Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

fire samlinger vil så bli sammenholdt med boksamlingene til et par av samtidens
leseforeninger.
LÆRDE, LESTE OG DEKORATIVE
Kaupanger hovedgaard, i Sogn, har vært i familien Knagenhjelms eie siden tidlig på 1700tallet.
I en omfattende registrering av eiendelene til enken efter kanselliråd Hans Knagenhjelm
(1696 – 1741), Catharina Elisabeth Knagenhjelm, d. 1771, skildres gull, sølv, innbo,
malerier, lintøy etc. til Kaupanger Hovedgård, men bøker er overhode ikke nevnt 1 .
Antageligvis ble boet auksjonert blant parets mange barn og bøker fordelt efter interesse og
verdi.
Den gamle boksamlingen som nå befinner seg på Kaupanger Hovedgård er ikke på mer enn
vel 200 bind. Den har en variert sammensetning som reflekterer at familiens medlemmer har
vært lagmenn og har hatt posisjon i lokalsamfundet. Mye kan tyde på at deler av samlingen er
utgått ved arv og skifte samt forsvunnet i den store brann i 1850. 2
Denne samlingen omfatter bøker på tysk, fransk, engelsk og svensk. Den eldste boken er
Frederik IIs Bibel fra 1589 i et meget slitt skinnbind, og der er noen få pergamentsbind fra
1600-tallet, både av religiøs og av juridisk art. I noen av de eldste bøkene er et nummer, det
kan tyde på at Niels Knagenhielm (1661 – 1737) i hvert fall hadde 55 bøker i sitt bibliotek.
Av fag er teologi, jus og reisebeskrivelser representert. Som ventet finnes lovene fra de
forskjellige konger her. Skjønnlitteratur kommer til fra midten av 1800-tallet og noen
engelske forfattere er representert ved Tauchnitz utgaver. Dagens familie mente
skjønnlitteraturen var brakt til huset ved et bergensk giftemål. En del av bøkene i biblioteket
kan trolig også være anskaffet fra Bergen.
Som en slags parallell til denne samlingen kan nevnes at Nidaros domkapittels boksamling
omkring år 1500 skal ha vært på 87 bind, og samlingen ble inndelt i tre grupper: religiøs,
juridisk og verdslig litteratur (sopdynga) 3 . Samlingen på Kaupanger Hovedgård representerer
på sin måte kontinuitet med det vi vet om de eldste norske boksamlinger. (Samtidig som en
videreføring og endring av begrepet sopdynga til skjønnlitteratur nok viser en endring i valør.)
De juridiske og teologiske bøkene avspeiler familiens rolle i samfundet i det 18. århundre,
skjønnlitteraturen deres private interesser i det 19. århundre. Denne lille samlingen kan stå
som et representativt eksempel på en organisk fremvokst samling i en velstående norsk
familie med en rolle å spille i lokalsamfundet og med dannede interesser for øvrig. Samlingen
gjenspeiler ikke så mye tidens tanker som familiens behov. Dette er altså en lærd og en lest
samling.
1
Rasch, A.W.: Slekten Knagenhjelm og Kaupanger . Av A.W. Rasch og Ole Henrik Moe. Oslo, Det
Mallingske boktr., 1960, ss.111 – 119.
2
Castberg, A.St.: Slekten Castberg gjennem 300 år. Oslo, 1938. Som en kuriositet kan påpekes at det i
slektsbøkene til familiene Castberg og Knagenhjelm anføres som teori at familiene stammer fra Norges første
boktrykker, Tyge Nielssøn. Mens det i boken om Castbergene bare står s. 7) at han ’trer frem i historien i 1646,
diskuteres hans rolle som mulig stamfar til familiene Castberg og Knagenhjelm mer inngående i Rasch og Moes
bok fra 1960.
3
Bagge, Sverre: Da boken kom til Norge. Oslo, Aschehoug, 2001. (Norsk idéhistorie, b. 1). S. 78.
Bokhistoriske foredrag s. 19