Evaluering av prosjektet - minoritetsspråklige foreldre - en ... - Udir.no

Rapport 09/2005
Minoritetsspråklige foreldre – en ressurs for elevenes opplæring i skolen
slik blant andre Arneberg (1995), Ericsson og Larsen (2000) og Loona (1995) har
vist. Foreldre fra Øst-Europa og tidligere Sovjetunionen opplever mindre grad av
kulturelle forskjeller i møtet med det norske samfunnet enn andre
minoritetsgrupper.
Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for opplevelse av samarbeidet med
skolen på den måten at foreldre med høy utdanning opplever samarbeidet som
mer positivt enn foreldre med lavere utdanning. Foreldre med gode
norskkunnskaper opplever samarbeidet med skolen som mer positivt enn foreldre
med dårligere norskkunnskaper. Analysene viser i tillegg at norskkunnskaper har
betydning for opplevelse av samarbeidet som konfliktfylt. Foreldrene med
dårligere norskkunnskaper opplever at de er redde for å si hva de mener av frykt
for at deres barn skal bli skadelidende, at de ofte er uenig med lærernes måte å
gjøre ting på og at de opplever det som vanskelig å ta kontakt med skolen.
Det er vanskelig å vurdere hvorvidt prosjektet har bidratt til endringer i forhold
til foreldrenes opplevelse av trygghet i foreldrerollen. Det er imidlertid ting som
tyder på at dette er tilfelle. En del av foreldrene ser ut til å ha blitt mer aktive i
forhold til barnas skolegang i den forstand at de lettere og hyppigere tar kontakt
med skolen. Foreldrene gir likevel i relativt liten grad uttrykk for meninger og
kommer med få innspill overfor skolen, men dette er jo i og for seg et problem
ikke bare blant minoritetsspråklige foreldre. Det synes som om skolen som
institusjon eller system omgir seg med en del strukturer som ikke uten videre
innbyr til økt engasjement og involvering fra foreldrenes side, og dette gjelder
spesielt i forhold til foreldregrupper som selv har hatt relativt liten befatning med
utdanningssystemet. En del av tiltakene i prosjektet ”Minoritetsspråklige foreldre
– en ressurs for elevenes opplæring i skolen” har imidlertid potensiale i seg til å
kunne redusere denne avstanden mellom skole og foreldre/hjem, og en kan derfor
tenke seg at en del av disse ideene kan fungere godt også i forhold til andre
foreldregrupper enn de minoritetsspråklige.
7.1 FORSLAG TIL TILTAK
• Hjemmebesøk av kontaktlærer ved skolestart
Et tiltak som kan rettes mot minoritetsspråklige foreldre er
hjemmebesøk i forbindelse med skolestart. Dette kan være med på å
minske usikkerhet og minimere mulighetene for misforståelser mellom
lærere og hjemmet. Her kan kontaktlærer ta opp tema som gjensidige
forventinger, lekser, foreldremøter, utfordringer rettet mot gym/KRL,
skolerutiner etc. Et vesentlig moment ved slike hjemmebesøk er å
54