Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Det er imidlertid alminnelig akseptert at man ved optimal koagulering kan fange inn alle
former for mikroorganismer i den fnokkstruktur som er et resultat ev koagulering/flokkulering
og dermed at disse kan fjernes godt dersom man fjerner fnokkene godt. Dermed blir selve
koaguleringen og driften a dette prosesstrinnet av avgjørende viktighet for hvor god hygienisk
barriere et anlegg basert på koagulering/filtrering representerer. Det er rapportert om
betydelige reduksjoner i rensegrad under perioder med sviktende koaguleringseffektivitet i
forhold til optimale prosessbetingelser.
Anlegg basert på koagulering/filtrering kan ha et grovseparasjonssteg /sedimentering eller
flotasjon) før filteret eller ikke. Ettersom man vanligvis regner med at et godt drevet
koaguleringsanlegg med grovseparasjon (sedimentering eller flotasjon) totalt sett gir et noe
bedre separasjonsresultat enn et direktefilter, må man også regne med at dette også gjelder
patogene mikroorganismer. Dette er reflektert i amerikanske regler. Det er imidlertid flere
undersøkelser som dokumenterer minst like god separasjonseffekt overfor mikroorganismer i
direktefiltreringsanlegg som i konvensjonelle anlegg så lenge driften er god og turbiditeten ut
er lav.
De fleste studiene som er rapportert i litteraturen gjelder separasjonseffekten av parasitter.
Disse viser at det er mulig å oppnå mer enn 2-log reduksjon av parasittcyster, men da må
prosessene kjøres under optimale betingelser.
Det er grunn til å knytte separasjonseffekten av patogene mikroorganismer til
separasjonseffekten av partikler og derfor vurderes turbiditeten å være en aktuell parameter
også for bedømmelse av mulig innhold av parasittcyster.
Nieminski og Ongerth (1995) konkluderte med at Giardia og Cryptosporidium ble effektivt
fjernet når anleggene ble drevet slik at turbiditeten i filtrert vann var lav (0,1-0,2 NTU). De
fant at separasjonseffekten ikke var påvirket hvorvidt man anvendte direkte- eller
konvensjonell filtrering i pilotforsøkene. I fullskalanleggene som ble undersøkte var faktisk
renseeffektene høyere i direktefiltreringsanleggene (tomedia antrasitt-sand) enn i de
konvensjonelle filtreringsanleggene.
Ongerth og Pecorado (1995) undersøkte fjerning av Cryptosporidium oocyster og Giardia
cyster ved flokkulering og filtrering i flermediafiltre. De undersøkte spesielt hvordan
tilbakeholdelsen av cyster og oocyster ble påvirket ved avvik fra optimal drift av filtrene. Det
viste seg at bare små avvik i driften kunne føre til store avvik i tilbakeholdelsen av
parasittcystene, som vist i Tabell 3.15.
Tabell 3.15 Tilbakeholdelse av parasittcyster i flermediafiltre (Ongerth og Pecorado, 1995)
Antall log-reduksjoner
Parasitt
Optimal drift,
Suboptimal drift,
turbiditet < 0,30 NTU
turbiditet 0,36 NTU
Giardia 3,1-3,6 1,3
Cryptosporidium 2,7-3,1 1,5
Payment et al. (2000) undersøkte et fullskala konvensjonelt filteranlegg med tomedia filtre,
koagulert med Al-sulfat og med bruk av aktivert silika. Resultatene viste at et godt drevet
anlegg utgjorde en betydelig barriere mot mikrobielle patogener. Giardia cyster ble påvist i
kun én av 32 prøver av behandlet vann, og midlere renseeffekt var 3.6 log. Cryptosporidium
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 92