BrukerundersÃ¸kelse blant barn bosatt i fosterhjem ... - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

arna. Det er noen ting de er veldig nei på med meg... Men også faktisk noen ting jeg får lov til, fordi de ikke tør å si nei, de er ikke helt trygge på meg. Jeg sier jo i mot. Barna deres er englebarn, de sier ikke i mot. Jeg spør hvorfor og er litt mer kritisk. Bra med å bo her? Ja, masse, jeg har alltid likt regler, vi spiser da, system og struktur; ja. Hadde ikke det hjemme hos mamma. Glad for at de sier nei, at jeg må jobbe for ting. Glad for at de bryr seg om meg.” (Jente, 16 år) Barna ble også spurt om hvem de ville snakket med dersom noe ikke var bra i fosterhjemmet. Her varierer svarene veldig. Noen ville tatt det opp med fosterforeldrene direkte. Andre ville snakket med en lærer, barnevernet, tilsynsfører, miljøterapeuten på barnehjemmet eller biologisk mor. Blant de som har svart på dette spørsmålet tyder svarene på at de aller fleste har noen i livet sitt som de har tillit nok til å kunne snakke med dersom noe er vanskelig. Ett barn har imidlertid svart ”vet ikke” på spørsmålet, og et annet barn sier det ikke ville snakket med noen, men holdt det for seg selv. Disse historiene forteller at noen barn har en trygg og sterk tilknytning til sin fosterfamilie, og opplever det som sitt eget hjem. De trives med både familien og vennene sine på stedet. Andre barn trives i fosterhjemmet, men har en løsere tilknytning til familien, kanskje på grunn av at de ikke har bodd der så lenge, vært forholdsvis store da de flyttet dit, eller ikke turt/klart å åpne opp for å knytte seg til fosterfamilien av ulike årsaker. Noen av barna forteller imidlertid om et fosterhjem der de ikke føler seg trygge eller aksepterte på linje med de andre barna i familien. De føler at de er annerledes, at de er utenfor det fellesskapet som de andre i familien har. Denne opplevelsen finner vi i vår undersøkelse både hos barn som er plassert i et slektsfosterhjem og barn som er plassert hos fosterforeldre de ikke er i slekt med. Årsakene til den ulike graden av tilknytning kan ligge både i barnets historie, alder og hvordan fosterhjemmet har møtt dem. Det at noen av barna føler en såpass usikker tilknytning til fosterhjemmet sier noe om behovet for barneverntjenesten og hjelpeapparatet for øvrig å jobbe aktivt med både barnet og fosterfamilien når det gjelder barnets behov for og opplevelse av tilhørighet og tilknytning til fosterfamilien. En trygg og stabil fosterhjemsplassering kan, som vi har vært inne på tidligere, skape et godt utgangspunkt for en ønsket utvikling, mens repeterte erfaringer med brudd, dårlige relasjoner til omsorgspersoner eller avvisning på den annen side, kan påvirke barnets selvbilde og grunnleggende forestilling av sin egenverdi. Oppsummering og diskusjon Barnas fortellinger om det å flytte til en fosterfamilie viser at barna har behov for • å bli forberedt på at de skal flytte og få tid til å bli kjent med fosterfamilien før flyttingen • få tid til å ta avskjed med sin biologiske familie og ta med seg ting som er viktige for dem • få riktig og tilstrekkelig informasjon til rett tid om hva som skal skje, hvor de skal flytte og hvor lenge de skal være der • få en forståelse av hvorfor de må flytte fra sin biologiske familie, beredskapshjem og tidligere fosterhjem • få en myk og ”sammenhengende” overgang fra ett hjem til et annet. • å bli flyttet i tide, få slippe å bo i en vanskelig situasjon i årevis uten at noe gjøres • at deres følelser og ønsker blir integrert i flytteprosessen • færrest mulig flyttinger 20
• ha en trygg tilknytning til fosterfamilien og være et likeverdig familiemedlem Barnas fortellinger i vår undersøkelse samsvarer godt med det annen forskning viser om barn og unges synspunkter på egen fosterhjemsplassering, slik vi oppsummert det i begynnelsen av avsnitt 2.2: At fosterbarn blir påført eksistensielle konflikter på en rekke områder, at relasjoner er spesielt viktige for et vellykket plasseringsforløp, og at et godt plasseringsforløp forutsetter et sammenhengende barneliv. Et godt plasseringsforløp er en viktig forutsetning for barnas helse og utvikling, som igjen vil være betydningsfullt for senere muligheter i voksenlivet. Gjennom å gi barna tid til forberedelse og avskjed, skape mest mulig forutsigbarhet gjennom god og riktig informasjon, la barna bli hørt og føle at de selv kan påvirke sin egen situasjon så langt det er