Brukerundersøkelse blant barn bosatt i fosterhjem ... - Helseetaten

framgangsmåten på det tidspunktet avgjørelsene ble tatt. Mangel på stabilitet og
forutsigbarhet er imidlertid ikke bra for barnas utvikling, herunder all problematikken knyttet
til tilknytning, eller livet deres for øvrig. At dette foregår i det offentliges regi er
problematisk.
Slik forteller noen av barna om hvordan de opplevde flytting fra et fosterhjem/
beredskapshjem til et annet fosterhjem:
”Jeg ble lei meg da jeg måtte flytte fra beredskapsforeldrene mine. Jeg hadde
bodd hos dem i ett år og trodde at det var de som skulle bli mine nye foreldre. Jeg
fikk lite informasjon.” (Jente, 13 år)
”Jeg visste på forhånd at jeg bare skulle bo hos tanta mi i ett år. Så kom de og sa
at de hadde funnet disse her…. Jeg husker ikke helt nøyaktig, men jeg fikk den
informasjonen jeg trengte. Det var ikke noe jeg lurte på.” (Gutt, 13 år)
”Da jeg bodde hos mormor kom T og fortalte at jeg ikke kunne bo hos mormor og
bestefar lengre fordi de var for gamle til at jeg kunne vokse opp hos dem. Hun sa
også at jeg måtte flytte i fosterhjem til noen ukjente dersom ingen andre i familien
kunne være fosterhjem for meg. Tante som jeg bor hos nå sa ja…. Barnevernet
kunne ikke gjort noe annet – ….kanskje kommet litt før, men det var bra at de kom
da jeg var 4 for det hadde vært ennå verre dersom de ikke hadde kommet før jeg
ble 10 – som jeg er nå.”(Jente, 10 år)
”Fikk telefon fra tanta mi mens jeg var på skolen. Hun fortalte at jeg skulle flytte
til dem når jeg var ferdig i 9. klasse. Jeg gråt som rakker’n på skolen. Jeg hadde
bodd i 12 år i det forrige fosterhjemmet, og kalte fostermor mamma.” (Jente, 16
år)
Barnas ulike flyttehistorier forteller samlet noe om behovet barna har for å bli forberedt på
den flyttingen som skal skje. De trenger informasjon på forhånd om hva som skal skje, hvor
de skal flytte, hvor lenge de skal være der, og ikke minst; hvorfor de må flytte.
Bli kjent med fosterfamilien
Det å flytte inn i en ny familie innebærer en stor omveltning for barnet på mange områder.
Ikke bare skal de forholde seg til atskillelsen fra sin biologiske familie og de konfliktfylte
følelsene og utryggheten som dette kan medføre, men de skal forholde seg til nye mennesker,
ny kultur og nye måter å gjøre ting på. Dette er en del av de ”eksistensielle konfliktene” som
plasserte barn kan oppleve (Backe-Hansen, Egelund og Havik 2010).
Flere av barna framhever hvor viktig det er for dem at de får tid til å bli litt kjent med
fosterfamilien før de flytter dit, eller at de kjente fosterfamilien fra før:
”De ringte og sa at de hadde funnet et fosterhjem til meg. Så dro jeg på møte og
fikk vite at det var henne…. Jeg syntes det var skummelt, for jeg synes hun så så
sur ut! …Da ba jeg om betenkningstid, men takket ja dagen etter. Jeg hadde
behov for å vite hvor hun bodde og om hun hadde barn. Jeg fikk den
16