Last ned 2/2012 - Kirurgen.no

More documents

Recommendations

Info

Tema være grunnlag for avvik fra denne i den gitte situasjon. Det er mange kilder som gjør at den praktiske nøyaktigheten på operasjonsstuen kan bli endret. Dette kan være unøyaktighet i selve posisjoneringssystemet, unøyaktig registrering mellom pasient og bilder og mellom ulike bilder eller endring og bevegelse av organer som gjør at kartet ikke lenger stemmer med anatomien (terrenget). Ved bruk av preoperative bilder for planlegging og bildeveiledet behandling, vil evt. unøyaktigheter underveis i operasjonen i stor grad være knyttet til behov for oppdatering av bildeinformasjonen. Bruk av intraoperativ avbildning vil derfor bidra til mer nøyaktig bildeveiledet behandling. I de senere år har 3D-ultralyd blitt mer benyttet til å oppdatere kartet for navigasjon. Dette betyr at man kan navigere instrumenter inn i hjernen med millimeters nøyaktighet [10]. Figur 4: Ulike display-teknikker brukt i forbindelse med bildeveiledet kirurgisk navigasjon. A) Pekerstyrt ortogonal slicing (høyre kolonne) og volum rendering av hode. B) Ultralydstyrt oblique anyplane slicing (høyre kolonne) og overflate rendering av kar-treet i hodet. Real-time 2D ultralyd er vist i øvre høyre hjørne. Har man 3D-volumer kan man også vise frem bilder i 3D for å få mer oversikt (volum og overflate visualisering, fig 4). Kombinering av informasjon fra ulike billedemodaliteter, såkalt multimodal avbildning, er også blitt mer vanlig. Ved å integrere informasjon fra kamera, endoskoper og mikroskoper med radiologisk bildeinformasjon kan man ved hjelp av augmented reality-teknologi utvikle løsninger som visualiserer hva som ligger under overflaten av organene projisert ned på pasienten [5]. Bruk av navigasjonsteknologi krever kunnskap og kompetanse Navigasjonsteknologi gjør pasientbehandlingen sikrere og mer skånsom. Innføring av minimal-invasive teknikker forkorter også liggetiden. Samtidig vet vi at feil bruk av medisinsk-teknisk utstyr er en utfordring. Tilstrekkelig kompetanse og opplæring som sikrer riktig bruk av utstyr er nødvendig for bedret kostnad/nytte for pasienten. Nøyaktigheten til et navigasjonssystem sier noe om hvor god overensstemmelse det er mellom posisjonen til det kirurgiske instrumentet som føres inn i kroppen, bildene som vises på skjermen og pasientens anatomi. I en optimal setting vil mange av de navigasjonssystemene som benyttes ha en nøyaktighet ned mot 1 mm. Klinikere må imidlertid opparbeide kunnskap om den praktiske nøyaktigheten til det spesifikke system som skal benyttes og hva som kan Erfaringer innenfor ulike kliniske områder Nevrokirurgi – intraoperativ ultralyd og navigasjon: Flere kommersielle løsninger integrerer navigasjonsteknologi og ultralyd avbildning ved hjernekirurgi. Selskapet Sonowand AS i Trondheim leverer den løsningen som per i dag trolig har den mest sømløse integrasjonen mellom et navigasjonssystem og ultralydavbildning. Teknologien er i hovedsak tatt i bruk i forbindelse med operasjon av intracerebrale hjernesvulster. Klinikerne og teknologene i kompetansesenteret utvikler nye konsepter for bildeveiledet behandling innen andre nevrokirurgiske inngrep. Et eksempel er operasjon av hypofysesvulster med transspheniodal tilgang (figur 5B). Den kliniske problemstillingen innebærer at det kan være vanskelig for kirurgen å bedømme om det kan stå igjen restsvulst, samt at det er viktig å ha kontroll over lokaliseringen til kritisk anatomi som a. carotis