Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

More documents

Recommendations

Info

I Norge har en ved Veterinærhøgskolen i flere år undersøkt vannprøver fra norske vannverk i forbindelse med problemstillinger knyttet til høyt kimtall i rentvannsmagasin og ledningsnett (Østensvik 2004). I flere av disse prøvene er det påvist heterotrofe bakterier som har opportunistisk patogene egenskaper (Tabell 2.6). Tabell 2.6 Opportunistiske patogene bakterier som er påvist i norske rentvannsmagasiner/ledningsnett (modifisert fra Østensvik, 2004) Bakterie art Sphingomonas paucimobilis Burkholderia cepacia Comamonas testosteroni Stenotrophomonas maltophila Ochrobactrum anthropi Acinetobacter baumannii Cryseomonas luteola Aeromonas hydrophila Klebsiella pneumoniae Enterobacter aerogenes Bacillus cereus Sykdomstilstand Sårinfeksjon, urinveisinfeksjon, bakteriemi. Sykehus- infeksjon (kontaminerte infusjonsvæsker/kateter) Alvorlig lungebetennelse hos pasienter med cystisk fibrose Sårinfeksjoner, luftveisinfeksjon, bakteriemi Sårinfeksjoner, luftveisinfeksjon, bakteriemi Sårinfeksjoner, luftveisinfeksjon, bakteriemi Luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon Sårinfeksjon, luftveisinfeksjon Sårinfeksjon, luftveisinfeksjon Majoriteten av rapporterte sykdomstilfeller hvor disse bakteriene er påvist, forkommer på sykehus. Det er ukjent i hvilken grad vann er smittekilde ved sykehusinfeksjoner i Norge. Med utgangspunkt i 1) det lave kimtallet i drikkevann (normalt < 100/ mL), 2) nødvendige doser for å bli syk og 3) daglig vanninntak, vurderes i dag risikoen som minimal for normalbefolkningen i Norge for å bli syk pga vannbåren infeksjon forårsaket av opportunistiske patogene bakterier. Hos personer med nedsatt immunforsvarssystem er eksponering for vann (med kimtall
2.5 Eksempler fra utlandske vannforekomster Undersøkelser av ulike råvannskilder har vist at innholdet av Cryptosporidium og Giardia i forurensede elver og innsjøer kan være betydelig høyere enn det nivået som er funnet i den norske undersøkelsen (1-4 (oo)cyster /10 L, se pkt. 2.4.2.1). Innholdet av patogene bakterier (Campylobacter, Salmonella) kan også være høyt i innsjøer og forurensede elver, mens konsentrasjonsnivået for virus er lavere (Tabell 2.7). Tabell 2.7 Forekomst av patogene i ulike råvannskilder. Eksempler på høye, påvisbare konsentrasjoner (per liter) hentet fra litteraturen. (WHO 2004) Patogen eller Indikator gruppe Innsjøer og reservoarer Kloakk-belastede elver og bekker Naturlige, ikkebelastede elver og bekker Grunnvann Campylobacter 20-500 90- 2 500 0-1100 0-10 Salmonella - 3-58 000 1-4 - (3- 1 000) a E.coli 10 000-1 000 000 30 000-1 000 000 6 000-30 000 0-1000 Virus 1- 10 30- 60 0-3 0-2 Cryptosporidium 4-290 2 - 480 2-240 0-1 Giardia 2- 30 1 - 470 1-2 0-1 a) det lavere område er fra en nyligere undersøkelse I perioden 2000-2001 ble i alt 139 prøver fra overflatevann (7 innsjøer, 14 elver) i sørvest- Finland undersøkt mhp innhold av enteropatogene mikroorganismer: Campylobacter, Giardia, Cryptosporidium, noroviruses, og fekale indikatorer (termotolerante koliforme bakterier, E. coli, C. perfringens og F-RNA bakteriofager) (Hörman et al., 2004). I denne undersøkelsen var 41 % av prøvene (57 av 139) positive for minst en patogen, 17.3 % var positive for Campylobacter, 13.7 % var positive for Giardia, 10.1 % var positive for Cryptosporidium og 9.4 % var positive for norovirus. Om vinteren var forekomst av patogene i prøvene signifikant sjeldnere enn ellers i prøveperioden. Norovirus lar seg som nevnt tidligere ikke dyrke, men blir påvist vha molekylærbiologiske metoder (PCR). I en nylig undersøkelse som pågikk i 14 måneder har en forsøkt å kvantifisere og studere variasjoner av norovirus- innholdet i overflatevann fra elven Meuse