Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

More documents

Recommendations

Info

Ved påslag og avslag av mellomtrykks UV-lamper trengs det oppvarmings- og nedkjølingstid på grunn av de høyere effektene. Belegg kan brennes fast til kvartsglasa på grunn av høyere temperatur og lavere bølgelengder. Kvartsglassene i mellomtrykks aggregat må derfor byttes oftere, eksempelvis hvert 5. eller 6. år. 3.4.3.4 Sensorer og måleutstyr UV intensitetssensorer er fotosensitive detektorer som måler UV intensiteten på et punkt inne i UV-reaktoren. Sensorene skal gi et uttrykk for hvilken dose man har i reaktoren. De vil respondere på endringer i intensitet som kan skyldes en rekke UV-aggregat spesifikke faktorer (belegg, elding osv). UV sensorer kan være såkalt ”våte” eller ”tørre”. Tørre sensorer måler UV-lyset gjennom et vindu, mens ”våte” sensorer er i direkte kontakt med vannet inne i reaktoren UV-transmisjonsmålere er svært viktige. Korrekt måling av transmisjon er kritisk for at man skal kunne stole på desinfeksjonseffektiviteten i et UV-anlegg. Kommersielle on-line UVT målere beregner UVT ved å måle UV-intensiteten i forskjellige distanser fra lampen, se eksempel i Figur 3.29. Tre UV intensitets-sensorer er plassert i ulik avstand fra lampen, og forskjellen i målt intensitet benyttes for å beregne transmisjonen. Figur 3.29 Eksempel på opplegg for UV transmisjonsmåling(USEPA, 2003) 3.4.3.5 Temperaturmålere Varmeoverføringen er ganske stor ved UV-bestråling. Varmen tas opp av vannet som passerer reaktoren og kjøler systemet. Men overoppheting kan skje dersom: • Vann-nivået i reaktoren faller og lampen blir eksponert for luft • Vanntilførselen stopper UV-anlegg må derfor utstyres med temperaturmålere som kan sørge for at reaktoren vil tas ut av drift når temperaturen overstiger et visst nivå. 3.4.4 Måling av desinfeksjonseffektivitet Ettersom man ikke kan måle konsentrasjonsendring av mikroorgansimer on-line i UVanlegget, benyttes ulike strategier for å sikre at man oppnår den desinfeksjonseffektivitet som er tilsiktet. Tre ulike strategier benyttes: • I strategien som bygger på UV intensitets sett-punkt, brukes de målinger som UV intensitets sensorene gjør, til å kontrollere UV-dosen. UV intensitets sensorene er slik Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 78
plasserte at de kan reagere både på endringer i UV intensiteten som leveres fra UVlampene og endringer i transmisjonen i vannet. Målingen fra UV intensitets sensoren benyttes sammen med vannmengden (som gir et uttrykk for oppholdstiden) til å bestemme dosen. • I strategien som bygger på sett-punkt for både UV-intensitet og UV-transmisjons benyttes egne UV-intensitetssensorer som da er plassert så nær lampen at den kun responderer på endringer i strålingen som leveres fra lampen. UV-transmisjonen skjer derfor separat. Sett-punktene for både UV-intensitet og UV-transmisjon bestemmes for hele det området av vannmengder som kan forventes. • I strategien som bygger på en beregning av dosen er en UV intensitetssensor plassert tett inntil lampen. Vannmengde, UV-transmisjon og UV-intensitet blir alle målt og disse dataene brukes i en beregningsmodell for dosen som den enkelte leverandør har utviklet. 