Brukerundersøkelse blant barn bosatt i fosterhjem ... - Helseetaten

Oppsummering og diskusjon
De fleste barna i vår undersøkelse oppgir at de trives på skolen og i fritiden og at de gjør det
bra både faglig og sosialt. Dette kan synes å gå på tvers av forskning om at fosterbarn har
flere skoleproblemer enn andre barn. Hvis vi går litt nærmere inn på hva barna sier, så finner
vi imidlertid at mange av dem har en form for støtte eller tilrettelagt undervisning på skolen.
Mange av barna har ut fra dette sannsynligvis et problem som de får hjelp med, men som
kanskje er sårt og derfor vanskelig å snakke om.
Det at barna trives og føler de mestrer skolen, oppgir de at henger sammen med
• et godt miljø på skolen
• det å gå på samme skole over lengre tid
• at barnevernet og fosterforeldre er opptatt av deres skolesituasjon
• at de får oppfølging fra både skole og fosterfamilie når de har behov for det
De barna som ikke opplever skolesituasjonen like god, forklarer det med
• at de ikke har fått den oppfølgingen de har hatt behov for
• at det har tatt lang tid å få den nødvendige oppfølgingen
• at rot fra barnevernets side fører til forsinkelse i skolegangen
Når det gjelder venner og fritid, oppgir også de aller fleste barna at de har venner og trives
med det de gjør på fritiden. Noen blir dyttet litt i gang av fosterforeldrene eller barnevernet,
og opplever dette som positivt.
Det at skole og utdanning er viktig for barnas liv, er noe som tidligere forskning viser. Havik
(2010) sier det slik:
”I tillegg til at mestring av skolen er vesentlig for barnets trivsel og selvfølelse
mens de er barn, utgjør læring et helt vesentlig grunnlag for barn og unges
framtid. Utdanning utover grunnskolenivå er selve inngangsbilletten til et
selvstendig voksenliv.” (side 1)
Havik sier videre at fosterbarn på grunn av sine erfaringer ofte har utviklet en grunnleggende
antakelse om at de er lite verdt og at de kan lite. I tillegg har ofte fosterbarn problemer med å
stole på andre. Havik presiserer imidlertid at svekket funksjon utgjør en risiko, ikke en
skjebne. Nedadgående spiraler kan vendes til oppadgående, og jo tidligere barnet får en god
omsorgs- og læringssituasjon, jo lettere er det å endre retningen på spiralen. Begrepet
”løvetannbarn” brukes i noen tilfelle om barn som klarer seg godt i livet på tross av store
belastninger i oppveksten. Relativt mange av disse barna har nevnt erfaringer i skolen og
møtet med en lærer som årsaken til at de har klart seg så bra (Nordahl 2005).
Det er samtidig viktig å se at mens skolegang og opplæring på den enes siden kan føre til ny
kunnskap, erfaring og personlig vekst, kan skolen også være en risikofaktor gjennom å
avgrense eller stenge for de mulighetene som barnet har. Det blir derfor viktig å forstå hvilke
faktorer som bidrar til at barna gis gode muligheter for vekst og utvikling. Dette omfatter
anerkjennelse og ros, tilhørighet og trygghet i fellesskapet, mestring, respekt og verdsetting,
og tillit. De negative motpolene til disse begrepene utgjør begrensninger for læring og
utvikling. (Nordahl 2005)
Sannsynligheten for at et barn skal oppleve skjevutvikling og problemer senere i livet, er
større jo flere risikofaktorer et barn er utsatt for. Barn plassert i fosterhjem har allerede blitt
utsatt for mange risikofaktorer. Et mål må være å sørge for at skolen ikke blir enda en
27