Last ned 2/2012 - Kirurgen.no

More documents

Recommendations

Info

Evaluering av mikrosirkulasjon ved lappekirurgi med termografi Tema Louis de Weerd 1 , Sven Weum 2,3 og James B. Mercer 2,3 louis.deweerd@unn.no 1 Avdeling for ortopedi og plastikkirurgi, UNN 2 Radiologisk avdeling, UNN 3 Kardiovaskulær forskningsgruppe, Institutt for medisinsk biologi, UiT Mennesket holder en konstant kroppstemperatur til tross for skiftende temperatur i omgivelsene. Dette er mulig fordi det er en fin balanse mellom varmeproduksjon og varmetap. Varmeproduksjon skjer ved metabolisme og muskelkontraksjon. Den produserte varmen transporteres videre gjennom kroppen via blodsirkulasjonen. Kroppens temperaturregulering, som holder kjernetemperaturen relativt konstant, er en komplisert prosess, og huden spiller en viktig rolle i denne reguleringen. Mer enn 30 % av kroppens temperaturfølsomme reseptorer finnes i huden. Varmetap til omgivelsene skjer gjennom konduksjon, konveksjon, fordampning og varmestråling (figur 1)[1]. Under stabil omgivelsestemperatur mellom 18 og 25 grader Celsius er den viktigste mekanismen av disse varmestråling fra huden til omgivelsene. Slik varmestråling skjer i form av infrarød stråling[2,3] som er den del av det elektromagnetiske spekteret og har bølgelengde fra 1 millimeter til 750 nanometer, det vil si området mellom mikrobølger og synlig lys. Selv om infrarød stråling er usynlig for øyet, kjennes strålingen som varme. Medisinsk infrarød termografi Hudtemperatur har lenge vært brukt som en indikator for mulig patologi. Det er en definert sammenheng mellom hudtemperaturen og infrarød stråling fra hudens overflate. Studier har også vist at det hos mennesker er god korrelasjon mellom hudens temperatur og grad av perfusjon[4,5,6]. Måling av hudtemperatur kan derfor gi oss nyttig informasjon om hudens perfusjon. Den infrarøde strålingen fra hudoverflaten kan registreres med et varmekamera. Ved medisinsk infrarød termografi brukes et slikt kamera til å lage bilder der ulike farger representerer ulike temperaturer på hudoverflaten. Moderne varmekameraer er svært nøyaktige og kan måle hudens 112 Kirurgen nr. 2, 2012 Figur 1: For å opprettholde konstant kroppstemperatur er det en fin balanse mellom varmeproduksjon og varmetap. Figur 2: Perforatorer passerer gjennom muskelen på vei til det subdermale pleksus og gir varmepunkter som er synlige på termografi.
temperatur og visualisere temperaturforskjeller på mindre enn 0.1 grader Celsius. Med dagens digitale varmekameraer kan bildene analyseres og bearbeides på en vanlig bærbar datamaskin. Medisinsk infrarød termografi brukes i dag innenfor mange spesialiteter som for eksempel nevrologi, revmatologi, onkologi, hjerte- karkirurgi, ortopedi og plastikkirurgi[1,3]. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har termografi vært brukt ved plastikkirurgisk avdeling i mer enn ti år, og røntgenavdelingen etablerte for fem år siden et eget laboratorium for medisinsk termografi. Ved dynamisk infrarød termografi (DIRT) utsettes området som skal undersøkes for en varm eller kald termisk belastning, for eksempel ved at man blåser luft over området med en elektrisk vifte. Varmekameraet registrerer så forandringene i hudtemperatur som oppstår av selve nedkjølingen og gjenoppvarmingen etterpå. Noen hudområder varmes raskere opp enn omgivelsene. Slike varmepunkter samsvarer med hvor det kommer blodkar fra dypet, såkalte perforatorer, som har forbindelse med det subdermale pleksus (figur 2). Slik kan varmekameraet brukes til å lokalisere perforatorer under huden, for eksempel i forbindelse med brystrekonstruksjon. Figur 3: