Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

I henhold til disse studiene, vil 2 log reduksjon av Cryptosporidium nåes ved en faktisk
midlere (av antall studier) dose på 8,25 mJ/cm 2 og 3 log ved 12,5 mJ/cm 2, mens nødvendig
midlere dose for Giardia var hhv 7,0 og 10,5 mJ/cm 2 .
Figur 3.30 c viser dose respons dataene for Cryptosporidium og Giardia som viser at
Cryptosporidium er mindre resistent enn Giardia .
3.4.7.4 Indikatorer og modellorganismer
Vannkvalitetskriteriene i Drikkevannsforskriften bygger på indikatororganismer (f.eks. E Coli
og C. perfringens) og i forsøk benyttes ofte modellorganismer (for eksempel bakteriofager i
stedet for human virus). I Tabell 3.13 er det satt opp en sammenstilling av resultater for
indikatorer og modellorganismer.
Tabell 3.13 Inaktiveringshastighetskonstant (lineær regresjon) av E Coli og modell
organismene MS2-fag og Bacillus Subtilis sporer (monokromatisk lys ved 254
nm, lavtrykks lampe) og av sporer av sulfittreduserende clostridier (SSRC) og av
C. perfringens (Polykromatisk lys, mellomtrykkslampe) (Hijnen and Medema,
2005)
Vi ser at sporer av C. perfringens krever høyere dose for å inaktiveres enn parasittene (33
mJ/cm 2 for 2 log inaktivering i middel av undersøkelsene) og spesielt sporer av
sulfittreduserende clostridier (SSRC) krever høye faktiske doser (111 mJ/cm 2 for 2 log
inaktivering). Det siste er samme nivå som Adenovirus. Figur 3.31 viser dose-respons kurver
for MS2 fag sammenlignet med E. coli samt ulike bakteriesporer som har vært aktuelle å
bruke som indikatororganismer.
Både Hijnen et al (2000) og Lund og Ormerod (2005) fant at C. perfringens sporer fra
naturlige vannprøver var mer resistente enn sporer dyrket i laboratoriet. Lund og Ormerod
(2005) gjennomførte inaktiveringsforsøk med sporer av en standardstamme og bakteriesporer
av C. perfringens direkte fra en bekk påvirket av diffus fekal forurensning. De fant at C.
perfringens direkte fra en naturlig vannprøve var tydelig mer resistent overfor UV-bestråling
enn standard stammen, med en log-reduksjon på 1,2 for C. perfringens og 1,8 for
standardstammen. Den høyeste dosen de brukte (70 mJ/cm 2 ) ga kun 1,5 log-reduksjon for
sporer av C. perfringens
Resultatene av Lund og Ormerods dose-respons studier av ulike Bacillus arter og C.
perfringens sporers toleranse overfor lavtrykks UV-bestråling viser at selv om sporedannende
bakterier er mer resistente overfor UV enn vanlige vegetative bakterier, de fleste virus
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 83