3.4.5 Vannkvalitetens innflytelse Vannkvaliteten kan ha innflytelse på mange måter. De viktigste stoffene som påvirker kan sies å være: • Stoffer som nedsetter transmisjonen • Partikler • Stoffer som fører til beleggdannnelse Den viktigste vannkvalitetsparameteren som nedsetter transmisjonen er farge. Effektiv bruk av UV anlegg innebærer derfor at fargen i vannet i utgangspunktet er lav eller at den har blitt fjernet før UV-desinfeksjonen. Partikler reduserer effektiviteten fordi de sprer UV-lyset og dermed reduserer intensiteten der mikroorganismen befinner seg. Partikler kan også virke skjermende på organismer som befinner seg på baksiden av partikkelen sette i UV strålens retning. En rekke stoffer i vannet kan føre til beleggdannelse. En rekke forbindelser der løseligheten synker når temperaturen øker (for eksempel CaCO 3 , FePO 4 , Al 2 (SO 4 ) 3 og en rekke andre) vil kunne felle ut på kvartsrørene. Likeledes vil stoffer med lav løselighet (for eksempel Fe(OH) 3 og Al(OH) 3 ) kunne felle ut. I tillegg kommer partikulær avsetning. Dessuten kan alger vokse både oppstrøms og nedstrøms UV reaktorer. 3.4.6 Dannelse av desinfeksjonsbiprodukter Generelt sett er dannelse av skadelige biprodukter ansett å være et lite problem ved UVdesinfeksjon. Man har studert om UV desinfeksjon påvirker dannelsen av klororganiske stoffer (trihalometaner og halogenerte eddiksyrer) i etterfølgende klorering, noe som tilsynelatende ikke skjer. Flere studier har vist at det dannes små mengder av oksidasjonsprodukter (f.eks. aldehyder) når humusholdig vann UV-bestråles. Men ettersom UV-desinfeksjon kun bør brukes etter at fargetallet er redusert, anses heller ikke dette som noe problem. Nitrat kan konverteres til nitritt i mellomtrykkslamper men heller ikke dette antas å representere noen bekymring. Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 79
Page 1 and 2:
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegn
Page 3 and 4:
3.4.2.3 UV-transmisjon ............
Page 5 and 6:
6.2.1 Sammenligning av norsk desinf
Page 7 and 8:
10.3.3 Desinfeksjonsmetodenes effek
Page 9 and 10:
Muggsopp har de senere år fått st
Page 11 and 12:
Risiko og sårbarhet Begrepene risi
Page 13 and 14:
Dimensjonering og drift av desinfek
Page 15 and 16:
1 Introduksjon 1.1 Om bakgrunnen fo
Page 17 and 18:
1.2 Noen utfordringer som Drikkevan
Page 19 and 20:
praksis være en metode som baserer
Page 21 and 22:
2 Patogener som man skal ha barrier
Page 23 and 24:
Campylobacter finnes i forskjellige
Page 25 and 26:
Figur 2.1 Smitteoverføringsveier f
Page 27 and 28: 2.3.3 Typer av indikatorer som beny
Page 29 and 30: Indikatorverdi. Kimtall bør ikke b
Page 31 and 32: fjerning og inaktivering av patogen
Page 33 and 34: og 4 % av utbrudden var forårsaket
Page 35 and 36: men prøvegrunnlaget var for spinke
Page 37 and 38: 2.5 Eksempler fra utlandske vannfor
Page 39 and 40: Basert på den informasjonen en har
Page 41 and 42: desinfeksjonsmidler. Eksempelvis er
Page 43 and 44: Figur 3.1 Eksempel på sammenheng m
Page 45 and 46: kan analyseres. Figur 3.3 viser hvo
Page 47 and 48: 3.1.3 Noen desinfeksjonsbegreper I
Page 49 and 50: Figur 3.4 Fordelingen mellom HOC1 o
Page 51 and 52: Figur 3.6 Brekkpunktklorering Forde
Page 53 and 54: 3.2.4 Effektiviteten av klorforbind
Page 55 and 56: Le Chevalier (1996) fant at oocyste
Page 57 and 58: THM-dannelsen øker også med øken
Page 59 and 60: Ved pH ≤ 7 dominerer den direkte
Page 61 and 62: vanlig å forestille seg at det ozo
Page 63 and 64: Figur 3.14 Injektorinnblanding av o
Page 65 and 66: 3.3.3.5 ”Spay”kammere Når ”s
Page 67 and 68: Virus er generelt mer resistent mot
Page 69 and 70: I motsetning til kloreringsbiproduk
Page 71 and 72: vannet. Refleksjon er en retningsfo
Page 73 and 74: sammenligner man resultatene av dis
Page 75 and 76: Figur 3.26 Eksempel på oppbygging
Page 77: Lavtrykks-UV skader DNA og reprodus
Page 81 and 82: Hijnen and Medema (2005) har nylig
Page 83 and 84: I henhold til disse studiene, vil 2
Page 85 and 86: Folkehelseinstituttet regner i dag
Page 87 and 88: mineralisering av den organiske for
Page 89 and 90: 3.6.3 Ozon/klor eller ozon/kloramin
Page 91 and 92: 3.7.1 Hurtigfiltrering uten koagule
Page 93 and 94: oocyster ble registrert i 7 av 32 p
Page 95 and 96: MF UF NF RO Suspendert stoff Makrom
