Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

More documents

Recommendations

Info

4.5.2 Bestemmelse av risiko for infeksjon For å bestemme risikoen for infeksjon som er knyttet til vannforsyningssystemet inklusive desinfeksjons-trinnet, kan en benytte epidemiologiske undersøkelser eller en såkalt kvantitativ mikrobiell risiko analyse. 4.5.2.1 Epidemiologiske undersøkelser Epidemiologiske undersøkelser går ut på å registrere/undersøke forekomst av faktiske sykdomsutbrudd i en befolkning og sykdommens årsak og overføringsvei. Epidemiologiske undersøkelser kan være svært nyttige i forbindelse med risikoanalyser fordi de kan gi tydelige beviser for at et gitt patogen er vannbåren (spres via vann), de kan gi dessuten gi god informasjon om hvilken del av vannforsyningssystemet som har sviktet i de aktuelle tilfellene, og ikke minst kan de gi inngangs- data til modeller for risikoberegning. I Norge er det nylig gjort to epidemiologiske undersøkelser hvor det er vist en viss sammenheng mellom trykkløst ledningsnett og sykdomsforekomst hos abonnentene (Wahl 2002, 2005). Et annet ferskt eksempel er Giardia-utbruddet i Bergen i 2004. Da sammenhengen enda var ukjent, var det registreringen av bostedet for de som etter hvert ble syke som avslørte at det var råvannet, Svartediket, som måtte være forurenset. 4.5.2.2 Kvantitativ mikrobiell risikoanalyse (QMRA) QMRA er blitt lansert (WHO 2004) som et potensielt redskap for å ta beslutninger angående tiltak i vannforsyningssystemet, relatert til å oppnå kvantitative, helsebaserte mål. I QMRA utføres det en systematisk kombinasjon av 1) tilgjengelig informasjon om hva konsumentene eksponeres for av patogene mikroorganismer, og 2) dose-respons data, for å gi estimater av hvilken sykdomsforekomst dette vil resultere i i en befolkning som mottar vann fra et aktuelt vannforsyningssystem. Resultatene kan benyttes for å ta beslutninger om konkrete forbedringer som må gjøres i vannbehandlingen for å oppnå målet. Fordi QMRA-analyse hittil har vært lite benyttet innen norsk vannforsyning blir QMRA gitt en nærmere omtale nedenfor. 4.6 Kvantitativ mikrobiell risikoanalyse (QMRA) For å kvantifisere den helsemessige risikoen som er knyttet til ulike deler av vannforsyningssystemet, inklusive desinfeksjonstrinnet, er det utviklet en metode for kvantitativ mikrobiologisk risiko analyse (QMRA). QMRA bygger på en dose-responsmodell som opprinnelig er utviklet for å bestemme risikoen for å få kreft ved forekomst av kreftfremkallende stoffer i for eksempel matvarer og vann. Hensikten med å gjennomføre QMRA er å bestemme om det er nødvendig å oppgradere et system slik at det vil innfri de helsebaserte målsettinger som er gjort. Dersom risikoanalysen viser at vannforsyningssystemet ikke innfrir målsettingene, bør en vurdere å gjøre investeringer, for eksempel i behandlingsanlegget. Den kanskje største fordelen med å gjennomføre QMRA er at en kan synliggjøre den helserelaterte risikoen knyttet til den enkelte del av vannforsyningssystemet og dermed også vise hvor tiltak vil gi størst effekt. Til syvende og sist dreier det seg om å foreta en avveiing angående ”hvilken sikkerhet til hvilken pris”. 4.6.1 Gjennomføring av QMRA QMRA inndeles i fire påfølgende trinn: Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 106