interna og synsnerver. Kompetansesenteret utvikler ultralyd-prober som benyttes i kombinasjon med navigasjonsteknologi for intrasellær ultralyd-avbildning, med den hensikt å se etter gjenstående svulstvev, avbildning av anatomi som synsnerver og avbildning av blodstrømning med ultralyd Power Doppler [11]. Kompetansesenteret har, også gjennom deltakelse i et prosjekt finansiert av Forskningsrådets BIA-program, deltatt i utviklingen av en ultralyd-probe som egner for avbildning av små hypofysesvulster (mikroadenom). I dette prosjektet er Sonowand AS industriell partner, og det forventes at teknologien vil bli kommersielt tilgjengelig innen relativt kort tid. Endovasculære prosedyrer – kateter navigasjon: Endovaskulære prosedyrer veiledes i stor grad med CT uten direkte bruk av navigasjonsteknologi. Utviklingen innenfor 100 Kirurgen nr. 2, 2012
Figur 5: Kliniske applikasjoner. A) Laparoskopisk navigasjon (optisk sporing). B) Nevrokirurgisk reseksjon av en hypofysesvulst. C) Lunge navigasjon i forbindelse med griseforsøk (magnetisk sporing). D) Endovaskulær navigasjon i forbindelse med kateterinnsetting. avbildningsteknologi åpner for mer bruk av bildestyrte prosedyrer. Eksempler på slik teknologi er ConeBeam CT og hybrid intervensjonsstue-løsninger som Siemens Artis [Siemens Healthcare ] og Phillips FlexMove [Phillips Healthcare] leverer. Disse løsningene kan gi 3DCT-avbildning av pasienten før og underveis i prosedyrer. Fortsatt er imidlertid 2D-avbildning med fluoroskopi den mest benyttede avbildningsmetoden under kar-intervensjoner. Ved å benytte navigasjonsteknologi der kateter med posisjonssensorer anvendes, kan man veilede innsettingen ved hjelp av bilder som viser hvor kateter er i forhold til kar-avganger og øvrig anatomi (figur 5D). Potensialet er bedre kontroll på posisjonering av stentgraft proteser og kvalitetskontroll underveis i prosedyren. Teknologien vil også kunne redusere stråledosen til pasient og helsepersonell og begrense kontrast-belastningen for pasientene [12-15]. Forskningsaktiviteten på dette området begynner nå å resultere i kommersielle produkter. Navigasjonssystemer for ultralydveiledet perkutant nåleinnstikk er nå tilgjengelig på markedet. Siemens iGuide CAPPA [Siemens Healthcare] og Phillips PercuNav [Phillips Healthcare] er et par eksempler på slike systemer. Disse vil forenkle prosedyrer som frem til nå har vært avhengig av CT-veiledning i dedikerte intervensjonsstuer. Laparoskopisk kirurgi: Navigasjonsteknologien gir gastrokirurgene muligheten til å se bak overflatene av organer under laparoskopiske inngrep (figur 5A). Kirurgen kan styre visualiseringen av de preoperative bildene (MR, CT) ved hjelp av det endoskopiske kameraet. Kameraet har posisjonssensor slik at systemet vet hvor det er plassert og retningen det ser, inne i pasienten. Kirurgene kan under inngrepet vri og vende på disse 3D-kartene og forstørre og forminske etter behov (detaljer eller oversikt). Videre forskning innen laparoskopi fokuseres rundt integrasjon av ultralyd som intraoperativ avbildningsmodalitet for å kunne oppdatere kartene underveis i inngrepet og/eller navigere direkte ved hjelp av ultralydbildene (2D eller 3D). Videre vil de intraoperative ultralydbildene kunne gi flere detaljer omkring svulsten som f.eks. blodstrøm og elastografi. I tillegg jobber vi også med å utvikle nye ultralyd-prober som er bedre tilpasset laparoskopi og robotkirurgi med daVinci systemet. Lungebronkoskopi: Tradisjonelt fører størrelsen på