Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

militærmateriell til begge parter - til tross for at det dreide seg om et opprør mot en lovlig
valgt regjering. Krigen ble raskt internasjonalisert. Tyskland og Italia ga opprørerne, som ble
ledet av general Franco, massiv støtte, med fly tanks tunge våpen og soldater. Sovjet var det
enste land som direkte støttet republikken med våpen og utstyr, samt Kominterns nye
skapning – de internasjonale brigadene – rundt 35.000 unge menn fra mange deler av verden,
de fleste kommunister. Bakteppet var 30-årenes politiske konfrontasjoner, Hitler og
Mussolinis fremmarsj. Sovjetkommunismen i Stalins jerngrep, og europeiske demokratier
som vaklet under konfrontasjonene mellom høyre- og venstresiden. Spania ble for mange det
sted hvor det endelige oppgjøret skulle stå.
Borgerkrigens litteratur er enorm. Neppe like meget som verdenskrigene, men imponerende
når man tenker på at det strengt tatt var et oppgjør i Europas periferi, mellom to av Europas
dårligste armeer. Rundt 30000 bøker og skrifter er utgitt så langt. I tillegg kommer uttallige
flygeblad og periodika. Erindringslitteraturen fra frivillige og ulike politiske grupperinger på
venstresiden er enorm. Det er mange som hadde behov for å bortforklare nederlaget: moderate
republikanere, venstreradikale republikanere, moderate sosialdemokrater, revolusjonære
sosialister, stalinister, anarkister, trotskister og syndikalister – alle har de skrevet. Seierherrene
skrev sin historie i 42 bind – Korstogets historie, kalte de det.
Den omfattende historieskrivningen kan på sin side dels inn i flere ulike kategorier, hvorav de
mest sentrale er: Franco-tilhengernes forsøk på å legitimere regimet, venstresosialistenes og
anarkistene som legger skylden på kommunistene, mens kommunistiske skribenter gir
anarkister og trotskister skylden, den angelsaksiske som anses som den mest nøytrale osv.
Den nye generasjonen av spanske historikere er også splittet – her er både revisjonister – som
gir venstresiden skylden for borgerkrigen, de sterkt Franco-fiendtlige og midt i mellom de
mer objektive. Alt dette viser at følelsene og engasjement fortsatt er sterkt og levende. Slikt
blir det bøker av – mange bøker!
Krigen skapte en stor skjønnlitterær produksjon. Mest kjent er utvilsomt Hemingways ”For
whom the bells toll” som også ble en berømt film med Ingrid Bergman. Andre berømte
romaner er Andre Malraux’s ”Håpet”. Forfatteren deltok selv som flyger på republikkens
side, George Orwell deltok i den trotskistiske POUM militsen og skrev ”Hyllest til
Catalonia” som er blitt en kultbok. Bertolt Brecht skrev skuespillet ”Señora Carrars gevær”.
Det store flertall av forfatterne er naturlig nok spanske, men den ”store” spanske
borgerkrigsromanen mangler fortsatt. Det foreligger også et stort antall diktsamlinger, og
krigen hadde sin dikter her, Rafael Alberti.
Bokhistoriske foredrag s. 50