Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed
Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed
Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Cicero hevdet at Historien var livets læremester og sannhetens lys. Den klassiske<br />
historieforståelsen var sirkulær, og på denne måten kunne man lære av historien og gjøre<br />
kloke og gode valg. Raleigh uttaler seg slik om dette i innledningen <strong>til</strong> boken: "...it being the<br />
end and scope of all Historie, to teach by example of times past, such wisdome as may guide<br />
our desires and actions."<br />
Magistra Vitae, eller historien, er på bildet kledd i klassiske gevanter. Hennes hode er prydet<br />
med en laurbærkrans, opplyst bak med en glorie. Over hodet holder hun opp jordkloden, som<br />
viser jorden slik den var kjent da boken ble trykket i 1614. Kartet er en røff kopi av Theatrum<br />
orbis terrarum, utført av den nederlandske kartografen Abraham Ortelius (1527-1589).<br />
Ser man nærmere på kartet kan man spore alle steder som har hatt betydning i Raleighs liv.<br />
Man ser bl.a. elvene i Sør-Amerika han hadde vært og let etter gull, Dublin er avbildet med en<br />
kirke – og skal henviser <strong>til</strong> hans eiendommer i Irland. London er ikke avbildet, men det er<br />
kanskje Winchester vi ser lenger vest hvor han fikk sin dødsdom. Ellers ser vi også hendelser<br />
fra Bibelen, som Noas Ark helt i øst. Vi ser også et sjøslag i Atlanterhavet, som skal<br />
symbolisere krigene mellom Spania og England.<br />
Magistra Vitae tråkker ned på de to allegoriske figurene MORS (døden), i form av et skjelett,<br />
og OBLIVIO (glemsel), i form av en sovende ung gutt. Historien overkommer med dette<br />
både død og glemsel.<br />
Magistra Vitae, eller Historien, holder verden opp fremfor det gode og det onde ryktet.<br />
De to bevingede figurene som står oppe på plattformen representerer FAMA BONA <strong>til</strong><br />
venstre og FAMA MALA <strong>til</strong> høyre, det gode og det dårlige ryktet. Disse figurene skal minne<br />
oss om at menneskenes dårlige og gode rykter blir husket for ettertiden gjennom Historien<br />
(Magistra Vitae). Begge figurene har vinger. Vingene symboliserer den høye farten ryktene<br />
sprer seg med. Fama Bona, lik Magistra Vitae, har en laurbærkrans, og står i en aura av lys.<br />
Det er ører, øyne og tunger på hennes vinger, som symboliserer hennes årvåkenhet. Fama<br />
Mala har flekker på sine klær, vinger og kropp, og symboliserer et dårlig rykte. Begge blåser i<br />
blåseinstrumenter, som skal henvise <strong>til</strong> den oppmerksomhet ryktene får. Himmelen er lys og<br />
klar bak Fama Bona, men tung og mørk bak Fama Mala.<br />
To viktige hjelpere for Magistra Vitae er erfaringen og sannheten. Vi ser de allegoriske<br />
figurene EXPERIENTIA og VERITAS, stå på hver sin side av Magistra Vitae. Til venstre<br />
står Experientia, frems<strong>til</strong>t som en gammel kvinne. Til høyre står Veritas, naken, med en<br />
lyssirkel rundt hennes høyre hånd.<br />
Magistra vitae står midt blant fire søyler som har fått navnene (fra venstre): TESTIS<br />
TEMPORUM, NUNCIA VETUSTATIS, LUX VERITATIS og VITA MEMORIAE. Disse<br />
begrepene er også hentet fra Ciceros De oratore. Alle søylene har dekorasjoner og skal på<br />
<strong>Bokhistoriske</strong> <strong>foredrag</strong> s. 36