bronkoskopet til begrensninger i hvor dypt det kan innføres i luftveiene. Dette vanskeliggjør biopsi av perifere tumorer, og gir en suksessrate ned mot 15-20% i de vanskeligste tilfellene [16]. Posisjoneringsteknologi kan øke suksessraten samt begrense stråling ved redusert bruk av fluoroskopi. Navigasjonssystemet baseres på magnetiske posisjoneringssensorer plassert i tuppen av bronkoskopet og biopsiredskapen, mens ”navigasjonskartet” er preoperative CTbilder (figur 5C). Bildene registreres til pasientanatomi ved å sammenholde luftveiene i CT-bildene med veien bronkoskopet tilbakelegger. Målet er at denne registreringen skal utføres helt automatisk. Navigasjonsnøyaktigheten begrenses av bevegelsen i lungene grunnet pustebevegelser, puls og forflytninger av lungevevet forårsaket av bronkoskopet. Forbedringspotensial finnes i kontinuerlig oppdatering av registreringen og kompensasjon for bevegelsesrelatert unøyaktighet. I tillegg jobber vi med å forbedre styrbarheten til biopsiredskapen for bedret navigasjon til ønsket mål • Litteratur 1] J. B. West and C. R. Maurer, Jr., "Designing optically tracked instruments for image-guided surgery," IEEE Trans Med Imaging, vol. 23, pp. 533-45, May 2004. 2] W. Birkfellner, F. Watzinger, F. Wanschitz, G. Enislidis, C. Kollmann, D. Rafolt, R. Nowotny, R. Ewers, and H. Bergmann, "Systematic distortions in magnetic position digitizers," Med Phys, vol. 25, pp. 2242-8, Nov 1998. 3] P. A. Woerdeman, P. W. Willems, H. J. Noordmans, and J. W. Berkelbach van der Sprenkel, "The effect of repetitive manual fiducial localization on target localization in image space," Neurosurgery, vol. 60, pp. ONS100-3; discussion ONS103-4, Feb 2007. 4] R. R. Shamir, M. Freiman, L. Joskowicz, S. Spektor, and Y. Shoshan, "Surface-based facial scan registration in neuronavigation procedures: a clinical study," J Neurosurg, vol. 111, pp. 1201-6, Dec 2009. 5] T. Lango, G. A. Tangen, R. Marvik, B. Ystgaard, Y. Yavuz, J. H. Kaspersen, O. V. Solberg, and T. A. Hernes, "Navigation in laparoscopy--prototype research platform for improved image-guided surgery," Minim Invasive Ther Allied Technol, vol. 17, pp. 17-33, 2008. 6] I. Reinertsen, F. Lindseth, G. Unsgaard, and D. L. Collins, "Clinical validation of vessel-based registration for correction of brain-shift," Med Image Anal, vol. 11, pp. 673-84, Dec 2007. 7] A. Nabavi, P. M. Black, D. T. Gering, C. F. Westin, V. Mehta, R. S. Pergolizzi, Jr., M. Ferrant, S. K. Warfield, N. Hata, R. B. Schwartz, W. M. Wells, 3rd, R. Kikinis, and F. A. Jolesz, "Serial intraoperative magnetic resonance imaging of brain shift," Neurosurgery, vol. 48, pp. 787- 97; discussion 797-8, Apr 2001. 8] I. A. Rasmussen, Jr., F. Lindseth, O. M. Rygh, E. M. Berntsen, T. Selbekk, J. Xu, T. A. Nagelhus Hernes, E. Harg, A. Haberg, and G. Unsgaard, "Functional neuronavigation combined with intra-operative 3D ultrasound: initial experiences during surgical resections close to eloquent brain areas and future directions in automatic brain shift compensation of preoperative data," Acta Neurochir (Wien), vol. 149, pp. 365-78, 2007. 9] F. Lindseth, J. H. Kaspersen, S. Ommedal, T. Lango, J. Bang, J. Hokland, G. Unsgaard, and T. A. Hernes, "Multimodal image fusion in ultrasoundbased neuronavigation: improving overview and interpretation by integrating preoperative MRI with intraoperative 3D ultrasound," Comput Aided Surg, vol. 8, pp. 49-69, 2003. 