Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

Danmark. Også ut fra språklige kriterier kan denne kronologiske avgrensing forsvares.
Gammelnorsk periode i språklig henseende regnes ofte som perioden frem til 1370.
Gammelnorske lover og deres gyldighetstid
Gammelnorske lover faller i to hovedtyper, de verdslige og de kirkerettslige. De verdslige
lovene regulerer den ikke-kirkelige verden, eller med andre ord, de verdslige lovene regulerer
de jordiske materielle forhold. De kirkerettslige lovene kalles kristenretter. Kristenrettene
gjaldt for kirken, kirkens menn og vanlige folks religiøse liv. Kristenretten stod vanligvis
skrevet foran den verdslige loven i lovhåndskriftene.
Landsloven
I middelalderen var Norge delt inn i de fire lagdømmene Borgarting, Eidsivating, Gulating og
Frostating lagdømmer. Inntil kong Magnus lagabøters regjeringstid (1263-1280) hadde hvert
av lagdømmene sine egne lover. De verdslige lovene for de fire lagdømmene ble erstattet av
kong Magnus lagabøters landslov i 1274, da hele Norge for første gang fikk en felles verdslig
lov. Kong Magnus´ verdslige lov ble vedtatt på de fire landskapstingene, og de fire
redaksjonene har fått navn etter hvert sitt lagdømme. Selv om kong Magnus´ landslov er gitt i
fire redaksjoner, én for hvert lagdømme, var det i utgangspunktet kun to innholdsforskjeller i
de ulike redaksjonene. Den ene forskjellen er navnet på det lagdømmet loven skulle gjelde
for, og den andre forskjellen er antallet sendemenn til tinget, som varierte mellom de enkelte
lagdømmene.
Kong Magnus lagabøters landslov fra 1274 var den viktigste norske verdslige
rettskilden frem til begynnelsen av 1600-t. Men landsloven var aldri blitt utgitt på trykk. Den
forelå kun i delvis uoverensstemmende avskrifter, og i tillegg var det, som det heter i fortalen
til Christian 4s (konge av Danmark og Norge 1588-1648) lovbog av 1604, kun "gantske faa
folck vdi Norge" som kunne forstå det gamle norske språket. I 1602 nedsatte kong Christian 4
en kommisjon til å revidere kong Magnus lagabøters landslov, en revisjon som også tok
hensyn til senere retterbøter og forordninger. Denne nye lovboken ble gjeldende rett i Norge
frem til 1687, og atskillige bestemmelser fra den gikk senere over i Christian 5s Norske Lov.
Kristenrettene
Når det gjelder kristenrettene, så finnes det eldre og yngre, eller såkalte nyere, kristenretter.
Svært skjematisk sett kan en si at de eldre kristenrettene er de som ble til før 1250, og de
nyere kristenrettene er de som ble til etter 1250. Eksempler på kristenretts-bestemmelser for
kirkens menn kan være den sølibatsloven som ble gjort gjeldende i den norske kirke under
Bokhistoriske foredrag s. 40