Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Sammendrag
Den er et betydelig kunnskapsbehov vedrørende desinfeksjon her i landet. Det prosjektet som
NORVAR har igangsatt og som denne rapporten er et resultat av, tar primært sikte på å
sammenstille kunnskap på feltet med tanke på å øke kompetansen om desinfeksjon i
drikkevannsbransjen. I prosjektbeskrivelsen er det spesielt trukket frem at man skal gi en
oversikt over desinfeksjonspraksis i andre land og å sammenligne denne norsk praksis. Denne
informasjonen skal sammen med gjennomgang av sentrale elementer i forbindelse med
desinfeksjon (patogenindikatorer, desinfeksjonsmetoder og deres effektivitet etc.) danne
grunnlag for forslag til hvordan desinfeksjonspraksis i Norge vil kunne utvikles i lys av
intensjonene og innholdet i Drikkevannsforskriften.
Det er laget to rapporter i prosjektet: 1) selve hovedrapporten og 2) en tilleggsrapport som er
mer omfattende enn hovedrapporten spesielt mht innhold av teknisk karaktér.
De to viktigste årsakene til at det er behov for en revisjon av den desinfeksjonspraksis man
har hatt i Norge de siste ti-år er:
• Implementeringen av Drikkevannsforskriften (01.01.2002) og spesielt kravet her om
”to hygieniske barrierer”
• Erkjennelsen av at man også i norske vannkilder må regne med at man det
forekommer klorresistene patogene mikroorganismer (parasitter)
Patogene mikroorganismer og indikatororganismer
Som et alternativ til direkte påvisning av patogene mikroorganismer er man henvist til å
benytte indikatororganismer, stort sett indikatorbakterier.
I Norge og i de fleste andre land er Campylobacter den bakterie som er den viktigste årsaken
til vannbårne utbrudd. Campylobacter er ikke spesielt resistent overfor desinfeksjon og E. coli
anses derfor for å være en god indikator nærvær av bakterier etter desinfeksjon.
Norovirus er den hyppigste årsak til vannbårne sykdomsutbrudd forårsaket av vann både i
Norge og i mange andre land. Fordi norovirus generelt har noe høyere motstand mot
desinfeksjon enn E. coli, så er ikke E. coli en pålitelig indikator mht nærvær av norovirus etter
desinfeksjon. Adenovirus (f. eks. type 40 og 41), er påvist i vannkilder og i behandlet vann.
Dette viruset kan få stor betydning for desinfeksjonspraksis fordi det har høy resistens mot
desinfeksjon, i særdeleshet mot UV-bestråling.
Cryptosporidium er en parasitt som omfatter 8 arter og av dem er det C. parvum som har
forårsaket de fleste infeksjoner hos mennesker. Oocystene er svært motstandsdyktige overfor
klorering, mindre overfor ozon og er lite motstandsdyktige overfor UV. I de siste 20 år er det
rapportert flere vannbårne utbrudd forårsaket av parasitten Giardia i Vest-Europa. Giardia
cystene er mer resistente enn fekale bakterier overfor klor og ozon, men ikke så resistente som
Cryptosporidium. Parasittene er lite resistente overfor UV bestråling. Generelt vil E. coli
derfor ikke være en pålitelig indikator for nærvær av parasitter i drikkevann etter
desinfeksjon.
På grunn av sin høye resistens mot desinfeksjon blir sporer av Clostridium perfringens
benyttet som indikator for parasitter (Giardia og Cryptosporidium) i flere land.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 8