Innholdsfortegnelse - Svenskt Vatten

Metoden som ble brukt for påvisning ga totalt innhold av (oo)cyster og skilte ikke mellom
antall smittsomme og ikke smittsomme (oo)cyster. Det at protozoene er påvist viser at både
Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster kan være en potensiell årsak til smitte i Norge,
noe som er dokumentert for Giardias vedkommende med utbruddet i Bergen høsten 2004.
For om mulig å finne årsaker til innholdet av protozoer i norske drikkevannskilder, er
forekomsten av Cryptosporidium og Giardia blitt undersøkt hos storfe, sau, hund og gris og
ville hjortedyr i perioden 2002-2005 (Gjerde, 2005).
Begge protozo-typene var utbredt hos norsk storfe med hyppigere forekomst av Giardia (i 49
% av dyrene) enn Cryptosporidium (i 12 % av dyrene) . Hos sau forekom Giardia langt
hyppigere (i 29 % av søyene og 15 % av lammene) enn Cryptosporidium (i 0 % av søyene og
3 % av lammene). Hos grise- besetninger og i prøver fra hunder forekom Cryptosporidium
hyppigere enn Giardia. Hos de ulike hjortedyrene var forekomsten av Cryptosporidium og
Giardia henholdsvis lav og moderat. De laveste forekomstene av parasitter fant man i hjort og
de høyeste i rådyr. Så lenge en ikke vet om de påviste protozoene er humanpatogene eller
ikke, kan en ikke si noe om betydningen av disse resultatene mhp å vurdere dyr som
potensiell smittekilde for mennesker.
Det ble derfor utført genotyping av en del av Giardia-isolatene fra hund, storfe og sau. Kun
genotyper som er spesifikke for disse dyreslagene, og som ikke blir regnet som smittefarlige
for mennesker ble påvist. Dette samsvarer med observasjoner omtalt nedenfor (pkt. 2.6) og
understreker betydningen av også å undersøke om protozo-(oo)cyster som blir påvist i
vannforekomster er humanpatogene eller ikke.
I en undersøkelse av forekomsten i urenset avløpsvann (to renseanlegg fra hvert fylke, 38
anlegg) ble det påvist Cryptosporidium og/eller Giardia i alle undersøkte prøver.
Disse undersøkelsene viser at begge protozoene er langt vanligere i den norske befolkningen
en tidligere har vært klar over og at avløpsvann er en viktig potensiell smittekilde for norske
drikkevannskilder (Gjerde, 2005).
2.4.2.2 Patogene bakterier
Sommeren 2001 ble eventuell forekomst av patogene bakterier i råvann og rentvann fra 12
vannverk/vannforsyningsanlegg med overflatevann som kilde undersøkt av daværende
Næringsmiddeltilsynet Hadeland og Land (Fuglerud og Larsbråten, 2003). Undersøkelsen ble
gjentatt sommeren 2003 ved 10 vannverk/ vannforsyningsanlegg hvorav 1 ikke inngikk i
2001-undersøkelsen.
Salmonella og E. coli O157 ble ikke påvist i råvann eller rent vann (konsentrasjonen ble ikke
bestemt, kun om bakteriene var tilstede eller ikke). Forekomsten av disse bakteriene ble
undersøkt fordi det er kjent at E. coli O157 tidvis kan opptre i dyrebesetninger på Hadeland
og i Land, og Salmonella er kjent blant vill fuglebestand. Disse bakteriene kan også komme
fra avføring fra syke/smittebærende mennesker via utslipp fra kloakkrenseanlegg o.l.
I 2001 ble Campylobacter påvist i 1 av 14 råvannsprøver, i 2003 ble Campylobacter påvist i 7
av 15 råvannsprøver. Konsentrasjonene ble ikke bestemt, kun om bakteriene var tilstede eller
ikke. Der Campylobacter ble påvist, ble det også samtidig påvist termotolerante koliforme
bakterier (TKB), koliforme bakterier (KB) eller sulfitreduserende klostridier (SRK) i prøvene,
Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 34