Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

More documents

Recommendations

Info

Tabell 2.2 Innhold av viktige grupper av indikatorbakterier i feces fra mennesker og ulike dyr (antall bakterier/gram) (fra OECD, 2003). Termotolerante koliforme bakterier Enterokokker/fekale streptokokker Menneske 10 7 10 6 10 4 Ku 10 5 10 6 10 2 Sau 10 7 10 7 10 3 Gris 10 6 10 7 i.d.* Hest 10 4 10 6 i.d. Elg 10 3 10 5 i.d. Kylling 10 6 10 6 i.d. And 10 7 10 7 i.d. Måke 10 7 10 6 i.d. * i.d. = ingen data Clostridium perfringens 2.3.2 ”Nye” begrep: Indeks og indikator mikroorganismer Ideelt sett bør en indikatororganisme kunne tilfredsstille alle kravene som er beskrevet i pkt. 2.3.1 og fungere som indikator både ved overvåking av en vannkilde og for vurdering av effektiviteten av en vannbehandlingsprosess. Imidlertid er det ikke slik, en og samme indikatororganisme kan ikke tilfredsstille alle kravene. Det har lenge vært kjent at E. coli ikke er en god indikator for fekale humanvirus og protozoer, og det er derfor foreslått alternative indikatorer for disse gruppene, for eksempel bakteriofager og bakteriesporer. I tillegg legges det nå større vekt enn før på at indikatoren må være en god indikator på renseeffekten for behandlingsprosesser som skal fjerne protozoer (cyster/oocyster) og virus. For å synliggjøre at det stilles ulike krav til indikatororganismen, avhengig av situasjonen(e) den skal benyttes i, kan det skilles mellom indikatorer som skal brukes for 1) å overvåke vannmasser mhp om fekale bakterier er tilstede og 2) i forbindelse med vannbehandlingsprosesser. I denne sammenhengen er det foreslått å innføre bruk av begrepene indeks og indikator (OECD, 2003): • en indeks organisme viser potensielt nærvær av for eksempel fekale patogene mikroorganismer i en vannmasse • en indikator organisme kan benyttes for å måle effektiviteten av en vannbehandlingsprosess, for eksempel desinfeksjon Tradisjonelt har termotolerante fekale koliforme bakterier (hvorav de fleste er E. coli) vært den mest brukte indeks/indikatorbakterien. Selv om E. coli ikke finnes i vannet kan en likevel ikke være helt sikker på at vannet er hygienisk akseptabelt. Enkelte patogene mikroorganismer overlever lengre i kilden enn E. coli, det gjelder både virus og protozo- (oo)cyster. Derfor står det for eksempel i den norske drikkevannsforskriften at intestinale enterokokker og C. perfringens inklusive sporer skal overvåkes i råvann. De fungerer da som indeksorganismer. Enkelte patogene mikroorganismer er mer motstandsdyktige overfor desinfeksjon enn E. coli. Både Giardia-cyster og Cryptosporidium -oocyster og en del virus er som tidligere nevnt mer motstandsdyktig overfor klorering, ozonering og/eller UV-bestråling enn E. coli. Andre mikroorganismer kan da være mer velegnede indikatorer enn E. coli. Både intestinale enterokokker og C. perfringens sporer er for eksempel mer resistente overfor klorering enn E. coli. Når disse analyseres i tillegg til E. coli vil de kunne bidra til økt sikkerhet mhp å produsere tilfredsstillende drikkevann, de vil da være indikator organismer. Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 26
2.3.3 Typer av indikatorer som benyttes 2.3.3.1 Koliforme bakterier (KB) Koliforme bakterier (KB) omfatter bakterier som har fekal og ikke fekal opprinnelse og hører inn under slektene Escherichia, Citrobacter, Enterobacter og Klebsiella. Et av kjennetegnene for denne gruppen er at de kan vokse og omsette laktose ved 37 o C i løpet av 24-48 timer ved hjelp av enzymet beta-galactosidase. Gruppen omfatter også undergruppen termotolerante koliforme bakterier som inkluderer E. coli. Indikatorverdi. Ulike typer av KB finnes både i tarmen og i omgivelsene (Tabell 2.3), og noen av dem kan også vokse i vann. Parameteren totalt antall KB representerer derfor ikke entydig en indeks for fekal forurensing. Ofte er det likevel en god sammenheng mellom mengden KB og mengden fersk fekal forurensing i vann. Hvis KB påvises må en derfor ikke se bort fra funn av KB uten at en er sikker på at opprinnelsen ikke er fekal. Tabell 2.3 Slekt (genus) Citrobacter Enterobacter Escherichia Klebsiella Naturlig reservoir for koliforme bakterier Naturlig