Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
erkjennes at dette er konservativt for veldrevne anlegg, men i designsammenheng, og for å<br />
velge riktig etterfølgende desinfeksjonssteg, gis det ikke høyere kredit.<br />
Når det gjelder Cryptosporidium angir amerikanske regler (LT2ESWTR) en log inaktivering<br />
på 2,0. Det stilles da krav til drift og utløpsturbiditet. Man kan få følgende ekstra log kreditt<br />
for Cryptosporidium:<br />
0.5 - dersom turbiditeten er < 0.15 NTU i 95% av tiden.<br />
1.0 - dersom turbiditeten er < 0.1NTU fra hvert individuelle filter i 95% av tiden, og<br />
aldri >0.3 NTU i to etterfølgende målinger målt med 15min. mellomrom.<br />
LT2ESWTR omhandler ikke Giardia og virus, selv om man kanskje kunne brukt tilsvarende<br />
argumentasjon når det gjelder disse gruppene av mikroorganismer.<br />
Igjen må det presiseres at det kan være stor forskjell på hva man i regelverket setter som<br />
forventet effekt hvor betydelige sikkerhetsfaktorer bakes inn, og hva som faktisk er oppnådd i<br />
ulike studier.<br />
3.7.4 Membranfiltrering<br />
Spørsmålet om og i hvilken grad membranfiltrering representerer en hygienisk barriere, er i<br />
hovedsak knyttet til to forhold:<br />
1. Membranens karakteristikk<br />
2. Membrananleggets integritet<br />
For å kunne separere patogene mikroorganismer må membranene ha en porekarakteristikk<br />
som sikrer at organismene i utgangspunktet ikke slipper gjennom. Dessuten må systemet, dvs<br />
både membranen og modulen som anlegget sitter i, være intakt slik at mikroorganismer ikke<br />
kan slippe forbi pga ufullkommenheter eller feil i membran eller system.<br />
3.7.4.1 Karakterisering av membraner<br />
Membraner kan klassifiseres ut i fra forskjellige aspekter; materialet de er laget fra<br />
(polymeriske – uorganiske), produksjonsmetode og teknikk (porøse, tette, kompositt,<br />
symmetrisk/asymmetrisk, osv.), materialegenskaper og karakteristikk (hydrofilisitet –<br />
hydrofobisitet, overflateladning).<br />
Foreløpig er de polymeriske membranene mest anvendt til drikkevannsbehandling men med<br />
dagens utvikling innenfor materialteknologi og produksjonsmetoder, er det forventet at en vil<br />
se en økning i bruk av keramiske membraner i drikkevannsbehandling i fremtiden.<br />
Membraner blir videre klassifisert i forhold til hvilken type stoffer man fjerner fra vannet.<br />
Fire hoveddefinisjoner brukes (se Figur 3.34). RO betegner omvendt osmose, NF for<br />
nanofiltrering, UF for ultrafiltrering og MF for mikrofiltrering.<br />
Generelt er RO membraner definert med porestørrelser mindre enn 20 Å og vil holde tilbake<br />
enverdige salter og ioner. NF membraner har porestørrelser i området mellom 20-600 Å så<br />
toverdige salter og ioner, samt noe større molekyler kan separeres, som for eksempel sukker,<br />
humus og lignende. UF membraner defineres med porestørrelse i området 10-10000 Å, men<br />
finner også definisjonen knyttet til nominell porestørrelse (0.0005-0.1 µm). UF membraner vil<br />
primært være i stand til å fjerne makromolekyler og de minste kolloidal fraksjoner fra vann.<br />
MF membraner har en nominell porestørrelse mellom 0.02-10 µm og vil fjerne suspendert<br />
stoff fra vann.<br />
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 94