Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

oocyster ble registrert i 7 av 32 prøver av filtrert vann, og midlere renseeffekt var 2 log. C.
perfringens ble detektert i 9 av 33 prøver av filtrert vann, med en midlere rensegrad på 4.4
log. Humane enterovirus ble ikke funnet i noen av de 32 uttatte prøver av filtrert vann, og
midlere renseeffekt var derved minst 3.1 log (i prøver uten påvisning settes utløpsverdien lik
deteksjonsgrensen).
Emelko (2001) gjennomførte omfattende studier av Cryptosporidium fjerning i laboratorie- og
pilotskala som blant annet ledet fram til følgende konklusjoner:
• Fjerning av Cryptosporidium var ikke signifikant forskjellig i tomedia i forhold til i
tremediafiltre, hverken under stabil drift, i perioder med hydraulisk støtbelastning eller
i perioder med underdosering av koagulant.
• Under stabile forhold med turbiditet 4.5 log reduksjon av Cryptosporidium ved filtrering. Ved to av de
tre pilotanleggene ble det oppnådd > 5 log reduksjon selv med vanntemperaturer så
lav som 1 ºC.
• Under filtermodning ble renseeffekten av Crypto redusert med 0.5-1 log i forhold til
stabil drift
• Ved gjennombrudd i filteret ble renseeffekten for Cryptosporidium redusert med 3-4
log relativt til stabil drift. Dette var tilfellet selv om turbiditeten fortsatt var lav (< 0.1
NTU).
• I perioder med full svikt i koagulantdosering ble renseffekten for Cryptosporidium
redusert med > 4 log relativt til stabil drift både i tomedia og tremedia filtersenger.
Ved anlegg som benytter høye koagulantdoser (NOM-fjerning) resulterte en
koagulantsvikt på noen timer i en redusert renseffekt på > 3 log. En koagulantsvikt
med varighet på flere filtersykluser ga imidlertid null reduksjon av Cryptosporidium.
• Suboptimal koagulering (som kan oppstå som følge av variasjoner i råvannskvalitet)
ga betydelig redusert fjerning av Cryptosporidium, selv med turbiditet lavere enn 0.3
NTU. Koaguleringsbetingelsene bør derfor justeres så snart som mulig når
råvannskvaliteten endrer seg.
• Brå økninger i filtreringshastighet ga varierende resultater med hensyn til
renseeffekten. I de fleste tilfeller var effektene små.
Det fremgår av det som er anført over at barriere-effekten ved koagulering/filtrering er svært
avhengig av driften av anlegget. God barriere-effekt krever optimale forhold (pH, dose etc)
under koaguleringen og også spesiell hensyntagen til filterspyling, modningstid osv. Det
viser seg, naturlig nok, at sikring av lav turbiditet og partikkelinnhold også sikrer lavt innhold
av patogene mikroorganismer i behandlet vann. Hendelser som skyldes avvik fra optimal drift
gir umiddelbart effekt på separasjonseffekten av patogener og derfor bør man ha full kontroll
på hvert filter. Ettersom man ikke kan måle patogene mikroorganismer on-line, må man
benytte turbiditet eller partikkeltellere som indikator. Partikkeltellere anses for å være en
bedre og sikrere måte å kontrollere parasittfjerning i filtre på enn turbiditet (Huck et al, 2002).
Det vil føre for langt å gå inn på hva som er optimal drift for koagulering/sandfiltrering med
tanke på barriereeffekt her, men vi kan slå fast at metoden krever optimalisering av driften for
at den skal gi en barriere effekt tilsvarende én hygienisk barriere (3 log mht bakterier og virus,
2 log mht parasitter).
I amerikanske retningslinjer (SWTR) angis det en log inaktivering på 1,0 for virus og 2,0 for
Giardia for koagulering/direktefiltrering (evt. andre koagulering+filtreringsprosesser). Det
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 93