reserv oar f eces (mennesker, dyr), jord, v ann næringsmidler f eces (mennesker, dyr), jord, v ann, planter, grønnsaker f eces (mennesker, dyr, f ugler) f eces (mennesker), jord, vann KB kan benyttes som indikator på effektiviteten av vannbehandling med hensyn på å fjerne fekale patogene mikroorganismer. Dette gjelder uavhengig av om det er totalt antall koliforme, termotolerante koliforme eller E. coli bakterier som påvises, fordi eventuelt nærvær av en eller flere av dem i behandlet vann indikerer at vannbehandlingsprossesen ikke fungerer tilfredsstillende. Generelt er den koliforme gruppen mindre motstandsdyktig overfor desinfeksjon enn virus og protozoer og den bør suppleres med andre, mer motstandsdyktige indikatorer. Dersom KB oppdages i ledningsnettvann, må det undersøkes om de har fekal opprinnelse, dvs om en andel av dem består av termotolerante bakterier/E. coli. Kilde og forekomst. I tillegg til at arter innen KB finnes naturlig i tarmen hos mennesker og varmblodige dyr, i vann eller jord (Tabell 2.3), så kan KB overleve og vokse i ledningsnettet, og da særlig i biofilmer. Betydning av forekomst i drikkevann. Dersom KB påvises i desinfisert vann så viser det at behandlingsprosessen ikke er effektiv, og umiddelbare tiltak må settes i verk. Nærvær av KB i ledningsnettvann eller i vannreservoarer, f.eks høydebasseng kan være et tegn vekst av KB og dannelse av biofilm, men også på forurensingstilførsler i form av jord eller avløpsvann. 2.3.3.2 Termotolerante (fekale) koliforme bakterier (TKB) / E. coli Den hittil mest brukte indikatorbakteriegruppen er termotolerante (termostabile) koliforme bakterier. Hvis denne gruppen påvises i råvann, innebærer det som regel fersk fekal forurensing av vannet. Gruppen er i stand til å produsere syre fra laktose ved 44.5 o C. E. coli som tilhører slekten Escherichia, utgjør vanligvis den største andelen av TKB, men også noen arter av slektene Citrobacter, Klebsiella og Enterobacter tilhører TKB-gruppen. I den gjeldende norske drikkevannsforskriften inngår ikke lengre krav om analyse av TKB. I tråd med EU-regelverket skal det nå analyseres på E. coli. Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 27
Page 1 and 2: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 3 and 4: 3.4.2.3 UV-transmisjon ............
Page 5 and 6: 6.2.1 Sammenligning av norsk desinf
Page 7 and 8: 10.3.3 Desinfeksjonsmetodenes effek
Page 9 and 10: Muggsopp har de senere år fått st
Page 11 and 12: Risiko og sårbarhet Begrepene risi
Page 13 and 14: Dimensjonering og drift av desinfek
Page 15 and 16: 1 Introduksjon 1.1 Om bakgrunnen fo
Page 17 and 18: 1.2 Noen utfordringer som Drikkevan
Page 19 and 20: praksis være en metode som baserer
Page 21 and 22: 2 Patogener som man skal ha barrier
Page 23 and 24: Campylobacter finnes i forskjellige
Page 25: Figur 2.1 Smitteoverføringsveier f
Page 29 and 30: Indikatorverdi. Kimtall bør ikke b
Page 31 and 32: fjerning og inaktivering av patogen
Page 33 and 34: og 4 % av utbrudden var forårsaket
Page 35 and 36: men prøvegrunnlaget var for spinke
Page 37 and 38: 2.5 Eksempler fra utlandske vannfor
Page 39 and 40: Basert på den informasjonen en har
Page 41 and 42: desinfeksjonsmidler. Eksempelvis er
Page 43 and 44: Figur 3.1 Eksempel på sammenheng m
Page 45 and 46: kan analyseres. Figur 3.3 viser hvo
Page 47 and 48: 3.1.3 Noen desinfeksjonsbegreper I
Page 49 and 50: Figur 3.4 Fordelingen mellom HOC1 o
Page 51 and 52: Figur 3.6 Brekkpunktklorering Forde
Page 53 and 54: 3.2.4 Effektiviteten av klorforbind
Page 55 and 56: Le Chevalier (1996) fant at oocyste
Page 57 and 58: THM-dannelsen øker også med øken
Page 59 and 60: Ved pH ≤ 7 dominerer den direkte
Page 61 and 62: vanlig å forestille seg at det ozo
Page 63 and 64: Figur 3.14 Injektorinnblanding av o
Page 65 and 66: 3.3.3.5 ”Spay”kammere Når ”s
Page 67 and 68: Virus er generelt mer resistent mot
Page 69 and 70: I motsetning til kloreringsbiproduk
Page 71 and 72: vannet. Refleksjon er en retningsfo
Page 73 and 74: sammenligner man resultatene av dis
Page 75 and 76: Figur 3.26 Eksempel på oppbygging
Page 77 and 78:
Lavtrykks-UV skader DNA og reprodus
Page 79 and 80:
plasserte at de kan reagere både p
