Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

Kjos gård i Vågsbygd, Kristiansand kom i familiens eie ved konsul Daniel Isaachsen. Han tok
borgerbrev i Kristiansand i 1765, og kjøpte i 1783-84 gården Kjos. Han drev kranverft på
Andøen og bygget skip der. Han skal ha vært influert av fysiokratenes teorier om landbrukets
velsignelse og ellers fått en allsidig utdannelse ved reiser i flere europeiske land. På Kjos
ønsket han å skape et mønsterbruk, i pakt med tendensene ute i Europa og i Danmark.
(Holberg)
Boksamlingen på Kjos ble kjøpt inn av konsul Daniel Isaachsens sønn, Isaach Isaachsen. Han
var født i 1774 (d. 1828) og utdannet seg i Paris i revolusjonstiden. Han ble så begeistret for
revolusjonen at han meldte seg inn i den nystartede jacobinerklubb. Å dømme efter hans
boksamling, hvis rester fremdeles befinner seg på Kjos, må han ha fulgt godt med i tidens
ideologiske strømninger. Om biblioteket som befinner seg der er et helt bibliotek, eller om det
er delt, vites ikke. Men hans oldebarn, Hanna Isaachsen skrev en del artikler i Urd i 1927 om
’Kultur og romantikk paa Sørlandet i slutten av 18. og begyndelsen av 19. aarh.’. Der skriver
hun bl. a. ’Han hadde faat en udmerket utdannelse, det viser blant andet den levning av hans
boksamling som endnu findes paa Kjos’. Dette kan tyde på at boksamlingen til Daniel
Isaachsen ble fordelt på flere hender, hvorav Isaach Isaachsen, både på oppdrag fra faren, og
også ved egen interesse har beholdt samlet informasjon om gårdsdrift, landbruk, historie m.m.
Ifølge nålevende generasjon har boksamlingen ikke blitt delt videre i det tyvende århundre.
Visuelt er det en morsom samling fordi bokhyllen så åpenbart er laget til boksamlingen.
Isaach Isaachsen må også ha hatt enten god smak eller god nok økonomi til å få bøkene
nydelig bundet inn, antageligvis i Frankrike.
Med sine 240 bind og 87 titler er det ikke noen stor samling. På den andre siden er det jo litt
av et særsyn i Norge å møte en boksamling med trykkeår i hovedsak fra tiden mellom 1740
og 1814. Den gir et inntrykk av i store trekk å være kjøpt inn under ett – og gjenspeiler
datidens oppfatning av hva en dannet mann måtte ha i sitt bibliotek for å kunne forene
praktisk virke med landlivets gleder. Fransk, engelsk og tysk er representert i samlingen, men
hovedtyngden er på fransk. Bare to bøker er på engelsk. 13 titler er innen naturvitenskap, 8
om landbruk og 9 om medisin. Filosofi og jus/merkantile fag er også representert, noe som
ikke var uvanlig for forretningsmenn og skipsbyggere på den tiden. At Buffon (Georg Louis
Leclerc Buffon) er godt representert viser bare at man fulgte med i tidens interesse for
naturvitenskapene. Voltaire forefinnes både med romaner, drama og essaystikk, men ikke
Rousseau. Kanskje deler av skjønnlitteraturen er fordelt ved arv til andre eller ble Voltaire
bare betraktet som filosof? Peder Claussøns oversettelse av Snorre fra 1633 er både eldste
bok, og muligens den mest verdifulle, men den faller på en måte utenfor selve samlingen.
Selv om samlingen bare inneholder to engelske titler, forteller Hanna Isaachsen om at ’han
forhørte seg i England’ om diverse titler på engelske naturvitenskapelige verk. Det kan tyde
på at Isaach Isaachsen, i tillegg til å ha kjøpt opp et fransk bibliotek, også fulgte med og
bestilte bøker fra utenlandske kilder. Muligens fikk han dem fraktet hjem på egne skuter.
Samlingen på Kjos er lærd, lest og dekorativ.
Begge disse to små boksamlingene bærer preg av familiens virksomhet - h.h.v. jus/skogbruk
og handel og av opplysningstid. En forskjell er at mens samlingen på Kaupanger bærer preg
av en ’organisk’ vekst, her er bøkene lagt til samlingen en efter en, er Kjos-samlingen
Bokhistoriske foredrag s. 20