Brukerundersøkelse blant barn bosatt i fosterhjem ... - Helseetaten

2.10 Oppsummering
I dette kapitlet har vi presentert funnene fra intervjuene med de 29 barna og ungdommene
som var med i vårt utvalg. Vi hadde et bredt sammensatt utvalg både med hensyn til kjønn og
alder, bosted, antall flyttinger, alder ved plassering i fosterhjemmet med mer. Intervjuene
omhandlet mange tema, men informasjon og medbestemmelse var spesielt viktige punkter
under hele intervjuet.
Hovedfunnene i undersøkelsen kan sammenfattes i følgende punkter:
• Barnas fortellinger om det å flytte til en fosterfamilie viser at det er viktig for barna
med forberedelse, informasjon og sammenhengende overganger. Færrest mulig
flyttinger og en inkluderende fosterfamilie er viktig for at barna skal få en trygg
tilknytning til fosterfamilien
• De fleste barna oppgir at de trives på skolen og fritiden. Det som gjør at de trives
knyttes til et godt skolemiljø, å ha gått på samme skole lenge, og at fosterforeldre,
barnevern og skole er interessert i dem og gir dem nødvendig oppfølging. De som ikke
trives, viser til manglende oppfølging og at rot i barnevernet fører til forsinket
skolegang.
• Flere av barna sliter med helseproblemer, spesielt psykisk helse. De fleste er fornøyd
med de helsetjenestene de får, men noen opplever at tjenestene ikke dekker deres
behov. Barnas ”livshistorier” slik de har blitt fortalt til oss, viser at barna utsettes for
mange risikofaktorer for å utvikle psykiske helseproblemer, også etter at de har
kommet inn under barnevernets omsorg.
• Mange av barna har et komplekst forhold til sin biologiske familie, med
lojalitetskonflikter, skyld- og ansvarsfølelse og dobbelthet i følelsene overfor
biologiske foreldre. De som er fornøyd med samværsordningen sin knytter det til at
hyppighet og organisering av møtene passer inn i deres liv, at møtene er hyggelige og
at de møter personer som er viktige for dem. Noen barn ønsker mer samvær, andre
mindre. Barneverntjenesten må være lydhøre overfor hvilke behov barna formidler at
de har med hensyn til samvær, og først og fremst sette barnas behov i sentrum når
samværsordninger fastsettes.
• De fleste barna har en tilsynsfører, men få opplever at de har fått være med å velge
hvem det skal være. Tilsynsføreren oppfattes som å ha en perifer rolle i mange av
barnas liv, noe som står i kontrast til den rollen de faktisk skal ha etter intensjonen
med tilsynsførerordningen. Det å ha en relasjon til tilsynsføreren er spesielt viktig for
at barna skal oppleve kontakten med tilsynsfører som god og nyttig.
• Barna synes barnevernet fungerer bra når de opplever kontinuitet i saksbehandlere, og
at saksbehandler har interesser for dem og hører på dem. Barna er ikke fornøyd med
barnevernet når det er stor utskifting av saksbehandlere og de ikke kjenner hverandre
godt, eller at de har fått feil eller for lite informasjon og ikke blitt hørt.
54