10] F. Lindseth, T. Lango, J. Bang, and T. A. Nagelhus Hernes, "Accuracy evaluation of a 3D ultrasound-based neuronavigation system," Comput Aided Surg, vol. 7, pp. 197-222, 2002. 11] O. Solheim, T. Selbekk, L. Lovstakken, G. A. Tangen, O. V. Solberg, T. F. Johansen, J. Cappelen, and G. Unsgard, "Intrasellar ultrasound in transsphenoidal surgery: a novel technique," Neurosurgery, vol. 66, pp. 173-85; discussion 185-6, Jan 2010. 12] N. Abi-Jaoudeh, N. Glossop, M. Dake, W. F. Pritchard, A. Chiesa, M. R. Dreher, T. Tang, J. W. Karanian, and B. J. Wood, "Electromagnetic navigation for thoracic aortic stent-graft deployment: a pilot study in swine," J Vasc Interv Radiol, vol. 21, pp. 888-95, Jun 2010. 13] F. Manstad-Hulaas, G. A. Tangen, T. Dahl, T. A. Hernes, and P. Aadahl, "Three-dimensional electromagnetic navigation vs. fluoroscopy for endovascular aneurysm repair: a prospective feasibility study in patients," J Endovasc Ther, vol. 19, pp. 70-8, Feb 2012. 14] F. Manstad-Hulaas, G. A. Tangen, S. Demirci, M. Pfister, S. Lydersen, and T. A. Nagelhus Hernes, "Endovascular image-guided navigation: validation of two volumevolume registration algorithms," Minim Invasive Ther Allied Technol, vol. 20, pp. 282-9, Sep 2011. 15] F. Manstad-Hulaas, G. A. Tangen, L. G. Gruionu, P. Aadahl, and T. A. Hernes, "Three-dimensional endovascular navigation with electromagnetic tracking: ex vivo and in vivo accuracy," J Endovasc Ther, vol. 18, pp. 230-40, Apr 2011. 16] E. Edell and D. Krier-Morrow, "Navigational bronchoscopy: overview of technology and practical considerations--new Current Procedural Terminology codes effective 2010," Chest, vol. 137, pp. 450-4, Feb 2010. Tema Kirurgen nr. 2, 2012 101
Page 1 and 2: Til medlemmer av norsk kirurgisk fo
Page 3 and 4: innhold redaksjon: Hans Skari (reda
Page 5 and 6: Utdannelse og etterutdannelse Olaug
Page 7 and 8: TEMA Teknologisk utvikling innen ki
Page 9 and 10: Kateterbasert hjerteklaffbehandling
Page 11 and 12: Tema Figur 4. Edwards SAPIEN system
Page 13 and 14: som har fått gjennomslag: ”Edge-
Page 15 and 16: Tema Figur 10. Prosedyre klaff-i-ri
Page 17 and 18: sTandard medical TherapY* Tema 20%
Page 19 and 20: i Norge hvor prosedyrekrav nå godk
Page 21 and 22: Combine Intraoperative assessment m
Page 23: Tema Figur 2: Generisk arbeidsflyt
Page 27 and 28: Tema Figur 2. Bildet viser et eksem
Page 29 and 30: Tema Figur 2: Left Ventricular Assi
Page 31 and 32: 13th Nordic Postgraduate Course in
Page 33 and 34: Tema Figur 3: Operasjonstilgang ved
Page 35 and 36: ethvert inngrep med en-port teknikk
Page 37 and 38: temperatur og visualisere temperatu
Page 39 and 40: Stenting av colonileus - siste ord
Page 41 and 42: Nyeste modell Etter 7 år med DaVin
Page 43 and 44: Tema Figur 3: Ultralydbilder av lev
Page 45 and 46: Discover Your 3D Vision KARL STORZ
Page 47 and 48: Tredimensionell laparoscopi - beskr
Page 49 and 50: NÅ PÅ BLÅ RESEPT! Refusjonsberet
Page 51 and 52: Norsk karkirurgisk forenings vinter
Page 53 and 54: Tilgjengelig nå! Victrelis er indi
Page 55 and 56: NTLF-Nytt | 2012 | Årgang 19 | Nr.
Page 57 and 58: Svar på konkurransen i NTLF nytt n
Page 59 and 60: Trening og opplæring i single-port
Page 61 and 62: Nye Uracyst ® - Konsentrert løsni
Page 63 and 64: kommersielt tilgjengelige systemer
Page 65 and 66: focused ultrasound ablation of live
Page 67 and 68: Gjenbruk av digital laparoskopisk v
Page 69 and 70: Program Thorako-laparoskopisk kirur
Page 71 and 72: Høstmøtet 2012 Velkommen til det

Last ned 2/2012 - Kirurgen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?