Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

dateres til 1500-tallet. Av disse kjenner vi til og med navnet på et par av skriverne. Vi vet
f.eks. at ms. qv. 507 er skrevet av lagmannen i Stavanger, Martin Nilssøn, som trolig har
skrevet dette til bruk i eget arbeid, for ms. qv. 507 inneholder byloven redigert til bruk i
Stavanger, i tillegg til ulike retterbøter. I andre tilfeller vet vi hvem et håndskrift er skrevet til
bruk for, som f.eks. ms. fol. 230 som inneholder landsloven og retterbøter, og som ble skrevet
for Henrik Gyldenstjerne som var lensherre på Båhus festning i perioden 1576-1592.
Lovhåndskriftene fra 1500-t., likesom også lovhåndskriftene fra andre perioder, er
gode kilder til norsk språkhistorie. Når det gjelder 1500-tallsavskriftene så skriver Finn-Erik
Vinje i sin lisensiatavhandling Den norske landsloven i svensk målform fra 1967 at de dansknorske
lovoversettelsene fra 1500-t. er lite undersøkt, og at de fleste håndskriftene som er
bevart, har blitt liggende urørt av forskerhender. Selv om noen få undersøkelser av språket i
enkelte håndskrifter er utført i hovedoppgaver, er likevel ingen av hovedoppgavene trykt. Det
første store problemet som møter den som vil arbeide med lovspråket i Norge på 1500-t., er
ifølge Vinje nettopp dette at ingenting av dette materialet er utgitt i trykk, og at hele dette
verdifulle kildematerialet ligger vanskelig tilgjengelig for forskeren, fordi det store antallet
avskrifter finnes spredt i bibliotek i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, København,
Stockholm, Lund og Linköping.
Fra 1600-tallet har biblioteket, som nevnt, 5 lovhåndskrifter, og fra 1700-tallet rundt 18.
Sistnevnte avskrifter er til en viss grad utført av Arne Magnusson eller hans skrivere. Arne
Magnusson (1663-1730) var en lærd islandsk håndskriftsamler som ble professor ved
Universitetet i København. Mange av Arne Magnussons skrivere var islendinger, og både ved
Nasjonalbiblioteket og andre institusjoner finner vi ofte islandske språkmerker i avskrifter av
gammelnorske lover, som viser at skriveren var islending. Ett eksempel på dette kan være ms.
fol. 30 a der islendingen Jón Marteinsson har skrevet om saker som skal verges med ed, eller
også ms. qv. 309 som kan være skrevet av Odd Jónsson, også han islending, og som har
skrevet av Frostatings kristenrett. En rask undersøkelse av avskriftene av Nyere Gulatings
kristenrett I, ms. fol. 87b hefte 7 og 14, viser òg tydelige språklige tegn på at de er skrevet av
islendinger.
Ifølge norrønfilologen Jon Gunnar Jørgensen er det en kjent sak at danske forskere
benyttet seg av islandske studenter i København til hjelp med avskrift, ekserpering (de skrev
utdrag av tekster), oversettelse og konsultasjon. Disse engasjementene var ikke formalisert, og
det kan derfor være mer tilfeldig om de lar seg dokumentere, men flere er kjent. Det var på
Bokhistoriske foredrag s. 44