mulig, og ved å skape forståelse av hvorfor de må flytte, kan mye av risikoen for at barna senere skal utvikle problemer reduseres, i tillegg til at dette vil være viktige brikker for å øke barnas livskvalitet. For å unngå unødvendige flyttinger, er det viktig at både barnet og fosterforeldrene er best mulig forberedt på å takle de situasjonene som kan oppstå. Dette gjelder også forberedelsen av fosterforeldrenes egne barn, da disse vil få en sentral plass i fosterbarnas hverdag. Mange flyttinger skaper ustabilitet og utrygghet i barnas liv, med tilhørende større risiko for utvikling av problemer på en rekke områder, noe som fremhever betydningen av en god forberedelsesprosess. Barn som blir plassert i fosterhjem har ofte en sterk forhistorie. Mange har vært utsatt for ulike risikofaktorer dem sårbare for å utvikle psykiske problemer senere i livet. Trygg tilknytning er en viktig beskyttelsesfaktor i denne sammenhengen. En utrygg tilknytning kan forsterke den risikoen for å utvikle psykiske problemer som barnet allerede har (Anke 2007). I følge tilknytningsteorien, så former barnet en intern arbeidsmodell på bakgrunn av sine primære tilknytningsrelasjoner. Arbeidsmodellen inkluderer barnets selvbilde, dets oppfatning av sine primære omsorgsgivere og interaksjonen mellom disse. En trygg tilknytningsrelasjon gir barnet en trygg base til å utforske sine omgivelser. Dette gjør at barnet oppfatter seg selv som verdig til å motta omsorg og beskyttelse, og at det oppfatter foreldrene som trygge og til å stole på (Kalland 2002). I en undersøkelse gjennomført av Gunvor Andersen i 2009 (referert i Backe-Hansen, Egelund og Havik 2010) har 11 av 20 tidligere fosterbarn har vokst opp med en relasjon til fosterforeldrene som gjør at de senere representerer trygge omsorgspersoner for dem. Dette hadde igjen sammenheng med at barna hadde fått rom til å forsone seg med sine biologiske foreldre. Dette uttrykte også barna i vår undersøkelse behov for. Noen av barna kan ha en forhistorie som gjør at de har utviklet komplekse traumer. Gjestad (2003) beskriver viktigheten av tilknytningsrelasjonen i dette: ”Så lenge barnets miljø er preget av upredikerbare og ukontrollerbare omstendigheter vil barnets kropp disponere ressurser som vanligvis brukes for vekst og utvikling til overlevelse. Den største faren for et barn vil være fravær av omsorgspersoner som pålitelig og reaktivt gir barnet beskyttelse og næring. Manglende vedvarende regulering med en omsorgsperson skaper risiko for uadekvat utvikling av kapasitet til å regulere fysiske og emosjonelle tilstander. Tilknytningsrelasjonen er derfor svært essensiell i forståelsen av komplekse traumer.” (side 3) 21
Page 1 and 2: UNDERSØKELSE BLANT FOSTERBARN 2010
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: og ikke blitt hørt. Reell brukerme
Page 7 and 8: I barnevernloven står det videre o
Page 9 and 10: Rekruttering av informanter Deltake
Page 11 and 12: fosterforeldrene, skolen, helsetjen
Page 13 and 14: 2.2 Om å flytte til en fosterfamil
Page 15 and 16: min. De burde ha gjort noe drastisk
Page 17 and 18: informasjonen jeg trengte av foster
Page 19: ”Jeg har det bra her. Jeg tenker
Page 23 and 24: 2.3 Skole og fritid Når barneverne
Page 25 and 26: sa ikke fra til barnevernet og saks
Page 27 and 28: Oppsummering og diskusjon De fleste
Page 29 and 30: 2.4 Helsetilbud Kunnskapsoversikten
Page 31 and 32: Barna ble også spurt om hvem de vi
Page 33 and 34: Noen fosterbarn kan også ha en his
Page 35 and 36: ”Jeg møter moren og faren min en
Page 37 and 38: ”Det er rart å være fosterbarn.
Page 39 and 40: ette slik at det fungerer til det b
Page 41 and 42: ”Jeg har hatt mange tilsynsfører
Page 43 and 44: ”Hvis det var noe som var galt he
Page 45 and 46: ”Barnevernet er noen hyggelige da
Page 47 and 48: ”Jeg vet hvem M er i barnevernet.
Page 49 and 50: 2.8 Ettervern Unge som flytter ut a
Page 51 and 52: ”Ettervern, hva er ettervern? Jeg
Page 53 and 54: Flere barn ønsker mer informasjon
Page 55 and 56: • Ettervern er viktig for ungdomm
Page 57 and 58: 3.3 Relasjoner På nesten alle omr
Page 59 and 60: Referanser Anke, Teija 2007. Tilkny
Page 61: Vedlegg Vedlegg 1 Informasjonsbrev
Page 64 and 65: Vedlegg 3 Spørsmål i intervjuguid
Page 66 and 67: 2. Hvordan er kontakten med din til
Page 68: Oslo kommune, Helse- og velferdseta

BrukerundersÃ¸kelse blant barn bosatt i fosterhjem ... - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?