i Nederland (Westrell, 2004, i paper III). Innholdet varierte i området 0-1700 PCR- påvisbar enhet/L (pdu/L), med høyest innhold om vinteren. I publikasjonen ble kun denne enheten benyttet, men dersom en antar at 1pdu/L representerer 1 virus/L, så vil det tilsi norovirus- innhold i området 0-1700/L. En ulempe ved metoden er at den ikke skiller mellom smittsomme og ikke smittsomme virus. Basert på måltall for antall sykdomsutbrudd i befolkningen (pkt. 4.3) og beregninger utført vha kvantitativ mikrobiell risikoanalyse (pkt. 4.6), er det anbefalt at innholdet av virus i drikkevann må være mindre enn 2*10 -7 /L (Regli et al. 1991). Hvis en setter et slikt krav til innholdet av norovirus i vann, så ville vannbehandlingen måtte oppnå en reduksjon på nesten 10 log-enheter for et råvann med 1700 virus/L. Dette eksemplet viser at vi fortsatt vet for lite om betydningen av virus i drikkevann. I en svensk undersøkelse ble Giardia og Cryptosporidium påvist i henholdsvis 26 % og 32 % av i alt 50 vannprøver. Av de i alt 26 lokalitetene som ble undersøkt ble det funnet protozoer i halvparten av dem og konsentrasjoner i området 0.01-4.6 (oo)cyster pr liter av både Giardia og Cryptosporidium (Hansen og Stenström, 1998), dvs inntil 10 ganger høyere konsentrasjoner enn det som er påvist i Norge. Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 37
Page 1 and 2: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 3 and 4: 3.4.2.3 UV-transmisjon ............
Page 5 and 6: 6.2.1 Sammenligning av norsk desinf
Page 7 and 8: 10.3.3 Desinfeksjonsmetodenes effek
Page 9 and 10: Muggsopp har de senere år fått st
Page 11 and 12: Risiko og sårbarhet Begrepene risi
Page 13 and 14: Dimensjonering og drift av desinfek
Page 15 and 16: 1 Introduksjon 1.1 Om bakgrunnen fo
Page 17 and 18: 1.2 Noen utfordringer som Drikkevan
Page 19 and 20: praksis være en metode som baserer
Page 21 and 22: 2 Patogener som man skal ha barrier
Page 23 and 24: Campylobacter finnes i forskjellige
Page 25 and 26: Figur 2.1 Smitteoverføringsveier f
Page 27 and 28: 2.3.3 Typer av indikatorer som beny
Page 29 and 30: Indikatorverdi. Kimtall bør ikke b
Page 31 and 32: fjerning og inaktivering av patogen
Page 33 and 34: og 4 % av utbrudden var forårsaket
Page 35: men prøvegrunnlaget var for spinke
Page 39 and 40: Basert på den informasjonen en har
Page 41 and 42: desinfeksjonsmidler. Eksempelvis er
Page 43 and 44: Figur 3.1 Eksempel på sammenheng m
Page 45 and 46: kan analyseres. Figur 3.3 viser hvo
Page 47 and 48: 3.1.3 Noen desinfeksjonsbegreper I
Page 49 and 50: Figur 3.4 Fordelingen mellom HOC1 o
Page 51 and 52: Figur 3.6 Brekkpunktklorering Forde
Page 53 and 54: 3.2.4 Effektiviteten av klorforbind
Page 55 and 56: Le Chevalier (1996) fant at oocyste
Page 57 and 58: THM-dannelsen øker også med øken
Page 59 and 60: Ved pH ≤ 7 dominerer den direkte
Page 61 and 62: vanlig å forestille seg at det ozo
Page 63 and 64: Figur 3.14 Injektorinnblanding av o
Page 65 and 66: 3.3.3.5 ”Spay”kammere Når ”s
Page 67 and 68: Virus er generelt mer resistent mot
Page 69 and 70: I motsetning til kloreringsbiproduk
Page 71 and 72: vannet. Refleksjon er en retningsfo
Page 73 and 74: sammenligner man resultatene av dis
Page 75 and 76: Figur 3.26 Eksempel på oppbygging
Page 77 and 78: Lavtrykks-UV skader DNA og reprodus
Page 79 and 80: plasserte at de kan reagere både p
Page 81 and 82: Hijnen and Medema (2005) har nylig
Page 83 and 84: I henhold til disse studiene, vil 2
Page 85 and 86: Folkehelseinstituttet regner i dag
Page 87 and 88:
mineralisering av den organiske for
Page 89 and 90:
3.6.3 Ozon/klor eller ozon/kloramin
Page 91 and 92:
3.7.1 Hurtigfiltrering uten koagule
Page 93 and 94:
oocyster ble registrert i 7 av 32 p
Page 95 and 96:
MF UF NF RO Suspendert stoff Makrom
Page 97 and 98:
