Brukerundersøkelse blant barn bosatt i fosterhjem ... - Helseetaten

Rekruttering av informanter
Deltakerne i undersøkelsen ble rekruttert gjennom samarbeid med bydelenes
barneverntjenester. Helse- og velferdsetaten sendte ut informasjon til bydelenes
barneverntjenester om gjennomføring av brukerundersøkelsen blant fosterbarn.
Barneverntjenestene ble anmodet om å påføre navn og adresser til alle aktuelle fosterhjem på
ferdig frankerte konvolutter. Helse- og velferdsetaten utarbeidet informasjonsbrev til
fosterhjemmene og var ansvarlig for utsendelse til fosterhjemmene. I tillegg til informasjon til
fosterhjemmene ble det utarbeidet eget informasjonsbrev til alle fosterbarn over 15 år, som
ble adressert til dem direkte. Både fosterhjemmene og fosterbarna over 15 år ble i
informasjonsbrevene opplyst om at Helse- og velferdsetaten ville ta kontakt med aktuelle
informanter til undersøkelsen, men det ble også oppfordret til å ta kontakt dersom man selv
ønsket å delta. Noen få informanter over 15 år tok kontakt med Helse- og velferdsetaten på
eget initiativ for å delta i brukerundersøkelsen.
Barneverntjenestene ble videre bedt om å lage en anonymisert liste hvor følgende kriterier
skulle fremgå: barnets fødselsår, kjønn, dato for første gangs plassering, antall plasseringer
totalt, nåværende bostedsfylke, familieplassering/ikke familieplassering, samt et
telefonnummer vi kunne anvende for å oppnå kontakt. Ut fra denne listen satte Helse- og
velferdsetaten sammen et utvalg informanter slik at alle kriteriene skulle være representert i
undersøkelsen. De utvalgte informantene ble kontaktet på telefon, og spurt om de kunne tenke
seg å stille opp til intervju. Dersom de ikke ønsket å delta, ble det valgt ut nye personer med
tilsvarende kjennetegn, som så ble kontaktet. Av personvernhensyn ble listene slettet etter
endt rekruttering.
Den skriftlige informasjonen som ble sendt ut i til fosterhjemmene og fosterbarn over 15 år,
skulle både danne grunnlag for at barna kunne vurdere om de ønsket å delta, og forberede
dem på selve intervjuet. For de mindre barna ble det spesielt lagt vekt på i telefonsamtalen
med fosterforeldrene at de måtte vurdere barnets egnethet i forhold til deltakelse – for
eksempel hva de tenkte om at 9-åringen eller 10-åringen kunne fungere som informant, og ha
nødvendig trygghet i intervjuet. Dersom de ble vurdert til å kunne delta, og selv ønsket det,
fikk fosterforeldrene i oppgave å forberede dem på intervjuet.
Noen av fosterforeldre ville ikke spørre barnet om det ville delta i undersøkelsen, med den
begrunnelsen at de ikke ville utsette barna for spørsmålene. Andre begrunnet det med at
fosterbarnet ønsket å være et helt vanlig barn, og at de ikke snakket om at barnet var et
fosterbarn, så undersøkelsen passet ikke inn i bildet. Barn plassert i fosterhjem i regi av
institusjoner måtte forhøre seg med institusjonen før de sa ja til å delta i undersøkelsen.
Gjennomføring av intervjuene
Det var to personer sammen som gjennomførte intervjuene. Personene som ble brukt som
intervjuere hadde kunnskap om og erfaring med å jobbe med barn i utsatte situasjoner.
Samtalene foregikk med noen få unntak i fosterhjemmet. Det var et bevisst valg for å skape en
trygg ramme rundt intervjuet. Dersom barnet/ungdommen ønsket å ha samtalen et annet sted,
ble dette tilrettelagt. Barna fikk velge om fostermor skulle være til stede. For noen var dette
viktig for deres opplevelse av trygghet i situasjonen. Samtalen ble innledet med å gjenta
informasjonen om hensikten med undersøkelsen, understreke at alle som skulle jobbe med
intervjuundersøkelsen hadde taushetsplikt og at alle opplysninger skulle bli anonymisert i
rapporten, og at barna kunne la være å svare på spørsmål eller trekke seg fra undersøkelsen
9