Evaluering av prosjektet - minoritetsspråklige foreldre - en ... - Udir.no

Rapport 09/2005
Minoritetsspråklige foreldre – en ressurs for elevenes opplæring i skolen
”Vi så mødretreff som viktig for å skape trygghet hos foreldrene. Hva de
var kjent med fra sin egen skolehverdag og sitt eget land var nok veldig
ulikt sånn som de opplevde den norske skolen. Så de måtte først starte
med å bygge både kjennskap og vennskap og trygghet før de begynte
med enkeltoppgaver som ble tema på ulike mødregruppene”.
Når det gjaldt utformingen av mødretreffene var mødrene selv aktivt med på å
bestemme form og innhold på treffene. Ulike tema ble drøftet, som vennskap,
egne skoleerfaringer, svømmeundervisning, lekser og kosthold. Yngre barn
kunne tas med til skolen når treffene skulle avholdes, og barna ble passet på av
personalet ved SFO eller annen innleid barnepass. Mødretreffene fremstår som et
av de mest vellykkede tiltakene i følge både foreldre og lærere. Dette kan
illustreres med følgende uttalelse fra en lærer:
”Mødrene ved skolen har et sosialt udekket behov. Mødre ønsker
mødretreff, og disse treffene har foregått en gang pr. måned i gjennom
de tre årene vi har holdt på. Mødrene har uttrykt at de ønsker at disse
treffene skulle ha foregått hver uke, og kanskje oftere enn det. Men det er
jo noe som vi ikke klarer å få til, men det er tydelig at de har et udekket
sosialt behov for å møtes og treffes. For å få alle mødre til å komme har
det vært stor grad av oppfølging i forkant av møtene, så vi har hatt 100
% oppmøte de aller, aller fleste gangene. Og mer enn bare mødrene,
fordi de eldste døtrene møter også opp. Og vi har også laget
tilsyn/barnehage i møtetiden for de barna som mødrene vanligvis tar
hånd om og som da også må være med på møter. Vi har brukt SFOlokalene
til det. Vi har brukt SFO-personell, men det har også vært
innleid personell i den forstand, eldre jenter som går i videregående
skole.”
Egne fedretreff ble arrangert ved Kjølberg skole. Denne skolen, som var en av de
mest aktive i prosjektet i forhold til antall tiltak som ble igangsatt, arrangerte
også utflukter av forskjellig slag for foreldrene. I de kvalitative intervjuene kom
det fram at selv om fedrene som hadde deltatt på fedretreffene var godt fornøyd
med tiltaket, mente de at det kunne vært lagt opp på en annen måte. Mange fedre
ønsket å kunne møtes med utgangspunkt i en eller annen aktivitet, gjerne fysisk.
En lærer uttalte følgende:
”Det er viktig at fedrene får møtes på sine egne premisser. Å sitte å
snakke sammen er kanskje ikke noe for dem, men fysiske aktiviteter
hadde kanskje vært fint, kanskje sammen med sønnene sine”.
45