Brukerundersøkelse blant barn bosatt i fosterhjem ... - Helseetaten

2.3 Skole og fritid
Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, har det plikt til å ivareta barnets rettigheter i
henhold til opplæringsloven (Bufetat 2009).
Tidligere forskning viser at plasserte barn og unge har flere skoleproblemer enn andre barn,
både med hensyn til skoleprestasjoner og sosiale relasjoner. Forskning viser også at
situasjonen er den samme ved utflytting fra fosterhjem. Mange ungdommer med
fosterbarnbakgrunn står uten fullført grunnskole og faller derfor lettere ut av arbeidsmarkedet.
Sett fra et læringsperspektiv vil lang og stabil fosterhjemsplassering ikke fullt ut klare å
kompensere for effekten av å ha opplevd omsorgssvikt.
Det er mange årsaker til skoleproblemene, både forhold ved barnet, foreldrene, skolen og
fosterhjemsplasseringen. Forskningen viser også at jo bedre samarbeid mellom
fosterforeldrene, lærere og eventuelt skolepsykolog er, jo bedre er barnas skolesituasjon. Et
akseptabelt utdanningsnivå fra skolen er inngangsbilletten til de fleste sosiale goder og
inkludering i voksenlivet, som høyere utdanning, arbeid og god økonomi. Enkelte
undersøkelser antyder at en god skolegang kan være den mest sentrale faktoren for å sette i
gang en positiv spiral for barn og unge i fosterhjem (Backe-Hansen, Egelund og Havik 2010).
Atferdsvansker og emosjonelle problemer er en risiko for sviktende læring, men sviktende
læring er også en risiko for atferdsproblemer og emosjonelle problemer. Lav tiltro til egne
ferdigheter er også en faktor som påvirker læring. Hvilke forventninger som både lærere,
saksbehandlere og fosterforeldre har til barnet, om de er positive til at barnet skal kunne
mestre eller ikke, eller om det legges mer vekt på atferds-/ psykiske vansker, vil også spille
inn. Flere undersøkelser har vist at skole, fosterhjem og barnevern har lave forventninger til
fosterbarns muligheter for læring og utdanning (Havik 2010).
Barna i vår undersøkelse ble spurt om hvordan de synes det er å gå på skolen, om barnevernet
viser at de er interessert i skolen, om det er noe de savner av oppfølging fra fosterfamilien
eller barnevernet, og hvordan de opplever oppfølgingen fra skolen og lærerne. De ble også
spurt om hva de gjør på fritiden og om de synes at barnevernet og fosterforeldrene følger opp
dette på en god måte. Målet med spørsmålene var å få vite mer generelt om hvordan barnet
har det i hverdagen, om det får hjelp til det trenger, trives på skolen og i fritidsaktiviteter, og
får den nødvendige oppfølging og støtte i skolesituasjonen.
Svært mange av barna vi snakket med ga uttrykk for at de trivdes på skolen og opplevde det
gikk bra både faglig og sosialt. Mange av barna mottar imidlertid støtteundervisning eller
tilrettelagt undervisning på skolen, noe som støtter de funnene andre undersøkelser har gjort
med hensyn til skoleproblemer hos fosterbarn. I og med at vår undersøkelse er en
tilfredshetsundersøkelse, har vi ikke gått nærmere inn og sett på faktisk skolemestring, men
forsøkt å fange opp barnas egen opplevelse av hjelp og støtte i skolesituasjonen.
De som er fornøyd med skolen og oppfølgingen de får
De barna som sier de har det greit på skolen, beskriver situasjoner med et godt miljø på
skolen, at de har gått på samme skole lenge, at barnevernet er opptatt av deres skolesituasjon
23