Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

Gjennom tidene var det således nødvendig å få skrevet av både landsloven og kristenrettene
slik at lagmennene kunne ha rettsgyldige lovbøker å dømme etter.
Nasjonalbibliotekets håndskrifter av gammelnorske lover
Når det gjelder Nasjonalbibliotekets håndskrifter av gammelnorske lover finner jeg at den
kronologiske spredningen av lovhåndskriftene ved biblioteket er representativ for den
kronologiske spredning av overleverte lovhåndskrifter generelt i den forstand at
hovedtyngden av avskriftene kan dateres til 1500-, 1600- og 1700-tallet. Det er stor variasjon
i Nasjonalbibliotekets antall håndskrifter fra de ulike århundrer. Fra 1300-tallet har biblioteket
to håndskrifter, og det samme gjelder fra 1400-tallet. Fra 1500-tallet er det ca. 25 håndskrifter,
fra 1600-tallet ca. 5, fra 1700-tallet ca. 18 og fra 1800-tallet ca. 30. Grunnen til at jeg ikke
oppgir antallet nøyaktig, men sier ca., er at et fåtall håndskrifter dateres til f.eks. "slutten av
1500-t., begynnelsen av 1600-tallet", og det kan da være vanskelig å bestemme til hvilket av
århundrene håndskriftet skal dateres.
Nasjonalbibliotekets samling av lovhåndskrifter er blitt til ved hjelp av gaver,
donasjoner og innkjøp. Proveniensen, eller herkomsten, er ikke alltid like godt dokumentert,
og det har i mange tilfeller vist seg vanskelig å dokumentere hvordan lovhåndskriftene er
kommet til biblioteket.
Rundt 40 av Nasjonalbibliotekets håndskrifter overleverer landsloven helt eller delvis.
Rundt halvparten av alle lovhåndskriftene ved biblioteket overleverer altså landsloven. Alle
de ulike redaksjonene er representert i samlingen, i tillegg til at det finnes avskrifter der
lagdømmet ikke er spesifisert.
Fra perioden 1300-1350 er det totalt overlevert 34 håndskrifter og 24 fragmenter av
Landsloven, hvorav Nasjonalbiblioteket altså har to håndskrifter, nemlig ms. qv. 1 og ms. qv.
317.
Om jeg skulle trekke frem ett av disse to gammelnorske lovhåndskriftene ved
biblioteket fra denne perioden, måtte det bli samlehåndskriftet ms. qv. 317, som er en lovbok
som var bestemt til bruk på Opplandene. Etter norrønfilologen Eyvind Fjeld Halvorsens
mening har håndskriftet hatt tilknytning til bispesetet på Hamar, og det er trolig skrevet der.
Fjeld Halvorsen understreker at dette likevel ikke behøver bety at skriverne er opplendinger.
Håndskriftet var bundet inn sammen med to svenske håndskrifter før det kom til
Universitetsbiblioteket i Christiania. Eier av dette håndskriftet var professor juris. Carl
Schildener i Greifswalde, som ca. 1835 solgte det til kammerherre Bernhard Rosenblad, som
oppløste håndskriftet. Den delen som inneholdt de to svenske håndskriftene solgte Rosenblad
Bokhistoriske foredrag s. 42