Bokhistoriske foredrag. Festskrift til Jan Erik Røed

Katalogen er ordnet efter sprog. Den viser at Knudtzon, som Aall, interesserte seg for norrønt
eller for å etablere vår nasjonale arv. 5 Samlingen har et stort innslag av utlendingers reiser i
Norge. Knudtzon har fulgt godt med i tidens åndsretninger, både når det gjaldt våre forsøk på
å gjenskape en nasjonal identitet og når det gjaldt aktuelle spørsmål i tiden, så som Malthus
teorier om overbefolkning. Han har de nordiske skjønnlitterære forfattere man kan forvente
(Ingemann, Baggesen, Heiberg, Oehlenschläger, Bellman og Tegner). Katalogen inneholder
dessuten 6 ½ side med tyske verk, 8 sider med franske og 12 sider med bøker på engelsk, i
tillegg til bøker på italiensk, spansk, hollandsk og de klassiske sprog. Knudtzon har, til
forskjell fra Bulls liste over forfattere fra tidlig 1700-talls-samlinger, lite teologi. Dette kan
muligens tilskrives at Knudtzon var kjøbmann, muligens at hans samling reflekterer en ny tid.
Av engelske ’ideologer’ mangler Hobbes, mens Hume og Adam Smith finnes. Knudtzons
bibliotek inneholder også en god del av de reisebeskrivelser som ethvert rikt 1700-talls
bibliotek ville ha, kostbare verker med kobberstikk som illustrerte merkverdige ting i fjerne
land. Hans samling er for den interesserte leser eller for den bokdannede mann med interesse
for sitt lands historie og for hva som rørte seg i samtiden.
Endringer fra 1700-tallet til 1800-tallet
En mulig innfallsvinkel til å vurdere endring fra tidlig 1700-talls samlinger (Bulls artikkel) til
de samlinger jeg nå har omtalt, fra sent på 1700-tallet til midt på 1800-tallet er å se på hvilke
bøker som IKKE finnes i ’mine samlinger’. Eller snarere: hvilke fagfelt er redusert og hvilke
har ekspandert.
De store private boksamlinger på 1700-tallet bærer selvsagt preg av at dette århundre var
naturvitenskapens århundre. Det var også perioden hvor man kunne være polyhistor – hvor
det dannede menneske interesserte seg for alt og kunne litt om mye. Dette var de store
encyclopaediers tid, og også i Norge fantes noen eksemplarer av den store encyclopaedi
anskaffet i den tiden den utkom, selvom akkurat dette verk ikke fantes hverken hos Aall eller
hos Knudtzon.
Teologi inntok en fremtredende rolle i nesten alle bibliotek på 1700-tallet. I tillegg til bibler
finnes kommentarer til Bibelen, prekensamlinger og salmebøker. Samtidig resulterte
pietistiske strømninger i Danmark-Norge bl. a. i en flom av religiøs litteratur. Denne litteratur
preget mange boksamlinger fra den tiden, og den ble med som en del av bagasjen inn i det
neste århundre. I Norge fikk vi Hauge-bevegelsen, som på mange måter ble en boklig eller
skriftlig bevegelse. Historikeren Berge Furre har gitt et estimat på opplag av bøker av H. N.
Hauge inntil 1824: 120 000 eks. 6 Det vil gjøre ham til en av de store forfattere i Norge før
1850. Det er symptomatisk at Hauge ikke fantes hverken hos Knagenhjelm eller på Kjos.
Aalls katalog har H. N. Hauges Reiser og Hændelser, og for alt jeg vet kan noen av Hauges
skrifter være gruppert i katalogen under ’En gruppe religiøse traktater’. Knudtzons samling
inneholder svært få bøker om teologi. Man vil nok finne mer Hauge i små boksamlinger enn i
de lærdes samling.
5
Katalogen har vel 40 titler på islandsk og norsk, inkl. Rask, men uten de grunnleggende tekster som vel
trengtes til selvstendig studium.
6
Opplysningene er hentet fra s. 44 i Arne Apelseths artikkel:’Folkeleg lesing og boksamling. Tekst-orientering
og tekstorganisering 1750 – 1800’, i Norsk tidsskrift for bibliotekforskning, no. 14, 2000, ss. 38 – 77.Han viser til
to kilder for opplag av H. N. Hauges arbeider, Nils Gilje som har beregnet opplaget til vel 250 000 før 1850 og
til Berge Furres.
Bokhistoriske foredrag s. 22