Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

3.2.5.2 Desinfeksjonsbiprodukter ved kloraminering
Monokloramin produserer i liten grad desinfeksjonsbiprodukter (DBP), selv om dannelsen av
noen kloreddiksyrer kan være høyere enn med fritt klor. Det er derfor mye et spørsmål om
hvor og hvordan kloraminer benyttes som vil avgjøre DBP-dannelsen. Dersom klor til settes
først i doser som er nødvendige for å få den ønskede inaktivering er det denne tilsettingen
som bestemmer dannelsen av DBP. Dersom kloramin tilsettes etter ozonering aller UVdesinfeksjon,
er det kloraminet som bestemmer.
3.2.5.3 Desinfeksjonsbiprodukter ved klordioksid
Klordioksid danner i liten grad halogenerte organiske bi-produkter. Årsaken til at kloridoksid
og klor gir ulik dannelse av klororganiske bi-produkter, er at klor i de to forbindelsene ligger
på ulikt oksidasjonsnivå.
Klordioksid kan imidlertid reagere med ulike komponenter i vannet og danne kloritt og klorat,
som nevnt over.
3.3 Desinfeksjon med ozon
Ozon har blitt benyttet som desinfeksjonsmiddel i mer enn et århundre, spesielt i Europa. I
Norden har ozon likevel blitt lite benyttet. Bruken av ozon øker nå sterkt på verdensbasis pga
en rekke forhold (se under) og spesielt siden metoden med ozonering/biofiltrering har fått
fotefeste i Norge, er det også en økende bruk av metoden i vårt land.
3.3.1 Generelt om ozon
Ozon, O 3 , er ved normal temperatur og trykk en gass som har en blålig fargetone når man ser
den oppløst i høye konsentrasjoner. Ved normaltilstanden er oppløseligheten ca. 1 g O 3 /1. For
desinfeksjonsformål alene er det sjelden at man doserer utover 0,5-1,0 mg O 3 /1 vann, men
ved bruk av ozon for humusfjerning doseres det ofte opp mot 5 mg O 3 /l ettersom nødvendig
dose da er ca 1 mg O 3 /mg TOC.
Ozon er et svært kraftig oksidasjonsmiddel, og er mer effektivt for inaktivering av alle typer
patogener enn klor. Ozon dekomponeres raskt og kan derfor ikke brukes til sikkerhetsdesinfeksjon
ute på nettet. Ozon reagerer med komponentene i vannet på to ulike måter; enten
ved direkte oksidering med løst O 3 (aq) eller via hyroksyl-radikaler (ºOH).
Nedbrytningsveiene er vist i Figur 3.10.
Figur 3.10 Nedbrytingsmekanismer for ozon
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 58