Page 81 and 82:
Hijnen and Medema (2005) har nylig
Page 83 and 84:
I henhold til disse studiene, vil 2
Page 85 and 86:
Folkehelseinstituttet regner i dag
Page 87 and 88:
mineralisering av den organiske for
Page 89 and 90:
3.6.3 Ozon/klor eller ozon/kloramin
Page 91 and 92:
3.7.1 Hurtigfiltrering uten koagule
Page 93 and 94:
oocyster ble registrert i 7 av 32 p
Page 95 and 96:
MF UF NF RO Suspendert stoff Makrom
Page 97 and 98:
Membranens integritet som hygienisk
Page 99 and 100:
Tabell 3.16 Generisk log-kreditt fo
Page 101 and 102:
mot en mer metodisk sikring av hele
Page 103 and 104:
i de verdiene som er oppgitt i Tabe
Page 105 and 106:
Sannsynlighet, Definisjon Vekting K
Page 107 and 108:
• Risikofaktor - identifikasjon;
Page 109 and 110:
Figur 4.2 Årlig risiko for infeksj
Page 111 and 112:
I matvareindustrien har det lenge v
Page 113 and 114:
Figur 4.4 Sammenhengen mellom HACCP
Page 115 and 116:
4.7.5.2 Klorering NN Vannverk Risik
Page 117 and 118:
De tre punktene er ikke nye. De har
Page 119 and 120:
Et resultat av denne undersøkelsen
Page 121 and 122:
Tabell 4.6 Påkrevet minimum årlig
Page 123 and 124:
vannverk > 10.000 (totalt 75 vannve
Page 125 and 126:
5.1.3 Erfaringer med kloreringsanle
Page 127 and 128:
sammen inaktiveringseffektene av de
Page 129 and 130:
presenteres tabeller som angir svar
Page 131 and 132:
En annen forskjell er den domineren
Page 133 and 134:
Tabell 6.8 Om lover og forskrifter
Page 135 and 136:
Tabell 6.11 Om indikatororganismer
Page 137 and 138:
Tabell 6.13 Generelt om desinfeksjo
Page 139 and 140:
Svarene på disse spørsmålene ga
Page 141 and 142:
Tabell 6.21 Om tilsettingspunkt og
Page 143 and 144:
Tabell 6.23 Om desinfeksjonsrest -
Page 145 and 146:
Tabell 6.25 Generelt inntrykk om di
Page 147 and 148:
7 Amerikanske regler for dimensjone
Page 149 and 150:
Det stilles krav om at valgte trace
Page 151 and 152:
Tabell 7.1 ”Baffling” karakteri
Page 153 and 154:
3.0 log inaktiveringskreditt overfo
Page 155 and 156:
kan bestemmes ved tracer studie ell
Page 157 and 158:
Tabell 7.8 CT krav for inaktivering
Page 159 and 160:
7.5.1.1 Bestemmelse av C Bestemmels
Page 161 and 162:
ligning over re-arrangeres slik at
Page 163 and 164:
Ved valg av beregningsmetode får d
Page 165 and 166:
7.5.2.3 Inaktivering etter Extended
Page 167 and 168:
For å bestemme ozon decay koeffisi
Page 169 and 170:
7.6 UV-anlegg 7.6.1 Generelt Bruk a
Page 171 and 172:
denne måten RED lik den UV-dosen i
Page 173 and 174:
Det stilles også en rekke andre dr
Page 175 and 176:
eskyttet grunnvannskilde er for eks
Page 177 and 178:
egistrerer den ene. Det kan imidler
Page 179 and 180:
Prosedyren er tenkt lagt opp på sa
Page 181 and 182:
Tabell 8.4 Forslag til log-kreditt
Page 183 and 184:
8.6 Bestemmelse av nødvendig log-r
Page 185 and 186:
9 Beregnings- og testmetoder (”ve
Page 187 and 188:
• konsentrasjonen forandrer seg g
Page 189 and 190:
Når det gjelder dimensjonerende t
Page 191 and 192:
9.3.5 Beregningsprosedyre og bruk a
Page 193 and 194:
1) Velg nedbrytningskonstant, k, ba
Page 195 and 196:
C dose C in itiell C utk = C ir C u
Page 197 and 198:
9.4.2 Reaktortyper En rekke forskje
Page 199 and 200:
I tillegg kan kontakttanken og reak
Page 201 and 202:
9.4.5 Nødvendig ozondose På samme
Page 203 and 204:
⇒ Dette gjøres enten ved hjelp a
Page 205 and 206:
16) Bestemme effektiv konsentrasjon
Page 207 and 208:
• Stråletid, t, som angis i seku
Page 209 and 210:
3. I en fullskalatest med det aktue
Page 211 and 212:
På bakgrunn av de vurderinger som
Page 213 and 214:
10.2.3 Protozoer Cryptosporidium er
Page 215 and 216:
en bestemt konsentrasjon av desinfe
Page 217 and 218:
på ledningsnettet, ledningsbrudd,
Page 219 and 220:
utmeisles. Det ble derfor helt fra
Page 221 and 222:
Det kan sannsynligvis hevdes at Nor
Page 223 and 224:
Man bestemmer vannverkets kvalitets
Page 225 and 226:
Tabell 10.2 Forslag til dimensjoner
Page 227 and 228:
desinfeksjonssteget i løpet av de
Page 229 and 230:
Referanser Andersson Y, deJong B, S
Page 231 and 232:
cuprammonium regenerated cellulose
Page 233 and 234:
OECD (2003) Assessing Microbial saf
Page 235:
USEPA (June 2003a) Ultraviolet Disi
show all

Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?