Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

3.2.4 Effektiviteten av klorforbindelser til desinfeksjon
I det følgende skal vi se nærmere på dokumenterte inaktiveringseffektiviteter ved bruk av
klorforbindelser, vanligvis uttrykt ved en gitt nødvendig Ct-verdi for å oppnå en gitt
inaktiveringsgrad (log reduksjon). De fleste av disse studiene er gjort i begerforsøk i
laboratoriet. Det er viktig å presisere at når slike data skal overføres til praksis, må man ta
hensyn til alle andre faktorer som innvirker på desinfeksjonseffektiviteten, for eksempel
strømningsbildet
3.2.4.1 Bakterier
I Tabell 3.3 er det vist en sammenstilling av studier gjort for å bestemme Ct-verdier for 99 %
reduksjon (2-log) av bakterier med ulike klorbaserte desinfeksjonsmidler ved ulike (optimal)
pH og ulike temperaturer (LeChevalier and Au, 2004). Det fremgår at HOCl er langt mer
effektivt enn OCl - og kloramin, og at monokloramin er langt mindre effektivt enn HOCl. Vi
ser også at klordioksid også er et effektivt desinfeksjonsmiddel overfor bakterier. Det fremgår
at temperaturen har stor betydning.
Tabell 3.3 Sammenligning av desinfeksjonseffektivitet overfor E. coli og heterotrofe
bakterier Ct-verdier for å oppnå 2 log reduksjon (LeChevalier and Au, 2004.)
Desinfeksjonsmiddel E. coli Heterotrofe bakterier
HOCl
pH
6,0
Temp.
ºC
5
Ct
(mg . min/l)
0,04
pH
7,0
Temp.
ºC
1-2
Ct
(mg . min/l)
0,08 ± 0,02
OCl -
10,0
5
0,92
8,5
1-2
3,3 ±1,0
NH 2 Cl
9,0
15
64
7,0
8,5
1-2
1-2
94,0 ± 7,0
278 ± 46
ClO 2
6,5
6,5
7,0
20
15
25
0,18
0,38
0,28
7,0
8,5
1-2
1-2
0,13 ± 0,02
0,19 ± 0,06
Det forekommer bakterier som har høy resistens mot klor. Spesielt gjelder dette
sporeformende bakterier som Bacillus og C. perfringens på sporestadiet. Ct-verdiene for
sporer av Bacillus og C. perfringens er i området 100-400 mg min/l for 2 log-reduksjon.
Når det gjelder inaktivering av bakterier med klordioksid, så er det om lag samme effektivitet
som klor ved nøytral pH, men ClO 2 er mer effektiv enn fri klor ved pH på 8,5 (se Tabell 3.3).
Dette gjelder også ved inaktivering av virus. Dette kan være en fordel når man ønsker å bruke
klorering etter korrosjonskontroll.
3.2.4.2 Virus
Klor har generelt god inaktiveringseffekt overfor virus. I en omfattende amerikanske studie
(Liu et al, 1971) fant man at det minst resistente av 20 ulike fekale (enteriske) virus ble 4 log
inaktivert (99,99 %) ved en Ct på 1,4 mg min/l, mens det mest resistente (poliovirus) ble
inaktivert ved en Ct på 30 mg min/l.
Det betyr at fekale virus er generelt mer resistente overfor fri klor enn fekale bakterier med
Ct-verdier for 99 % inaktivering (2-log) beliggende i området 2-30 mg min/l (se Figur 3.7)
(White, 1999).
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 53