Utdanning nummer 17 2009 - Utdanningsnytt.no

17 

25. september 2009 

www.utdanningsnytt.no 

Leiarvalet 

Møt kandidatane 

> Skaper ro med enkle grep > sceneskifte > gutten som lærte å lese > 

side 12–17

Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 

leder. 

Stoltenberg har ingen tid å miste 

> Valgnatten ble akkurat så spennende som mange hadde ventet på 

forhånd, det lå en stund og vippet på bare 85–84 mandater i favør av de 

rød-grønne partiene. Til slutt endte det med 86-83, og dermed blir det 

fortsatt en regjering ledet av Jens Stoltenberg. For første gang på 

40 år, siden Per Borten var statsminister på slutten av 1960-tallet, har 

en flertallsregjering fått fornyet tillit. Flere partier gjorde et dårlig valg, 

og aller verst var det for det gamle lærerpartiet Venstre som nå sitter 

igjen med bare to representanter på Stortinget. Avtroppende partileder 

Lars Sponheim fikk ikke det resultatet han drømte om, tidligere i år 

ble det til og med spekulert i om han kunne bli statsminister i en ny 

borgerlig regjering. 

Nå blir det i stedet Jens Stoltenberg som skal lede landet i fire år til, og 

mange ser på Arbeiderpartiets klare framgang som en personlig seier 

for statsministeren. Ved stortingsvalget i 2001 ble han skjøvet ut av det 

øverste kontoret i regjeringsbygget etter å ha fått under 25 prosent av 

stemmene. Denne gangen ble det drøye 35 prosent, og Arbeiderpartiet 

er igjen det klart største partiet her i landet. For SV var valget en gedigen 

nedtur, mens Senterpartiet holdt stillingen fra forrige valg. Nå er 

spekulasjonene i full gang om hvordan den nye Stoltenberg-regjeringen 

vil bli sammensatt, og de heteste spekulasjonene går om hvem som 

skal ha det politiske ansvaret i Kunnskapsdepartementet. Der kan det 

hende at både Bård Vegar Solhjell og Tora Aasland må ut – Anniken 

Huitfeldt og Kristin Halvorsen er blitt nevnt blant dem som eventuelt 

kan komme inn. 

De spekulasjonene lar vi ligge, det viktigste er hvilken politikk den nye 

rød-grønne regjeringen vil føre. Vi har tidligere konkludert med at den 

regjeringen som nå er i ferd med å avslutte sin jobb ikke har levert det 

mange hadde håpet, nå blir det spennende å se hva den tredje Stoltenberg-regjeringen 

vil få til i tiden som kommer. I en meningsmåling like 

før valget kom det fram at skolepolitikk er det enkeltområdet folk flest 

bryr seg aller mest om. Det regner vi med regjeringspartiene merket 

seg, og samtlige tre partier hadde også gode skolepolitiske utspill i løpet 

av valgkampen. Det beste og mest konkrete var SVs forslag om å fastsette 

en nasjonal minstenorm for lærertetthet, en norm som vil sikre 

at det vil være maks 15 elever per lærer de fire første trinnene i grunnskolen 

og maks 20 elever per lærer på de neste trinnene. Alle som har 

fulgt med på serien «Lærerne» på NRK vet hvor travel, sammensatt og 

krevende skolehverdagen er. Norsk skole trenger flere tusen nye lærere 

for at den hverdagen skal bli bedre for både lærere og elever. 

Om fire år kan ikke Jens Stoltenberg stole på at det fortsatt er kaos på 

borgerlig side, han er nødt til å innfri når det gjelder de store forventningene 

som er skapt. Norge har kommet noenlunde trygt gjennom 

finanskrisen takket være aktiv innsats fra regjeringen, nå bør den snart 

vise seg like handlekraftig på andre områder. 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

UTDANNING 


Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Kirsten Ropeid, Ylva Törngren, 

Journalister: 

William Gunnesdal, 

Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, 

Marianne Ruud, Liv Skjelbred, 

Harald F. Wollebæk 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulenter: 

Hege Neuberth, Berit Kristiansen 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Nina Mietle, nm@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Fax: 24 14 21 57 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 1. halvår 2008: 140.505 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler 

for god presseskikk. Den som likevel 

føler seg urettmessig rammet, oppfordres 

til å ta kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

Kandidatane til toppverva i Utdanningsforbundet 

er samde om det 

meste, både når det gjeld utdanningspolitikken 

og organisasjonen sitt indre 

liv. Frå venstre Ragnhild Lied, Terje 

Vilno, Mimi Bjerkestrand, Haldis 

Holst og Elisabet Dahle. 