Page 97 and 98: Membranens integritet som hygienisk
Page 99 and 100: Tabell 3.16 Generisk log-kreditt fo
Page 101 and 102: mot en mer metodisk sikring av hele
Page 103 and 104: i de verdiene som er oppgitt i Tabe
Page 105 and 106: Sannsynlighet, Definisjon Vekting K
Page 107 and 108: • Risikofaktor - identifikasjon;
Page 109 and 110: Figur 4.2 Årlig risiko for infeksj
Page 111 and 112: I matvareindustrien har det lenge v
Page 113 and 114: Figur 4.4 Sammenhengen mellom HACCP
Page 115 and 116: 4.7.5.2 Klorering NN Vannverk Risik
Page 117 and 118: De tre punktene er ikke nye. De har
Page 119 and 120: Et resultat av denne undersøkelsen
Page 121 and 122: Tabell 4.6 Påkrevet minimum årlig
Page 123 and 124: vannverk > 10.000 (totalt 75 vannve
Page 125 and 126: 5.1.3 Erfaringer med kloreringsanle
Page 127 and 128: sammen inaktiveringseffektene av de
Page 129 and 130:
presenteres tabeller som angir svar
Page 131 and 132:
En annen forskjell er den domineren
Page 133 and 134:
Tabell 6.8 Om lover og forskrifter
Page 135 and 136:
Tabell 6.11 Om indikatororganismer
Page 137 and 138:
Tabell 6.13 Generelt om desinfeksjo
Page 139 and 140:
Svarene på disse spørsmålene ga
Page 141 and 142:
Tabell 6.21 Om tilsettingspunkt og
Page 143 and 144:
Tabell 6.23 Om desinfeksjonsrest -
Page 145 and 146:
Tabell 6.25 Generelt inntrykk om di
Page 147 and 148:
7 Amerikanske regler for dimensjone
Page 149 and 150:
Det stilles krav om at valgte trace
Page 151 and 152:
Tabell 7.1 ”Baffling” karakteri
Page 153 and 154:
3.0 log inaktiveringskreditt overfo
Page 155 and 156:
kan bestemmes ved tracer studie ell
Page 157 and 158:
Tabell 7.8 CT krav for inaktivering
Page 159 and 160:
7.5.1.1 Bestemmelse av C Bestemmels
Page 161 and 162:
ligning over re-arrangeres slik at
Page 163 and 164:
Ved valg av beregningsmetode får d
Page 165 and 166:
7.5.2.3 Inaktivering etter Extended
Page 167 and 168:
For å bestemme ozon decay koeffisi
Page 169 and 170:
7.6 UV-anlegg 7.6.1 Generelt Bruk a
Page 171 and 172:
denne måten RED lik den UV-dosen i
Page 173 and 174:
Det stilles også en rekke andre dr
Page 175 and 176:
eskyttet grunnvannskilde er for eks
Page 177 and 178:
egistrerer den ene. Det kan imidler
Page 179 and 180:
Prosedyren er tenkt lagt opp på sa
Page 181 and 182:
Tabell 8.4 Forslag til log-kreditt
Page 183 and 184:
8.6 Bestemmelse av nødvendig log-r
Page 185 and 186:
9 Beregnings- og testmetoder (”ve
Page 187 and 188:
• konsentrasjonen forandrer seg g
Page 189 and 190:
Når det gjelder dimensjonerende t
Page 191 and 192:
9.3.5 Beregningsprosedyre og bruk a
Page 193 and 194:
1) Velg nedbrytningskonstant, k, ba
Page 195 and 196:
C dose C in itiell C utk = C ir C u
Page 197 and 198:
9.4.2 Reaktortyper En rekke forskje
Page 199 and 200:
I tillegg kan kontakttanken og reak
Page 201 and 202:
9.4.5 Nødvendig ozondose På samme
Page 203 and 204:
⇒ Dette gjøres enten ved hjelp a
Page 205 and 206:
16) Bestemme effektiv konsentrasjon
Page 207 and 208:
• Stråletid, t, som angis i seku
Page 209 and 210:
3. I en fullskalatest med det aktue
Page 211 and 212:
På bakgrunn av de vurderinger som
Page 213 and 214:
10.2.3 Protozoer Cryptosporidium er
Page 215 and 216:
en bestemt konsentrasjon av desinfe
Page 217 and 218:
på ledningsnettet, ledningsbrudd,
Page 219 and 220:
utmeisles. Det ble derfor helt fra
Page 221 and 222:
Det kan sannsynligvis hevdes at Nor
Page 223 and 224:
Man bestemmer vannverkets kvalitets
Page 225 and 226:
Tabell 10.2 Forslag til dimensjoner
Page 227 and 228:
desinfeksjonssteget i løpet av de
Page 229 and 230:
Referanser Andersson Y, deJong B, S
Page 231 and 232:
cuprammonium regenerated cellulose
Page 233 and 234:
OECD (2003) Assessing Microbial saf
Page 235:
USEPA (June 2003a) Ultraviolet Disi
show all

Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?