Ved DIEP brystrekonstruksjon flyttes hud og fett fra magen til brystveggen hvor blodforsyningen blir gjenopprettet. Tema Brystrekonstruksjon med fri DIEP-lapp Ved brystrekonstruksjon med fri DIEP-lapp brukes hud og fettvev fra abdomen til å rekonstruere et nytt bryst (figur 3). Det nye brystet får sin blodforsyning via en såkalt perforator (figur 4). Denne består av en liten arterie og en eller to vener som har utgangspunkt fra arteria og vena epigastrica inferior profunda. Når lappen flyttes til brystveggen kobles disse karene til arteria og vena mammaria interna. Ved disse inngrepene bruker vi i dag termografi både pre-, per- og postoperativt. Preoperativ DIRT I planleggingen av en DIEP-lapp er det viktig å finne en god perforator som skal forsyne lappen etter rekonstruksjon av brystet. Siden 2006 har det blitt svært vanlig å bruke CT-angiografi for å få oversikt over de ulike perforatorene i bukveggen. Ulemper med CT er den høye dosen røntgenstråler og at man må bruke intravenøs kontrast. I de siste ti årene har vi derfor ved UNN brukt DIRT under planleggingen av slike operasjoner. Teknikken ble beskrevet så tidlig som i 1993 av Itoh og Arai[7]. Etter nedkjøling ses tydelige varmepunkter på huden der sirkulasjonen kommer tilbake. Vår forskning har vist at de punktene som kommer raskest til syne og varmer opp de største hudområdene ligger over perforatorer som også egner seg til å forsyne en Figur 4: DIEP-lappen er basert på en perforator som kommer fra arteria og vena epigastrica inferior profunda. Figur 5: Preoperativt markeres punkter med arteriell Dopplerlyd på huden. Ved DIRT kommer de kraftigste varmepunktene til syne over store perforatorer som her markeres med kryss og samsvarer med arteriell Dopplerlyd. Kirurgen nr. 2, 2012 113
Page 1 and 2: Til medlemmer av norsk kirurgisk fo
Page 3 and 4: innhold redaksjon: Hans Skari (reda
Page 5 and 6: Utdannelse og etterutdannelse Olaug
Page 7 and 8: TEMA Teknologisk utvikling innen ki
Page 9 and 10: Kateterbasert hjerteklaffbehandling
Page 11 and 12: Tema Figur 4. Edwards SAPIEN system
Page 13 and 14: som har fått gjennomslag: ”Edge-
Page 15 and 16: Tema Figur 10. Prosedyre klaff-i-ri
Page 17 and 18: sTandard medical TherapY* Tema 20%
Page 19 and 20: i Norge hvor prosedyrekrav nå godk
Page 21 and 22: Combine Intraoperative assessment m
Page 23 and 24: Tema Figur 2: Generisk arbeidsflyt
Page 25 and 26: Figur 5: Kliniske applikasjoner. A)
Page 27 and 28: Tema Figur 2. Bildet viser et eksem
Page 29 and 30: Tema Figur 2: Left Ventricular Assi
Page 31 and 32: 13th Nordic Postgraduate Course in
Page 33 and 34: Tema Figur 3: Operasjonstilgang ved
Page 35: ethvert inngrep med en-port teknikk
Page 39 and 40: Stenting av colonileus - siste ord
Page 41 and 42: Nyeste modell Etter 7 år med DaVin
Page 43 and 44: Tema Figur 3: Ultralydbilder av lev
Page 45 and 46: Discover Your 3D Vision KARL STORZ
Page 47 and 48: Tredimensionell laparoscopi - beskr
Page 49 and 50: NÅ PÅ BLÅ RESEPT! Refusjonsberet
Page 51 and 52: Norsk karkirurgisk forenings vinter
Page 53 and 54: Tilgjengelig nå! Victrelis er indi
Page 55 and 56: NTLF-Nytt | 2012 | Årgang 19 | Nr.
Page 57 and 58: Svar på konkurransen i NTLF nytt n
Page 59 and 60: Trening og opplæring i single-port
Page 61 and 62: Nye Uracyst ® - Konsentrert løsni
Page 63 and 64: kommersielt tilgjengelige systemer
Page 65 and 66: focused ultrasound ablation of live
Page 67 and 68: Gjenbruk av digital laparoskopisk v
Page 69 and 70: Program Thorako-laparoskopisk kirur
Page 71 and 72: Høstmøtet 2012 Velkommen til det

Last ned 2/2012 - Kirurgen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?