Foto: Tom-Egil Jensen 

Leder: 

Helga Hjetland 

Nestleder: 

Per Aahlin 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre 

2

innhold. 


Tema: 

Leiarvalet 

12 .... Tende på toppen 

14 .... Mimi Bjerkestrand og Elisabet Dahle 

15 .... Haldis Holst 

16 .... Ragnhild Lie og Terje Vilno 

17 .... Tilhengjarane 

SIDE 17 

SIDE 12–17 

Nyheter/Aktuelt: 

4 ......... – Syltynn kritikk av skriveferdigheitene 

5 ......... Hemmeligholder spesialundervisningen 

6 ......... Lover kompetanseløft i barnehagen 

8 ......... Jobber mye og tjener mindre 

9 ......... Lærerne er viktige 

Virke og viten: 

22 ....... Jagland uten «plan B» 

28 ....... Vokter franskundervisningen 

SIDE 20 

Rett fram: 

SIDE 24 SIDE 52 

10 ....... Aktuell profil: Hadia Tajik 

38 ....... Innspill: «Att skriva sig til läsning» – kva skjer i Finland 

40 ....... Innspill: P.A.Jensens lesebok 

41 ....... Innspill: Elleveåringer på teknologifestival i Atlanta 

42 ....... Innspill: Skole i barnehagen 

43 ....... Innspill: Osloskolen – den beste i landet 

44 ....... Innspill: Kartlegging av barn i barnehagen 

46 ....... Debatt 

51 ....... Rett på sak: Stine Christensen Holtet 

52 ....... Kronikk: «Lærerne skal få et klart ansvar for hva 

elevene lærer i skolen.» Er det mulig 

Faste spalter: 

18 ....... Litt av hvert 

20 ....... Mitt tips: Skaper ro med enkle grep 

24 ......... Fotoreportasje: Elever bygger halmborg 

30 ....... Portrettet: Sceneskifte 

33 ....... «Langskudd» 

34 ......... Kort om bøker 

35 ......... Aktuell bok 

36 ....... Lett 

37 ....... Gylne øyeblikk 

61 ....... Minneord 

62 ....... Høstkryssord 

Stilling ledig/kunngjøringer: 56–60 Forbundssider: 63–67


aktuelt. 

> Utdanningspolitikk 

– Syltynn kritikk av 

skriveferdigheitene 

– Det fins korkje nasjonale eller internasjonale 

undersøkingar som tar for seg skriveferdigheitene 

til norske elevar i si fulle breidde, meiner 

Skrivesenteret. 

Skrivesenteret seier ein av dei mest seigliva vandrehistoriene i norsk utdanningspolitikk er at ein 

av fem går ut av ungdomsskolen utan å kunne skrive. Ill.foto: Erik Sundt 

Styrker kulturskolene 

Kunnskapsdepartementet 

øker den direkte støtten til 

kulturskolen og setter i gang 

forsøk mellom kulturskolen 

og skolefritidsordningen 

(SFO) for bedre samarbeid. 

> Det blir starten på kulturskoleløftet 

som skal gi alle 

barn som ønsker det et kulturskoletilbud 

av god kvalitet 

til en rimelig pris, heter det 

i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. 

Et utvalg under ledelse av 

førsteamanuensis ved Høyskolen 

i Oslo, Theo Koritzinsky, 

skal utrede «Et mer 

omfattende kulturskoletilbud 

i tilknytning til SFO/skole». 

Mandat og øvrige utvalgsmedlemmer 

vil komme kort 

tid etter valget og utvalget vil 

levere sin innstilling våren 

2010. 

Over 120.000 barn og unge 

går i kulturskole i Norge. Fra 

2006–2009 fikk om lag 4000 

flere plass, men mange står 

fortsatt på venteliste. Opplæringsloven 

slår fast at alle 

kommuner skal ha tilbud om 

kulturskole, men det er store 

forskjeller mellom kommunene 

både når det gjelder tilbud 

og pris. 

Theo Koritzinsky skal utrede 

kulturskoletilbudet. 

Foto: Bo Mathisen 

Dysleksivennlig skole 

> Den Norske Skolen på Gran Canaria er godkjent som dysleksivennlig 

skole. Skolen Colegio Noruego sier i en pressemelding at 

den nå er den fjerde dysleksivennlige skolen i og utenfor Norge. 