• Risikofaktor - identifikasjon; omfatter en beskrivelse av hvilke helseeffekter den aktuelle risikofaktor har for mennesker (f.eks risikofaktor = Giardia som kan føre til diaré) • Eksponering; omfatter en bestemmelse av størrelse og type av befolkningsgruppen som blir eksponert, smitteveier, mengde og varighet av eksponeringen • Dose-respons-fastlegging karakteriserer forholdet mellom dose og forekomst av helseeffekter, basert på både dyre-og menneskestudier • Risiko-karakterisering som integrerer informasjonen fra trinnene over for å kunne anslå størrelsen av det offentlige helse-problemet, og for å kunne evaluere variasjoner og usikkerheter i risikoen Eksponeringen bestemmes av to faktorer: • Konsentrasjonen av levende og infektiøse patogene mikroorganismer i drikkevannet på det punkt hvor vannet konsumeres. Denne konsentrasjonen er vanligvis lav. • Mengden drikkevann som konsumeres, uten ytterligere behandling (dvs. koking). Fordi konsentrasjonen av patogene i drikkevannet som regel er meget lav, er det generelt vanskelig å bestemme innholdet direkte. I stedet kan konsentrasjonen i drikkevannet bestemmes indirekte ved å ta utgangspunkt i konsentrasjonen av patogene i råvannet og deretter beregne innholdet i drikkevannet basert på kunnskap om effektiviteten av behandling/desinfeksjon. Daglig eksponering (dose): Dose = C* 1/R* I* 10 -DR *V C= konsentrasjon av patogen i råvannet R= fraksjon av patogene i vannet som påvises med den aktuelle analysemetoden I = fraksjon av patogene som er infektiøse DR = decimal reduksjon (= log reduksjon) av patogen i vannrenseanlegget V = daglig individuelt vannkonsum Dose-respons: P inf = 1-e -rµ P inf = sannsynlighet for infeksjon r = sannsynlighet for at en patogen skal initiere infeksjon µ = gjennomsnittelig antall i inntatt drikkevann (= dose) For at beregningene skal være representative er det viktig å ha gode tallstørrelser for alle parametrene som inngår, og her er det fortsatt en del mangler. Et eksempel på gjennomføring av en kvantitativ mikrobiell risikobestemmelse er vist i Tabell 4.4. Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 107
Page 1 and 2:
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 3 and 4:
3.4.2.3 UV-transmisjon ............
Page 5 and 6:
6.2.1 Sammenligning av norsk desinf
Page 7 and 8:
10.3.3 Desinfeksjonsmetodenes effek
Page 9 and 10:
Muggsopp har de senere år fått st
Page 11 and 12:
Risiko og sårbarhet Begrepene risi
Page 13 and 14:
Dimensjonering og drift av desinfek
Page 15 and 16:
1 Introduksjon 1.1 Om bakgrunnen fo
Page 17 and 18:
1.2 Noen utfordringer som Drikkevan
Page 19 and 20:
praksis være en metode som baserer
Page 21 and 22:
2 Patogener som man skal ha barrier
Page 23 and 24:
Campylobacter finnes i forskjellige
Page 25 and 26:
Figur 2.1 Smitteoverføringsveier f
Page 27 and 28:
2.3.3 Typer av indikatorer som beny
Page 29 and 30:
Indikatorverdi. Kimtall bør ikke b
Page 31 and 32:
fjerning og inaktivering av patogen
Page 33 and 34:
og 4 % av utbrudden var forårsaket
Page 35 and 36:
men prøvegrunnlaget var for spinke
Page 37 and 38:
2.5 Eksempler fra utlandske vannfor
Page 39 and 40:
Basert på den informasjonen en har
Page 41 and 42:
desinfeksjonsmidler. Eksempelvis er
Page 43 and 44:
Figur 3.1 Eksempel på sammenheng m
Page 45 and 46:
kan analyseres. Figur 3.3 viser hvo
Page 47 and 48:
3.1.3 Noen desinfeksjonsbegreper I
Page 49 and 50:
Figur 3.4 Fordelingen mellom HOC1 o
Page 51 and 52:
Figur 3.6 Brekkpunktklorering Forde
Page 53 and 54:
3.2.4 Effektiviteten av klorforbind
Page 55 and 56: Le Chevalier (1996) fant at oocyste
Page 57 and 58: THM-dannelsen øker også med øken
Page 59 and 60: Ved pH ≤ 7 dominerer den direkte
Page 61 and 62: vanlig å forestille seg at det ozo
Page 63 and 64: Figur 3.14 Injektorinnblanding av o
Page 65 and 66: 3.3.3.5 ”Spay”kammere Når ”s
Page 67 and 68: Virus er generelt mer resistent mot
Page 69 and 70: I motsetning til kloreringsbiproduk
Page 71 and 72: vannet. Refleksjon er en retningsfo
Page 73 and 74: sammenligner man resultatene av dis
Page 75 and 76: Figur 3.26 Eksempel på oppbygging
Page 77 and 78: Lavtrykks-UV skader DNA og reprodus
Page 79 and 80: plasserte at de kan reagere både p
Page 81 and 82: Hijnen and Medema (2005) har nylig
Page 83 and 84: I henhold til disse studiene, vil 2
Page 85 and 86: Folkehelseinstituttet regner i dag
Page 87 and 88: mineralisering av den organiske for
Page 89 and 90: 3.6.3 Ozon/klor eller ozon/kloramin
