Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

mineralisering av den organiske forurensning, dvs til CO 2 , H 2 O og mineralske syrer.
Kinetikken i nedbrytningen er av tilnærmet første orden
3.5.1 Ozon baserte prosesser
De første AOP-prosessen som ble lanserte var ozon-baserte :
• O 3 /H 2 O 2
• O 3 /UV
De ozon-baserte løsningene er effektive mht på oksidasjon av organiske mikroforurensninger
og også svært effektiv til primærdesinfeksjon ettersom nødvendige doser for å oppnå full
oksidasjon krever høye O 3 -doser. Det gir imidlertid potensial for bromatdannelse og derfor
har ozon-baserte løsninger kommet mer i bakgrunnen i det siste. Typiske doser er :
• O 3 /DOC = 1,2 g/g
• H 2 O 2 /O 3 = > 2 g/g
3.5.2 Hydrogen peroksid baserte løsninger
I den senere tiden har det vært mest fokus på hydrogendioksid baserte løsninger:
• Fe(II) /H 2 O 2 (Fentons reagent)
• UV/ H 2 O 2
Lengst har man kommet i praksis med løsninger basert på UV/ H 2 O 2 . Denne prosessen er
nylig satt i drift ved Andijk vannverk i Nederland, etter en lang og omfattende forskning og
utprøving. Man har her oppnådd god degradering (80 %) av 11 utvalgte mikroforurensninger
(”priority pollutants”) ved doseringer på < 1000 mJ/cm 2 og < 15 g/m 3 av H 2 O 2 uten bromatdannelse
og uten vesentlig metabolitt-produksjon. I en annen kilde er dose på 540 mJ/cm 2 ved
6 g/m 3 av H 2 O 2 oppgitt som driftsdosering ved Andijk vannverk. Det er klart at man med
slike doser vil ha en meget omfattende inaktivering av alle patogener i tillegg til den
oksidasjon av mikroforurensninger som oppnås.
3.5.3 Katalysatorbaserte metoder
Det er blitt vist større interesse for katalysatorbasert prosesser i den senere tid. Dette gjelder
spesielt bruk av TiO 2 som katalysator, for eksempel basert på UV/TiO 2 . Denne
kombinasjonen alene har et relativt lavt oksidasjonspotensial, men desinfeksjonstester av det
svenske selskapet Benrad, som leverer slik utstyr, synes lovende.
I forbindelse med EU-prosjektet TECHNEAU som etter planen skal igangsettes ved nyttår,
skal NTNU gjennomføre et prosjekt som baserer seg på AOP (med O 3 og med UV/TiO 2 og
muligens UV/ H 2 O 2 ) kombinert med biofiltrering og membranfiltrering. Dette er en
videreutvikling av den metode basert på ozonering/biofiltrering som instituttet har arbeidet
med over flere år og som synes å få fotefeste i Norge.
3.5.4 Potensialet for AOP i Norge
Det store spørsmålet blir om slike metoder kan bli økonomisk konkurransedyktige. Det er
ingen tvil om at de kan vise seg interessante for generell avansert behandling av drikkevann
og de vil da gi utmerket desinfeksjonsvirkning, men som separat desinfeksjonsmetode er det
grunn til å tvile på at de vil finne stor anvendelse i Norge. Mer aktuelt vil det sannsynligvis bli
her å kombinere kjente desinfeksjonsmetoder.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 87