Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

) Utseende, utgivelse og sensur
Første utgave kom ut i mars 1614 – uten tittelside eller henvisning til forfatter. Det fikk ikke
Raleigh tillatelse til. Forleggeren var Walter Burre, og trykkeren var William Jaggard – den
samme som senere skulle trykke den første folioutgave av Shakespeares skuespill.
Salget gikk bra, inntil en mistenksom kong James satte en stopper for det hele i januar 1615,
og sensurerte boken. Men da var nesten hele opplaget utsolgt.
Da Raleigh ble midlertidig løslatt i 1616, ble det resterende opplaget igjen lagt ut for salg, og i
1617 kom to nye utgaver. Denne gang med Raleighs navn på tittelsiden, samt hans portrett
(som vi ser her).
I boken finnes det ved siden av frontispisen et dikt som forklarer bildet, samt Raleighs
historiefilosofi. Dette diktet er i boken usignert, men vi vet det er en sonette skrevet av
forfatteren Ben Jonson. Jeg får dessverre ikke tid til å snakke spesielt om denne sonetten her.
c) Litt om boken innhold
The History of the World handler altså om verdens historie, men Raleigh kom aldri lenger enn
til romernes erobring av Makedonia i år 146 f. kr. Jeg skal ikke gå nærmere inn på selve
innholdet i boken, men før vi ser på frontispisen, må vi se litt på hva Raleigh sier i
innledningen til verket, der han også redegjør for sin historiefilosofi.
I innledingen til boken hevder Raleigh at det finnes to viktige grunner til å studere historie.
For det første er det gjennom å lese om fortiden man kan få innsikt i og lære om Guds
tilstedeværelse i menneskenes liv, og særlig Guds dom over herskere og mennesker med
makt. Makt har den egenskap at den skaper ambisjoner om mer makt, som igjen leder til
tyranni og korrupsjon. Ingen monark står over Guds lov, eller kan unnslippe Guds dom.
Historie er fortellingen om Guds vilje med menneskene på jorden og Guds inngripen i deres
liv. Dette er et syn som har sine røtter i middelalderens historiografi.
Raleighs moralske budskap er at dårlige gjerninger faller tilbake på gjerningsmannen. Det kan
historien bevitne. Boken er full av eksempler på individer og hele nasjoner som reiser seg i
sitt maktvelde, men som misbruker den, og som siden faller.
I innledningen ramser Raleigh opp alle de engelske kongene fra den normanniske hertug
William I Erobreren opp til sin egen samtid, og forteller om deres feil og dårlige handlinger,
og hvordan Gud til slutt straffet dem.
Kong James tok dette som en indirekte kritikk av sin egen kongsgjerning, og bestemte derfor
at boken skulle sensureres.
Bokhistoriske foredrag s. 32