Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

Cicero hevdet at Historien var livets læremester og sannhetens lys. Den klassiske
historieforståelsen var sirkulær, og på denne måten kunne man lære av historien og gjøre
kloke og gode valg. Raleigh uttaler seg slik om dette i innledningen til boken: "...it being the
end and scope of all Historie, to teach by example of times past, such wisdome as may guide
our desires and actions."
Magistra Vitae, eller historien, er på bildet kledd i klassiske gevanter. Hennes hode er prydet
med en laurbærkrans, opplyst bak med en glorie. Over hodet holder hun opp jordkloden, som
viser jorden slik den var kjent da boken ble trykket i 1614. Kartet er en røff kopi av Theatrum
orbis terrarum, utført av den nederlandske kartografen Abraham Ortelius (1527-1589).
Ser man nærmere på kartet kan man spore alle steder som har hatt betydning i Raleighs liv.
Man ser bl.a. elvene i Sør-Amerika han hadde vært og let etter gull, Dublin er avbildet med en
kirke – og skal henviser til hans eiendommer i Irland. London er ikke avbildet, men det er
kanskje Winchester vi ser lenger vest hvor han fikk sin dødsdom. Ellers ser vi også hendelser
fra Bibelen, som Noas Ark helt i øst. Vi ser også et sjøslag i Atlanterhavet, som skal
symbolisere krigene mellom Spania og England.
Magistra Vitae tråkker ned på de to allegoriske figurene MORS (døden), i form av et skjelett,
og OBLIVIO (glemsel), i form av en sovende ung gutt. Historien overkommer med dette
både død og glemsel.
Magistra Vitae, eller Historien, holder verden opp fremfor det gode og det onde ryktet.
De to bevingede figurene som står oppe på plattformen representerer FAMA BONA til
venstre og FAMA MALA til høyre, det gode og det dårlige ryktet. Disse figurene skal minne
oss om at menneskenes dårlige og gode rykter blir husket for ettertiden gjennom Historien
(Magistra Vitae). Begge figurene har vinger. Vingene symboliserer den høye farten ryktene
sprer seg med. Fama Bona, lik Magistra Vitae, har en laurbærkrans, og står i en aura av lys.
Det er ører, øyne og tunger på hennes vinger, som symboliserer hennes årvåkenhet. Fama
Mala har flekker på sine klær, vinger og kropp, og symboliserer et dårlig rykte. Begge blåser i
blåseinstrumenter, som skal henvise til den oppmerksomhet ryktene får. Himmelen er lys og
klar bak Fama Bona, men tung og mørk bak Fama Mala.
To viktige hjelpere for Magistra Vitae er erfaringen og sannheten. Vi ser de allegoriske
figurene EXPERIENTIA og VERITAS, stå på hver sin side av Magistra Vitae. Til venstre
står Experientia, fremstilt som en gammel kvinne. Til høyre står Veritas, naken, med en
lyssirkel rundt hennes høyre hånd.
Magistra vitae står midt blant fire søyler som har fått navnene (fra venstre): TESTIS
TEMPORUM, NUNCIA VETUSTATIS, LUX VERITATIS og VITA MEMORIAE. Disse
begrepene er også hentet fra Ciceros De oratore. Alle søylene har dekorasjoner og skal på
Bokhistoriske foredrag s. 36