Brukerundersøkelse blant barn bosatt i fosterhjem ... - Helseetaten

informasjonen jeg trengte av fostermor. Fra jeg fikk vite at hun skulle bli
fostermoren min til jeg hadde flyttet inn gikk det to uker. Det gikk litt for fort.
Jeg fikk større rom og fostermor var snill, men jeg kunne trengt mer tid på meg….
Det er et dårlig argument at beredskapshjemmet var så dyrt at de måtte få meg
fort ut. De hadde jo allerede betalt for det i 7 måneder.”(Jente, 16 år)
”Det gikk greit å flytte til tante. Jeg kjente henne jo fra før.”(Jente, 10 år)
”Jeg fikk et album med bilder, og jeg husker at jeg ble glad for å få se bilder av
dem før jeg skulle møte dem. Det første jeg la merke til var at fostermor hadde en
tatovering. Det syntes jeg var litt kult. Jeg var på flere besøk, og jeg både gledet
og gruet meg til å flytte. Det at jeg var på besøk flere ganger – også
overnattingsbesøk gjorde at jeg ble kjent med dem over litt tid. Flyttingen gikk bra
og jeg synes det var gjort på en bra måte.”(Jente, 14 år)
”Da jeg flytta hit, så fikk jeg lov til å begynne på nytt. Jeg fikk et bedre liv her.
Først var det veldig skummelt, men etter noen dager var det helt fantastisk! De
tok meg med til byen og da skjønte jeg at jeg skulle få bo her, og starte på nytt.”
(Gutt, 10 år)
Andre barn forteller om hvor godt det er å bli spurt om hva de selv ønsker og bli hørt på dette:
”Barnevernet hadde snakket med dem (fosterforeldrene) om hvordan jeg ville bo.
Jeg ønsket at fosterforeldrene hadde et sommerhus i Spania. Jeg ønsket en
storebror eller storesøster og dyr.” Intervjuer: Hvor mange av de ønskene fikk du
innfridd? ”Jeg fikk innfridd alle, jeg!”(Gutt, 14 år)
”De spurte om det var noe spesielt jeg ville når jeg kom hit. Jeg svarte
”VAFLER”! Da løp fostermora mi ut og kjøpte sitt første vaffeljern.”(Gutt, 13 år)
Noen barn snakker om betydningen av at det er noen de kjenner fra før som følger dem over i
fosterhjemmet, og at de fortsetter å ha kontakt med for eksempel det tidligere
beredskapshjemmet.
”Jeg ble fort kjent med folk da jeg var liten. Jeg var sammen med beredskapsmor
på besøk hos fosterforeldrene for å bli kjent med dem. Det var tryggere når
beredskapsmor var med enn når noen fra barnevernet var med. Jeg var litt redd
til å begynne med, redd for hva som skulle skje. Jeg hadde jo bodd et år i
beredskapshjemmet og var blitt glad i beredskapsforeldrene mine. Derfor var det
vanskelig å skulle bli kjent med nye foreldre. Når barnevernet kom var jeg alltid
redd for hva som skulle skje. … Jeg fikk litt informasjon om familien før jeg flyttet
inn, men jeg skulle ønske at flyttingen ikke gikk så fort, at jeg hadde fått litt bedre
tid til å bli kjent med de nye foreldrene og avslutte i beredskapshjemmet. Jeg har
fortsatt litt kontakt med beredskapsforeldrene mine.”(Jente, 13 år)
”En mann jeg kjente fra der hvor jeg bodde før fulgte meg hit. Det var bra for
meg. Det var rart og litt skummelt, men jeg tror ikke det kunne vært gjort
annerledes.”(Gutt, 13 år)
17