Utdanning nummer 17 2009 - Utdanningsnytt.no

(2006), viser det seg at det er omfattende bruk av kartlegging, rettet mot
enkeltbarn, i flere norske kommuner (Østrem m.fl. 2009:199). I rammeplanen
står det:
Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barns
lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye
av det barn sier og gjør, blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og
vurdering (KD 2006:49). Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse
hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier (KD, 2006:50).
Selv om man her helt tydelig ser at rammeplanen sier at vi ikke skal
vurdere måloppnåelse hos barn, ser det ut til at kartleggingsprosjektene
jeg nå har vurdert, faktisk gjør dette.
Politisk forvirring
I august 2007 var det diskusjon rundt veilederen «ABC, 123». Barnehageansatte
i Oslo kommune har motsatt seg i å ta i bruk kartleggingsverktøyet
i barnehagen. I likhet med «Her kommer jeg» skulle «ABC, 123» kartlegge
alle barns kunnskaper, ferdigheter og sosiale kompetanse. Det som samles
inn, skal legges i mapper som følger barnet videre til skolen. «Rammeplanen
for barnehagens innhold og oppgave» advarer mot kartlegging av
enkeltbarns ferdigheter og kunnskaper. (Hogsnes, 2007).
På TV2-nyhetene 8. august 2007 gir kunnskapsminister Øystein Djupedal
byråd Torger Ødegård full støtte i å bruke kartleggingsverktøyet.
«Han ser ikke at byråden er i konflikt med rammeplanen for barnehagen.
Ansvaret overlates til kommunene» (Ibid.). Hva gjør det med oss som
fagpersoner når personer i deres posisjon bryter lovverket
Hvor går grensen mellom hva politikere og pedagogene selv skal
bestemme i forhold til barnehagens pedagogiske innhold og arbeidsmåter
Avslutning
På Hawaii var kartlegging av barn helt vanlig, og deres skjemaer er mer
«ekstreme» enn de jeg har sett her i Norge. Men hvor er vi på vei Etter å
ha arbeidet med temaet, sitter jeg igjen med mange spørsmål. Jeg lurer
på hvorfor det i enkelte prosjekter ikke finnes en eneste representant
fra barnehagen, når det er i nettopp barnehagen de skal benyttes. Dette
viser pilotprosjektet «Her kommer jeg» fra Oslo kommune, der prosjektgruppen
var satt opp av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolen.
Hvorfor finnes det så mange forskjellige kartleggingsskjemaer i norske
kommuner Er barna våre «forsøkskaniner» Kan foreldre godta at slike
kartleggingsprosjekter setter barna deres i bås
Spørsmål til refleksjon
> Hvilke læringsmål skal førskolelærerutdanningen ha om kartleggingsbruk
> Hvilke kartleggingsverktøy skal vi evt. ta i bruk, for å få best resultater
> Kan dette føre til endring av vårt syn på barn
> Er faren med kartlegging at flere barn vil få en diagnose, noe som kan
føre til ekskludering fremfor inkludering
> Mangel på utdannet arbeidskraft i barnehagen, påvirker det kartlegging
Artikkelen er basert på bacheloroppgaven ved Høgskolen i Vestfold.
«Hva vil da skje med vårt syn på barn Når vi daglig fokuserer på mangler
hos barn»
Litteratur
Kennedy, B.: Glassfugler i skyene, 1. utgave, Universitetsforlaget, Oslo
(1999).
Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Oslo: Kunnskapsdepartementet (2006).
Sjøvik, P.: En barnehage for alle, 2. utgave, Universitetsforlaget: Oslo
(2007).
Østrem, S. mfl.: Alle teller mer – En evaluering av hvordan Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Tønsberg:
Barnehagesenteret, Høgskolen i Vestfold (2009).
Elektroniske kilder
«ABC, 123». Veileder, Utdanningsetaten, Oslo kommune. (2006).
«Det lærende barnet», Stavanger kommune, Universitetet i Stavanger.
«Her kommer jeg», pilotprosjekt, Utdanningsetaten, Oslo kommune,
Hogsnes, H.D.:«Ikke lenger en arena for mangfold» (Internett), Tilgjengelig
fra: http://www.aftenposten.no.
Østrem, S., http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1598628.
ece (2007).
«Hva vil da skje med vårt syn på
barn Når vi daglig fokuserer på
mangler hos barn»
45