Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

vannverk > 10.000 (totalt 75 vannverk) var 80 % (60 vannverk) basert på innsjø, 5,5 % på elv
og 13,5 % på grunnvann.
Vi ser at av totalt 1607 registrerte vannverk var det 530 (33 %) som ikke hadde noen form for
desinfeksjon i det hele tatt, hvorav 313 anlegg med grunnvann, 92 anlegg med elv/bekk og
125 anlegg med innsjø/tjern som kilde. I lys av at Drikkvannsforskriften krever desinfeksjon
på alle anlegg (bortsett fra de grunnvannsverk som det spesielt er blitt gjort unntak for), er det
oppsiktsvekkende at 1/3 av alle vannverkene ikke har noen form for behandling. De aller
fleste av disse anleggene (> 90 %) er imidlertid små (< 1.000 pe), men det finnes også 44
mellomstore (1.000-10.000 pe) og store (>10.000 pe) uten noen form for desinfeksjon eller
annen vannbehandling. Mest oppsiktsvekkende er det kanskje at blant disse er det 23
overflatevannverk. Vannverksregisteret viser at de fleste av anleggene som ikke har
desinfeksjon befinner seg i fylkene med kyststripe fra Sogn og Fjordane og nordover.
Det var kanskje ikke uventet av det var en god del grunnvannsverk som var uten desinfeksjon
(59 % av alle uten desinfeksjon), men svært overraskende var det at det var så mange
overflatevannverk (41 % av alle uten desinfeksjon) som var i denne situasjonen. Det er all
mulig grunn til å løfte en advarende finger mht hygienesikkerheten i disse vannverkene.
Av de vannverk som hadde desinfeksjon men ingen annen behandling (totalt 838 vannverk,
eller ca halvparten av alle vannverk), var det 453 vannverk med UV alene, 232 hadde klor
alene, mens 153 hadde både UV og klor. Tar vi med de vannverkene som hadde annen
behandling i tillegg blir tallene 528 UV anlegg, 312 kloranlegg og 204 anlegg med både UV
og klor. Det betyr at vi totalt har installert 732 UV anlegg og 516 kloranlegg her i landet,
hvorav 194 vannverk har både UV og klor-anlegg.
Det er altså nå langt flere UV anlegg i Norge enn kloranlegg, men vi ser at bruken av klor
dominerer på de større anleggene. Det er kun 4 anlegg > 10.000 pe som har UV alene og 3
som har UV sammen med klor. Blant de større anleggene (>10.000) som ikke har annen
behandling enn desinfeksjon (totalt 41 anlegg), utgjør vannverk med kloranlegg 83 %, de med
UV alene ca 10 % og de med både UV og klor 7 %.
Det er også interessant å legge merke til at UV-anlegg er minst like vanlig å benytte på
overflatevann som på grunnvann. Det har imidlertid ikke vært mulig basert på
Vannverksregisteret å sammenligne råvannskvalitet med bruk av ulike desinfeksjonsmetoder.
Når det gjelder kombinasjonen av en desinfeksjonsmetode og en annen vannbehandling som
gir en barriereeffekt, utgjør dette 210 anlegg (ca 12,5 % av alle anlegg). Av disse har 126
anlegg UV i kombinasjon med en annen behandlingsmetode (membran, koagulering med eller
uten klor i tillegg), mens 131 anlegg har klor i kombinasjon med en annen behandlingsmetode
(membran, koagulering med eller uten UV i tillegg).
Det er registrert 4 anlegg basert på ozonering/biofiltrering. Det er ikke registrert hvorvidt
disse anleggene har annen desinfeksjon eller ikke, men minst ett av disse har i tillegg UV.
Når det gjelder anlegg som har en barriereeffekt basert på partikkelfjerning alene (dvs
membrananlegg eller koaguleringsanlegg uten desinfeksjonssteg), finnes det totalt 27 slike
membrananleggene og kun 2 koaguleringsanlegg. Disse anleggene tilfredsstiller åpenbart ikke
Drikkevannsforskriftens krav om 2 hygieniske barrierer.
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 123