Utdanning nummer 17 2009 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 lett-side. Foto: Utdanningsforbundet Ikke modne nok Av: Stein Gjulem > pensjonist og frilansskribent Petit: > Det er litt fint med barn som snakker voksent. Med barn som resonnerer. Med barn som trøster. Og når de gjør alle tre tingene på en gang, da blir det bare til å undre seg, og kanskje takke Vårherre for den sosiale intelligens og den empati skaperen har lagt ned i menneskesjelen, i hjertet, eller hvor det nå har funnet rom i herberget. For ikke bare mistet jeg munn og mæle der jeg sto – og egentlig ikke snakket med noen. Det var så vidt jeg ikke mistet svampen og slangen også, der jeg befant meg på gårdsplassen for å vaske min kones bil. Ja, slik menn ofte gjør. Fortsatt gjør! Det er vel motytelsen mot å få skjorta og 17. mai-sløyfa ferdig strøket. Men uansett likestillingen – eller mangel på – der kom de altså, disse tre 11-åringene, etter dagens strev på skolen. Med tung kunnskap på ryggen, trillende sine sykler opp den bratte bakken. «Psykologer og kvinnelige barneskolelærere. De kan det der med å trøste og bære.» Ergerlig nok hørte jeg ikke hva temaet egentlig var, men trolig hadde det skjedd litt ugreie på skolen, eller på veien derfra. I hvert fall var det helt tydelig at det handlet om en forulempet part, for det jeg hørte, var følgende: – Enten liker de deg ikke eller så tør de ikke. Og da får vi håpe det er det siste. Og så føyde han til, etter å ha tenkt seg litt om: – Eller så er de ikke modne nok! Er ikke det bra sagt da, når man bare er elleve Nesten så en voksen ikke kunne ha sagt det bedre. Ja, hvis hun ikke er psykolog da. For psykologer er gode på slikt. Psykologer og kvinnelige barneskolelærere. De kan det der med å trøste og bære. Da jeg av ren nysgjerrighet ikke kunne dy meg, og derfor spurte guttene hva som hadde skjedd, kom svaret kort: – Ingenting! Jeg sto igjen og tenkte: Enten var dette en hemmelig greie som jeg ikke hadde noe med – og det hadde jeg jo for så vidt ikke – eller så bare glapp det ut av den ene: «Ingenting». For det var helt tydelig at her hadde det skjedd mye mer enn ingenting. For øvrig – og i den forbindelse – er det ikke tvil om at språket kan være en utfordrende greie. Og dét, ikke bare for vår tids «ari-behner». Den greske historiker, filosof og essayist, Plutark, som levde fra år 42 til år 122, like etter Kristus, han sa det slik i sin «De recta ratione audendi»: De fleste sofister bruker i sine diskusjoner og kunsttaler, ordet som et slør over tanken. Men det var kanskje før det, og itte no. Tilbakeblikk: For 25 år siden: Kombinasjon av pedagogisk og faglig ekspertise Det er ikke meningen med opplæringsplanen å skyve skolens og lærerens ansvar for fagutdannelsen over på virksomhetene. Fagplanens intensjon er å få til samarbeid. Dette oppnås ved at faglærer følger elevene opp i praksisopplæringen og besøker dem ute i bedriftene. Under disse besøk tar faglærer opp emner til felles drøfting med elev og veileder. En kombinasjon av pedagogisk og faglig (aktuell) ekspertise sammen med arbeidslivserfaring skal gi grunnlag for en meningsfylt utvikling for elevene, både faglig og personlig. Mercator nr 2/1984 For 50 år siden: Norges Lærerlag og de unge Det er så lett å la frasen «ungdommen svikter» bli en sovepute. Men på den må ingen få sove i fred. Det viser seg nemlig om og om igjen at ungdommen så langt fra svikter. Det har den aldri gjort. Det er ikke ungdommens natur. Svikter ungdommen lagsmøtene, bør arbeidsopplegget tas opp til revisjon. Norsk Skuleblad nr. 36/1959 Personalrommet av Jorunn Hanto-Haugse 36
Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 GYLNE ØYEBLIKK. > I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktes særlig godt med. Gutten som lærte å lese – Det er magisk når en elev knekker lesekoden. For noen er det ekstra stort, som femteklassingen som lærte å lese i et avgjørende øyeblikk. TEKST OG FOTO: Kjersti Mosbakk > Nina Warloe husker godt eleven som etter mye strev endelig klarte å tolke forståelige ord ut av bokstavene han kunne så godt. – Gutten gikk i femte klasse. Han var en trivelig og blid gutt, veldig godt likt av alle. Han kunne bokstavene, men hadde problemer med å lære seg å lese. Alle prøvde å hjelpe ham, både lærere og elever, men han klarte ikke å knekke koden, minnes Warloe. På den tiden var elevene i femte klasse faddere for førsteklassingene. En av oppgavene det medførte, var at fadderne skulle lese en bok for fadderbarnet sitt. De andre elevene lånte seg bøker på biblioteket, med passelig blanding av tekst og bilder. Men gutten ble fortvilet, hva skulle han gjøre Han kunne jo ikke lese, men allikevel ville han også lese for sitt fadderbarn. Nektet å lære utenat – Han fikk stor omsorg fra klassen sin, de hadde mange forslag til hvordan han kunne løse det. Noen foreslo at han skulle finne en bok uten tekst, bare med bilder, og så kunne han fortelle ut ifra bildene. Det ville ikke gutten. Andre mente han kunne finne en bok med så lite tekst at han kunne lære den utenat. Gutten ville ikke det heller, han ville lese. Han gikk også til biblioteket og lånte seg en passende bok. Antagelig fikk han noen til å lese den høyt for seg noen ganger, men han nektet å lære seg den utenat, sier Warloe. Dagen kom, bøkene skulle leses for fadderbarna. Og da det ble guttens tur – da kunne han lese. – Det var helt magisk, det var en stor dag på Haga skole! Alle gledet seg med ham og unnet ham det, han var jo så godt likt og en så skjønn gutt. Alle lærerne gråt. Vi ringte hjem og fortalte det til mor, som også begynte å gråte i telefonen, forteller Warloe. Hvem: Nina Warloe (63) > kontaktlærer på 6. trinn ved Haga skole, Sande i Vestfold. Godt å tenke på: Femteklassingen som lærte å lese da det gjaldt som mest, da han skulle lese en bok for fadderbarnet sitt. Motivasjon Hun mener historien illustrerer godt hvor viktig motivasjon er for elever som skal lære. – Det er alfa og omega! En del barn skjønner rett og slett ikke vitsen med det de holder på med; hvorfor skal vi lære dette For denne gutten ble det så viktig å lære å lese at da han virkelig måtte, så kunne han det. Historien viser også noe annet, nemlig at selve det å lære å lese, det må hver og en lære selv. Vi kan lære dem bokstavene, men det å sette dem sammen til forståelige ord må skje i hver enkelt sitt eget tempo, sier Warloe. Dette er blitt en historie Warloe stadig vender tilbake til og forteller andre om. Så sent som et par dager før Utdanning henvendte seg til skolen for å få tak i et gyllent øyeblikk, hadde hun fortalt den til en kollega. Dermed var den friskt i minnet. – Den historien skulle fram nå, tror Warloe. km@utdanningsnytt.no 37
Page 1 and 2: 17 25. september 2009 www.utdanning
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 17 / 25. se
Page 5 and 6: offentlighet Hemmeligholder spesial
Page 7 and 8: ehagen Vil diskutere utbyttebegrens
Page 9 and 10: TV-aksjonen - Lærerne er viktige T
Page 12 and 13: Tende på toppen Elisabet Dahle (ti
Page 14 and 15: Utdanning > nr 17 / 25. september 2
Page 20 and 21: Utdanning > nr 17/ 25. september 20
Page 30 and 31: Sceneskift Utdanning > nr 17 / 25.
Page 60 and 61: DEN EKTE KLASSETUREN CLUB ENGLAND U
Page 62 and 63: Utdanning > nr 17/ / 25. september
Page 68: B-Postabonnement Returadresse: Utda

Utdanning nummer 17 2009 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?