fortegnelse over 949 bind, samt 21 tidsskrifter. Av
tidsskriftene er 2 franske og ett tysk. Av bøkene er engelsk representert med ti titler og tysk
med en. Av fag er særlig skjønnlitteratur (mellom 6 – 700), historie (med 72 titler) og
reiseskildringer (med 71 titler) sterkt representert. Jeg antar at foreningens bibliotek kan
stamme fra omtrent samme tid som samlingen på Kjos, og at medlemmene tilhørte samme
sjikt som familien på Kjos.
Modum læseselskabs bøker og katalog er begge bevart ved Drammens museum. Til sammen
rådet leseselskapet over 975 bøker, med de mest populære bøker i flere utgaver eller
eksemplarer. De fleste bøkene er utgitt i tiden omkring 1800 - 1850 Fordelingen på fag er slik
man kan vente for en mer borgerlig anlagt forening med en viss tilknytning til sognepresten.
En sammenligning med Halden Klubs samling viser at det er flere ’morskabsbøker’ i Modum
11 I Wilhelm Munthes artikkel ’Bøker i Norge i gamle dager’ s. 53 står det at:
’ Skulde man ha tak i en bok utenfor landeveien måtte man ty til formelige bokdetektiver …. Lærde boksamlere
utenfor hovedstaden måtte holde kommissærer for å passe på og følge med på bokauksjonene, som under disse
forhold naturligvis var et meget viktig supplement til den faglige bokhandel.’ Norsk boktrykk kalender 1930, ss.
40-66. Oslo, Den typografiske forenings fagkomité, 1929.
Bokhistoriske foredrag s. 24