Last ned 2/2012 - Kirurgen.no
Last ned 2/2012 - Kirurgen.no
Last ned 2/2012 - Kirurgen.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
som har fått gjen<strong>no</strong>mslag: ”Edge-to-edge”<br />
teknikken.<br />
”Edge-to-edge”, seilreparasjon<br />
Ved denne teknikken sutureres fremre og<br />
bakre mitralseil sammen med ett sting,<br />
fortrinnsvis i midtre område av klaffen.<br />
Teknikken bygger på professor Alfieris åpne<br />
operasjon som han startet med i begynnelsen<br />
av 1990 tallet (19). Det ble så utviklet<br />
et klips som settes inn via femoralvenen<br />
og klipser sammen de to seilene (3).<br />
Man kan også sette inn flere klips hvis det<br />
lekker etter det/de første. Faren er at det<br />
blir en mitral-ste<strong>no</strong>se i stedet. Indikasjon<br />
var initialt degenerativ mitral-klaffelidelse,<br />
men er etter hvert blitt mer brukt for funksjonell<br />
mitral-klaffesykdom og hjertesvikt (20).<br />
Tema<br />
En grundig ekkokardigrafisk undersøkelse<br />
er nødvendig for å kartlegge om det anatomisk<br />
er mulig å utføre prosedyren og om<br />
den vil kunne være nyttig for pasienten.<br />
Denne metoden guides hovedsakelig av<br />
transøsofagus ekko og minimalt med røntgen<br />
gjen<strong>no</strong>mlysning. Pasienten må derfor<br />
være i generell narkose. Her er samspillet<br />
mellom operatører og ekkokardiologen<br />
under prosedyren ekstremt viktig. Man går<br />
inn gjen<strong>no</strong>m femoralvenen fortrinnsvis på<br />
høyre side og utfører transseptal punksjon<br />
for å sette inn styringshylsen for Mitra-<br />
Clip systemet. Dette utføres under nøye<br />
ekkoveiledning og <strong>no</strong>e gjen<strong>no</strong>mlysning.<br />
Gjen<strong>no</strong>m denne hylsen settes så klipsleveringssystemet,<br />
og ved nøye ekkoguiding<br />
kan man orientere MitraClipen på plass ved<br />
å dreie på flere håndtak på leveringssystemet<br />
(Fig 7-8).<br />
Den første MitraClip ble satt inn i 2003 i Venezuela<br />
(3), en må<strong>ned</strong> senere ble den første<br />
MitraClip implantert i USA. Her ble det startet<br />
en gjen<strong>no</strong>mførbarhetsstudie, EVEREST<br />
(Endovascular Valve Edge-to-Edge REpair<br />
Study), som er ryggraden i grunnlaget for<br />
behandlingen. Denne ble siden utvidet til<br />
en studie for høyrisikopasienter (21,22).<br />
På verdens basis er det satt inn over 5000<br />
MitraClips. I Norge startet Rikshospitalet<br />
opp i oktober 2011 og Haukeland Universitetssykehus<br />
i mars <strong>2012</strong>. Til nå har 15-20<br />
pasienter i Norge fått denne behandlingen.<br />
Kostnadene og DRG refusjon er omtrent<br />
som for transkateter aortaklaffer. Også her<br />
vil det være interessant å se på totalkostnadene<br />
for å se om behandlingen likevel er<br />
samfunnsøko<strong>no</strong>misk.<br />
Kordae<br />
Klaffeseil prolaps kan repareres ved å sette<br />
inn nye korda av goretex. Dette benyttes<br />
ved åpen operasjon og man arbeider også<br />
for å gjøre dette via kateter. Foreløpig er det<br />
ikke <strong>no</strong>en metode på markedet som har gitt<br />
gode resultater.<br />
Figur 7. MitraClip systemet. A) MitraClip med ”stearable guide” og ”clip delivery system” på holdestativet.<br />
Alt unntatt holdestativet er engangs utstyr. B) MitraClip på leveringssystemet.<br />
Figur 8. MitraClip prosedyre. A) Mitralklaff med sentral lekkasje.<br />
B) MitraClip introduksjonshylse med klips leveringssystem ført inn via femoral venen og transseptalt inn i venstre atrium.<br />
C) MitraClip leverings systemet er ført <strong>ned</strong> gjen<strong>no</strong>m mitalklaffen under nøye ekkoguiding.<br />
D) MitraClip har fått feste på begge seilene, man tester restlekkasje og gradient med transøsofagus ekko.<br />
E) MitraClip leveringssystemet er løsnet fra klipen.<br />
F, G og H) MitraClip på plass.<br />
Gjengitt med tillatelse fra Abbott.<br />
Annulus ringplastikk<br />
A) Indirekte ringplastikk utføres ved at man<br />
setter en ring inn i koronar sinus. Denne<br />
metoden har gitt dårlige resultater, da det<br />
ikke blir en anatomisk korrekt løsning.<br />
B) Direkte annuloplastikk. Her setter man<br />
inn en ring i mital annulus lik man gjør det<br />
ved den kirurgiske metoden. Problemet<br />
her har vært å finne en måte å feste ringen<br />
på. Det er laget et konsept der man skrur<br />
inn små skurer i ringen som fester den til<br />
annulus, problemet er at man ikke har god<br />
<strong>no</strong>k visualisering av prosessen.<br />
Klaff<br />
Foreløpig er det ikke <strong>no</strong>en kateterklaff for<br />
direkte innsetting i mitralklaffen, men det er<br />
flere under utvikling, og det vil <strong>no</strong>k komme<br />
i løpet av det neste året. Utfordringen er å<br />
få feste for en ekspanderbar klaff i mitralringen<br />
hvor det ikke er kalk til stede for<br />
dette. Man kan dermed ikke benytte seg av<br />
radiære krefter for feste slik som i aortaposisjon.<br />
Det er satt inn kateterklaff i mitralposisjon,<br />
men det har da vært en biologisk<br />
klaff eller annuloplastikk ring fra tidligere<br />
operasjoner.<br />
<strong>Kirurgen</strong> nr. 2, <strong>2012</strong><br />
89
Change language