Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Muggsopp har de senere år fått stadig økt oppmerksomhet som årsak til allergier og
infeksjoner hos mennesker. Muggsopp-sporer kan være resistente overfor ulike
desinfeksjonsmetoder (klor, UV), men fjernes godt som partikler (koagulering/filtrering,
membranfiltrereing).
Forekomst av patogener i norsk drikkevann
Det forekommer årlige sykdomsutbrudd i Norge pga vannbåren smitteoverføring. I løpet av
perioden 1988-2002 ble det registrert i alt 72 utbrudd vannbårne sykdomsutbrudd i Norge.
Campylobacter var årsak ved 26 % av utbruddene, norovirus ved 18 % mens smittestoffet var
ukjent for 46 % av utbruddene. Cryptosporidium er ikke identifisert som sykdomsårsak i
Norge, mens Giardia for første gang ble registrert som årsak i 2004. Basert på den
informasjonen en har innhentet i dette prosjektet, er det gjort et grovt anslag over mulig
konsentrasjonsnivå av de viktigste patogene mikroorganismer i norske vannforekomster
(overflatevann).
Patogene virus: Norovirus: 0-2000 per L
Patogene bakterier: Campylobacter: 0-50 per 100 mL
Patogene protozoer: Giardia:
0-4 per 10 L
Cryptosporidium: 0-4 per 10 L
Utviklingen i Norge
Selv om vannverkseiere selvsagt må ta utgangpunkt i de indikatororganismer som ligger til
grunn i Drikkevannsforskriften, er det grunn til i større grad å kartlegge situasjonen i
vannkildene mer spesifikt, spesielt mht virus og parasitter. Det kan være grunn til å stille
spørsmålstegn ved om de indikatororganismer vi benytter for overvåkning av vannkvalitet i
henhold til Drikkevannsforskriften er egnet som indikatorer for vurdering av barrierevirkning
ved desinfeksjon.
Denne rapporten viser at noen av desinfeksjonsmetodene er mer effektive overfor en
patogentype mens en annen metode en mer effektiv overfor en annen patogentype. Av de
patogene som vi dag kan tenkes å ha barriere mot, er Cryptosporidium mest resistent overfor
klor, mens Adenovirus er mest resistent overfor UV-bestråling. Dersom vi skal legge disse to
mikroorganismene til grunn for vår praksis og politikk med hensyn til utøvelsen av kravet til
to hygieniske barrierer, vil det kreve en betydelig omlegging av norsk desinfeksjonspraksis.
Desinfeksjonsmetoder og metoder som fjerner patogener
De dominerende desinfeksjonsmetoder i Norge er klorering og UV-bestråling. Disse
metodene, samt andre metoder som i større grad er i bruk i andre land, bl.a. ozonering, er
grundig diskutert i rapporten.
De ulike desinfeksjonsmetoder har ulik inaktiveringseffektivitet overfor ulike
mikroorganismer. Det er en direkte sammenheng mellom inaktiverings-effektivitet og Ctverdi.
Ct verdien blir derfor svært sentral for dimensjonering og drift av desinfeksjonsanlegg
fordi den kan fortelle oss hvilken inaktiveringsgrad vi kan forvente ved en bestemt
konsentrasjon (C) av desinfeksjonsmiddel og en bestemt kontakttid (t) mellom den aktuelle
mikroorganisme og den aktuelle konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 9