Brukerundersøkelse blant barn bosatt i fosterhjem ... - Helseetaten

2.2 Om å flytte til en fosterfamilie
Tidligere forskning på barn og unges synspunkter på egen fosterhjemsplassering har pekt på
tre viktige forhold (Backe-Hansen, Egelund og Havik 2010):
• Barn blir påført eksistensielle konflikter på en rekke områder i forbindelse med en
fosterhjemsplassering, både med hensyn til adskillelse fra foreldre, tap av familie,
forhold til nye mennesker og skikker, og utrygghet om framtiden.
• Relasjoner er særlig viktig for et vellykket plasseringsforløp og barnas utvikling, både
barnas relasjoner til andre barn, voksne profesjonelle og foreldre og annen nær
familie.
• Et godt plasseringsforløp sett fra barnas side forutsetter et sammenhengende barneliv,
både formelt sett ved at de blir betraktet som et menneske med selvstendige meninger
som får påvirke eget saksforløp, og at relasjoner og forbindelser fastholdes eller
skapes mellom de ulike delene av barnas liv.
Forskningen peker videre på betydningen av stabilitet i plasseringsforløpet for barnas
utvikling. Stabilitet i et plasseringsforløp i betydningen av få skifter av omsorgspersoner
innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at barna har et trygt og stabilt liv. Selv om stabilitet i
form av antall plasseringssteder bare er en del av et helhetsbildet, er det imidlertid en viktig
forutsetning for at plasseringen skal ha en positiv betydning for barnets videre utvikling.
Ustabilitet i plasseringen kan også forverre de skadene som i sin tid var årsak til at
plasseringen skjedde (Backe-Hansen, Egelund og Havik 2010).
Barna i vår undersøkelse ble spurt om hvordan det var å flytte til sin nåværende fosterfamilie,
hvilken informasjon de fikk, hvordan de ble kjent, om det er noe de synes barnevernet kunne
gjort annerledes, om de har bodd i andre fosterhjem/beredskapshjem tidligere og hvordan de
synes det er å bo i fosterfamilien nå. Målet med spørsmålene var å finne ut om fosterbarnet
fikk nok informasjon om hva som skulle skje, hvorfor de måtte flytte og hvor lenge de skulle
være i fosterfamilien; om de har fått mulighet til å uttale seg om det som skjedde; og om de
har fått tilstrekkelig informasjon og støtte på at det ikke er deres skyld at de bor i fosterhjem.
Flyttehistorie
Barna i vår undersøkelse har mange forskjellige flyttehistorier. Noen av barna har flyttet rett
fra sine biologiske foreldre til det fosterhjemmet de fortsatt bor i. Andre har hatt et opphold i
et beredskapshjem før de kom til den fosterfamilien de vokser opp hos. Disse kan sies å ha en
stabilitet i plasseringsforløpet, selv om det å bli plassert i et fosterhjem innebærer et brudd
med de tidligere omsorgspersonene i barnas liv. Andre barn har en flyttehistorie som har gitt
dem svært lite stabilitet i oppveksten. De forteller om flere flyttinger, fra ett fosterhjem til et
annet fosterhjem, kanskje med et opphold i et beredskapshjem, en institusjon eller eventuelt
tilbakeføring til biologiske foreldre i mellom disse.
Et ”sammenhengende barneliv” inkluderer at barna opplever meningsfulle bindeledd mellom
de ulike delene av livet sitt. Dette innebærer blant annet at de må ha en forståelse som gir
mening for dem om hvorfor de blir flyttet fra de biologiske foreldrene til et fosterhjem, eller
fra ett fosterhjem til et annet.
13