03.09.2013 Views

Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Cicero hevdet at Historien var livets læremester og sannhetens lys. Den klassiske<br />

historieforståelsen var sirkulær, og på denne måten kunne man lære av historien og gjøre<br />

kloke og gode valg. Raleigh uttaler seg slik om dette i innledningen <strong>til</strong> boken: "...it being the<br />

end and scope of all Historie, to teach by example of times past, such wisdome as may guide<br />

our desires and actions."<br />

Magistra Vitae, eller historien, er på bildet kledd i klassiske gevanter. Hennes hode er prydet<br />

med en laurbærkrans, opplyst bak med en glorie. Over hodet holder hun opp jordkloden, som<br />

viser jorden slik den var kjent da boken ble trykket i 1614. Kartet er en røff kopi av Theatrum<br />

orbis terrarum, utført av den nederlandske kartografen Abraham Ortelius (1527-1589).<br />

Ser man nærmere på kartet kan man spore alle steder som har hatt betydning i Raleighs liv.<br />

Man ser bl.a. elvene i Sør-Amerika han hadde vært og let etter gull, Dublin er avbildet med en<br />

kirke – og skal henviser <strong>til</strong> hans eiendommer i Irland. London er ikke avbildet, men det er<br />

kanskje Winchester vi ser lenger vest hvor han fikk sin dødsdom. Ellers ser vi også hendelser<br />

fra Bibelen, som Noas Ark helt i øst. Vi ser også et sjøslag i Atlanterhavet, som skal<br />

symbolisere krigene mellom Spania og England.<br />

Magistra Vitae tråkker ned på de to allegoriske figurene MORS (døden), i form av et skjelett,<br />

og OBLIVIO (glemsel), i form av en sovende ung gutt. Historien overkommer med dette<br />

både død og glemsel.<br />

Magistra Vitae, eller Historien, holder verden opp fremfor det gode og det onde ryktet.<br />

De to bevingede figurene som står oppe på plattformen representerer FAMA BONA <strong>til</strong><br />

venstre og FAMA MALA <strong>til</strong> høyre, det gode og det dårlige ryktet. Disse figurene skal minne<br />

oss om at menneskenes dårlige og gode rykter blir husket for ettertiden gjennom Historien<br />

(Magistra Vitae). Begge figurene har vinger. Vingene symboliserer den høye farten ryktene<br />

sprer seg med. Fama Bona, lik Magistra Vitae, har en laurbærkrans, og står i en aura av lys.<br />

Det er ører, øyne og tunger på hennes vinger, som symboliserer hennes årvåkenhet. Fama<br />

Mala har flekker på sine klær, vinger og kropp, og symboliserer et dårlig rykte. Begge blåser i<br />

blåseinstrumenter, som skal henvise <strong>til</strong> den oppmerksomhet ryktene får. Himmelen er lys og<br />

klar bak Fama Bona, men tung og mørk bak Fama Mala.<br />

To viktige hjelpere for Magistra Vitae er erfaringen og sannheten. Vi ser de allegoriske<br />

figurene EXPERIENTIA og VERITAS, stå på hver sin side av Magistra Vitae. Til venstre<br />

står Experientia, frems<strong>til</strong>t som en gammel kvinne. Til høyre står Veritas, naken, med en<br />

lyssirkel rundt hennes høyre hånd.<br />

Magistra vitae står midt blant fire søyler som har fått navnene (fra venstre): TESTIS<br />

TEMPORUM, NUNCIA VETUSTATIS, LUX VERITATIS og VITA MEMORIAE. Disse<br />

begrepene er også hentet fra Ciceros De oratore. Alle søylene har dekorasjoner og skal på<br />

<strong>Bokhistoriske</strong> <strong>foredrag</strong> s. 36

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!