Membranens integritet som hygienisk
Page 99 and 100:
Tabell 3.16 Generisk log-kreditt fo
Page 101 and 102:
mot en mer metodisk sikring av hele
Page 103 and 104:
i de verdiene som er oppgitt i Tabe
Page 105 and 106:
Sannsynlighet, Definisjon Vekting K
Page 107 and 108:
• Risikofaktor - identifikasjon;
Page 109 and 110:
Figur 4.2 Årlig risiko for infeksj
Page 111 and 112:
I matvareindustrien har det lenge v
Page 113 and 114:
Figur 4.4 Sammenhengen mellom HACCP
Page 115 and 116:
4.7.5.2 Klorering NN Vannverk Risik
Page 117 and 118:
De tre punktene er ikke nye. De har
Page 119 and 120:
Et resultat av denne undersøkelsen
Page 121 and 122:
Tabell 4.6 Påkrevet minimum årlig
Page 123 and 124:
vannverk > 10.000 (totalt 75 vannve
Page 125 and 126:
5.1.3 Erfaringer med kloreringsanle
Page 127 and 128:
sammen inaktiveringseffektene av de
Page 129 and 130:
presenteres tabeller som angir svar
Page 131 and 132:
En annen forskjell er den domineren
Page 133 and 134:
Tabell 6.8 Om lover og forskrifter
Page 135 and 136:
Tabell 6.11 Om indikatororganismer
Page 137 and 138:
Tabell 6.13 Generelt om desinfeksjo
Page 139 and 140:
Svarene på disse spørsmålene ga
Page 141 and 142:
Tabell 6.21 Om tilsettingspunkt og
Page 143 and 144:
Tabell 6.23 Om desinfeksjonsrest -
Page 145 and 146:
Tabell 6.25 Generelt inntrykk om di
Page 147 and 148:
7 Amerikanske regler for dimensjone
Page 149 and 150:
Det stilles krav om at valgte trace
Page 151 and 152:
Tabell 7.1 ”Baffling” karakteri
Page 153 and 154:
3.0 log inaktiveringskreditt overfo
Page 155 and 156:
kan bestemmes ved tracer studie ell
Page 157 and 158:
Tabell 7.8 CT krav for inaktivering
Page 159 and 160:
7.5.1.1 Bestemmelse av C Bestemmels
Page 161 and 162:
ligning over re-arrangeres slik at
Page 163 and 164:
Ved valg av beregningsmetode får d
Page 165 and 166:
7.5.2.3 Inaktivering etter Extended
Page 167 and 168:
For å bestemme ozon decay koeffisi
Page 169 and 170:
7.6 UV-anlegg 7.6.1 Generelt Bruk a
Page 171 and 172:
denne måten RED lik den UV-dosen i
Page 173 and 174:
Det stilles også en rekke andre dr
Page 175 and 176:
eskyttet grunnvannskilde er for eks
Page 177 and 178:
egistrerer den ene. Det kan imidler
Page 179 and 180:
Prosedyren er tenkt lagt opp på sa
Page 181 and 182:
Tabell 8.4 Forslag til log-kreditt
Page 183 and 184:
8.6 Bestemmelse av nødvendig log-r
Page 185 and 186:
9 Beregnings- og testmetoder (”ve
Page 187 and 188:
• konsentrasjonen forandrer seg g
Page 189 and 190:
Når det gjelder dimensjonerende t
Page 191 and 192:
9.3.5 Beregningsprosedyre og bruk a
Page 193 and 194:
1) Velg nedbrytningskonstant, k, ba
Page 195 and 196:
C dose C in itiell C utk = C ir C u
Page 197 and 198:
9.4.2 Reaktortyper En rekke forskje
Page 199 and 200:
I tillegg kan kontakttanken og reak
Page 201 and 202:
9.4.5 Nødvendig ozondose På samme
Page 203 and 204:
⇒ Dette gjøres enten ved hjelp a
Page 205 and 206:
16) Bestemme effektiv konsentrasjon
Page 207 and 208:
• Stråletid, t, som angis i seku
Page 209 and 210:
3. I en fullskalatest med det aktue
Page 211 and 212:
På bakgrunn av de vurderinger som
Page 213 and 214:
10.2.3 Protozoer Cryptosporidium er
Page 215 and 216:
en bestemt konsentrasjon av desinfe
Page 217 and 218:
på ledningsnettet, ledningsbrudd,
Page 219 and 220:
utmeisles. Det ble derfor helt fra
Page 221 and 222:
Det kan sannsynligvis hevdes at Nor
Page 223 and 224:
Man bestemmer vannverkets kvalitets
Page 225 and 226:
Tabell 10.2 Forslag til dimensjoner
Page 227 and 228:
desinfeksjonssteget i løpet av de
Page 229 and 230:
Referanser Andersson Y, deJong B, S
Page 231 and 232:
cuprammonium regenerated cellulose
Page 233 and 234:
OECD (2003) Assessing Microbial saf
Page 235:
USEPA (June 2003a) Ultraviolet Disi
show all

Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?