Evaluering av prosjektet - minoritetsspråklige foreldre - en ... - Udir.no

Rapport 09/2005
Minoritetsspråklige foreldre – en ressurs for elevenes opplæring i skolen
viktig, og er et tiltak som de ønsker at skolen skal fortsette å arrangere. Følgende
uttalelse fra en lærer illustrerer dette:
”Samarbeidet mellom skolen og minoritetsspråklige foreldre har blitt
lettere etter at skolen deltok i prosjektet fordi foreldrene føler at de får
lov til å komme og at de er velkomne her på skolen. De kan komme når
de vil, de kan ringe når de vil – og de tar kontakt akkurat når de vil. Og
de blir tatt på alvor når de kommer.”
5.1.2 Sosiale aktiviteter
En del av skolene har arrangert sosiale aktiviteter, enten bare for foreldre eller for
foreldre og barn sammen. De ulike aktivitetene har vært mødretreff, fedretreff,
foreldretreff, utflukter, åpen skoledag for foreldre, åpen skole etter skoletid for
elever og foreldre samt kulturuker og åpen svømmehall.
Samtlige skoler som har arrangert sosiale aktiviteter for foreldre eller for foreldre
og elever rapporterer om en positiv utvikling i foreldrenes involvering og
engasjement i skolen. Foreldrene beskriver seg som tryggere i forhold til skolen,
og de opplever færre barrierer i forhold til å ta kontakt med lærerne etter at de har
deltatt på de samme sosiale aktivitetene som lærere og representanter fra
skoleledelsen. En skole har erfart at foreldre som aldri tidligere har henvendt seg
til noen representanter for skolen nå tar direkte kontakt med rektor. Skolen tar
dette til inntekt for at satsingen på sosiale aktiviteter for foreldre ved skolen har
fungert som ønsket – at de minoritetsspråklige foreldrene er blitt tryggere og har
fått økt selvtillit i sin omgang med skolens personell, uavhengig om det er på
lærernivå eller ledernivå.
Et sosialt tiltak som har vært svært vellykket er mødretreff. Kjølberg skole
arrangerte mødretreff for alle tospråklige mødre. Tanken bak tiltaket ved denne
skolen var en erkjennelse fra skolens side om at skolen måtte etablere en god
dialog med mødrene fordi det slik skolen vurderte det i hovedsak er mødrene
som følger opp barnas skolegang. Selv om dette er en påstand som nok må
modereres, jmfr. resultatene fra kapittel 2.3, er det ikke urimelig å anta at i de
aller fleste tilfeller er det mor som har den daglige oppfølging i forhold til skolen.
Et annet moment som kom fram i flere av lærerintervjuene er problemene med i
det hele tatt å få kontakt med mange av mødrene. Det er i stor grad far som
representerer familien utad, også på skolens arena.
Kjølberg skole ønsket å velge tiltak som kunne oppleves som en trygg arena for
en åpen dialog, både mødrene imellom og mellom mødrene og skolen.
44