Page 91 and 92: 3.7.1 Hurtigfiltrering uten koagule
Page 93 and 94: oocyster ble registrert i 7 av 32 p
Page 95 and 96: MF UF NF RO Suspendert stoff Makrom
Page 97 and 98: Membranens integritet som hygienisk
Page 99 and 100: Tabell 3.16 Generisk log-kreditt fo
Page 101 and 102: mot en mer metodisk sikring av hele
Page 103 and 104: i de verdiene som er oppgitt i Tabe
Page 105: Sannsynlighet, Definisjon Vekting K
Page 109 and 110: Figur 4.2 Årlig risiko for infeksj
Page 111 and 112: I matvareindustrien har det lenge v
Page 113 and 114: Figur 4.4 Sammenhengen mellom HACCP
Page 115 and 116: 4.7.5.2 Klorering NN Vannverk Risik
Page 117 and 118: De tre punktene er ikke nye. De har
Page 119 and 120: Et resultat av denne undersøkelsen
Page 121 and 122: Tabell 4.6 Påkrevet minimum årlig
Page 123 and 124: vannverk > 10.000 (totalt 75 vannve
Page 125 and 126: 5.1.3 Erfaringer med kloreringsanle
Page 127 and 128: sammen inaktiveringseffektene av de
Page 129 and 130: presenteres tabeller som angir svar
Page 131 and 132: En annen forskjell er den domineren
Page 133 and 134: Tabell 6.8 Om lover og forskrifter
Page 135 and 136: Tabell 6.11 Om indikatororganismer
Page 137 and 138: Tabell 6.13 Generelt om desinfeksjo
Page 139 and 140: Svarene på disse spørsmålene ga
Page 141 and 142: Tabell 6.21 Om tilsettingspunkt og
Page 143 and 144: Tabell 6.23 Om desinfeksjonsrest -
Page 145 and 146: Tabell 6.25 Generelt inntrykk om di
Page 147 and 148: 7 Amerikanske regler for dimensjone
Page 149 and 150: Det stilles krav om at valgte trace
Page 151 and 152: Tabell 7.1 ”Baffling” karakteri
Page 153 and 154: 3.0 log inaktiveringskreditt overfo
Page 155 and 156: kan bestemmes ved tracer studie ell
Page 157 and 158:
Tabell 7.8 CT krav for inaktivering
Page 159 and 160:
7.5.1.1 Bestemmelse av C Bestemmels
Page 161 and 162:
ligning over re-arrangeres slik at
Page 163 and 164:
Ved valg av beregningsmetode får d
Page 165 and 166:
7.5.2.3 Inaktivering etter Extended
Page 167 and 168:
For å bestemme ozon decay koeffisi
Page 169 and 170:
7.6 UV-anlegg 7.6.1 Generelt Bruk a
Page 171 and 172:
denne måten RED lik den UV-dosen i
Page 173 and 174:
Det stilles også en rekke andre dr
Page 175 and 176:
eskyttet grunnvannskilde er for eks
Page 177 and 178:
egistrerer den ene. Det kan imidler
Page 179 and 180:
Prosedyren er tenkt lagt opp på sa
Page 181 and 182:
Tabell 8.4 Forslag til log-kreditt
Page 183 and 184:
8.6 Bestemmelse av nødvendig log-r
Page 185 and 186:
9 Beregnings- og testmetoder (”ve
Page 187 and 188:
• konsentrasjonen forandrer seg g
Page 189 and 190:
Når det gjelder dimensjonerende t
Page 191 and 192:
9.3.5 Beregningsprosedyre og bruk a
Page 193 and 194:
1) Velg nedbrytningskonstant, k, ba
Page 195 and 196:
C dose C in itiell C utk = C ir C u
Page 197 and 198:
9.4.2 Reaktortyper En rekke forskje
Page 199 and 200:
I tillegg kan kontakttanken og reak
Page 201 and 202:
9.4.5 Nødvendig ozondose På samme
Page 203 and 204:
⇒ Dette gjøres enten ved hjelp a
Page 205 and 206:
16) Bestemme effektiv konsentrasjon
Page 207 and 208:
• Stråletid, t, som angis i seku
Page 209 and 210:
3. I en fullskalatest med det aktue
Page 211 and 212:
På bakgrunn av de vurderinger som
Page 213 and 214:
10.2.3 Protozoer Cryptosporidium er
Page 215 and 216:
en bestemt konsentrasjon av desinfe
Page 217 and 218:
på ledningsnettet, ledningsbrudd,
Page 219 and 220:
utmeisles. Det ble derfor helt fra
Page 221 and 222:
Det kan sannsynligvis hevdes at Nor
Page 223 and 224:
Man bestemmer vannverkets kvalitets
Page 225 and 226:
Tabell 10.2 Forslag til dimensjoner
Page 227 and 228:
desinfeksjonssteget i løpet av de
Page 229 and 230:
Referanser Andersson Y, deJong B, S
Page 231 and 232:
cuprammonium regenerated cellulose
Page 233 and 234:
OECD (2003) Assessing Microbial saf
Page 235:
USEPA (June 2003a) Ultraviolet Disi
show all

Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?