En dysleksivennlig skole skal ha nulltoleranse for mangelfullt 

læringsutbytte for elever med lese- og skrivevansker. Dersom en 

elev med lese- og skrivevansker ikke oppnår resultater må lærerne 

finne nye metoder for å hjelpe og tilrettelegge for eleven. Disse 

elevene skal oppleve en trygg læringssituasjon i klasserommet, 

der deres vansker blir tatt hensyn til. 

> I haustens valkamp har faktagrunnlaget for 

å seie noko om skriveferdigheitene til norske 

elevar vore eit omdiskutert tema. Men det fins 

korkje nasjonale eller internasjonale undersøkingar 

som tar for seg skriveferdigheitene til 

norske elevar i si fulle breidde. 

Grunnlaget for å seie noko om korleis det 

står til med norske barn og unge sine skriveferdigheiter, 

er såleis tynt, heiter det i ei pressemelding 

frå Nasjonalt senter for skriveopplæring og 

skriveforsking (Skrivesenteret). 

Skrivesenteret viser vidare til undersøkinga 

«Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk 

skriftlig», ei omfattande undersøking av eksamenstekstane 

til 10.-klasseelevar i norskfaget i 

perioden 1998–2001. Denne studien fortel at 

i underkant av ein prosent av elevane har hatt 

svakt læringsutbyte, det vil seie fått karakteren 

1, medan om lag 12 prosent fekk karakteren 2. 

Om lag 13 prosent av elevane vert altså vurderte 

som «dårlege skrivarar» i norsk hovudmål. 

Elevar med karakteren 2 kan skrive, og fell ikkje 

i gruppa dårlege skrivarar, men dei kan og bør 

bli betre. 

– Vandrehistorie 

– Kort samanfatta viser studien at skriveferdigheitene 

til norske 15- og 16-åringar gjennomgåande 

er bra. To av forskarane skriv i 

sluttrapporten: «Det vil ikke lenger være mulig 

ukritisk å videreformidle en av norsk utdanningspolitikks 

mest seiglivede vandrehistorier: 

At én av fem norske elever ikke kan skrive når 

de forlater ungdomsskolen. Denne forestillingen 

savner ethvert grunnlag i virkeligheten.», 

heiter det i pressemeldinga. 

Vidare blir det understreka at vi veit lite om 

skriveferdigheitene til norske elevar samanlikna 

med elevar frå andre land. Grunnen til det er at 

slike samanlikningar har vist seg å vere svært 

vanskelege å gjennomføre. Ein freistnad vart 

gjort av IEA (The International Association for 

the Evaluation of Educational Achievement) 

på 1980-talet. Dei fann at det ikkje var mulig 

å utvikle komparative mål sidan skriving er ein 

kompleks og kultursensitiv ferdigheit. 

> Fleire nyheter: 


4

offentlighet 

Hemmeligholder 

spesialundervisningen 

Tekst: Liv Skjelbred 

Utdanningsdirektoratet unntar fra 

offentlighet alle data om ressursbruk 

til spesialundervisning. 

> I Grunnskolens informasjonsdatabase 

(GSI) har det inntil i år 

vært mulig å hente informasjon 

om hvor mange elever i kommunene 

som mottar spesialundervisning 

på ulike trinn, og om hvordan 

den er organisert. For 2008–09 har 

Utdanningsdirektoratet unntatt alle 

data om spesialundervisning fra 

offentlighet. Utdanning har spurt 

Utdanningsdirektoratet hvorfor. 

– Det har å gjøre med hvordan 

databasen er konstruert. Mange 

kommuner er så små og har så få 

elever at hvis resultatene blir offentlige, 

vil det komme i konflikt med 

personopplysningsloven. Men det 

vil bli endret ved at vi innfører et 

«prikksystem», der data fra de kommunene 

som har få elever, erstattes 

med prikker. Data er tilgjengelig 

bare for kommuner med mange 

elever, sier avdelingsdirektør Anne 

Berit Kavli i Utdanningsdirektoratet. 

Hun kan ikke si når prikksystemet 

vil bli innført. 

– Ingen vil nå kunne sammenligne 

ressursbruk til spesialundervisning i 

egen kommune med andre kommuner. 

Er ikke dette en ulempe, blant annet 

for kommunepolitikere 

– Politikerne får opplysningene 

fra egne kommuner, men ikke 

fra andre kommuner. Personopplysningsloven 

går over alle andre 

lover. 

– Hvor går grensen for antall elever 

som får spesialundervisning i en kommune 

for å kunne offentliggjøre ressursbruk 

– Grensen som brukes for nasjonale 

prøver på Skoleporten er 10 

elever. For elevtall som er lavere, 

blir resultatene prikket. Mange 

kommuner har færre enn 10 elever 

på trinnet, sier Kavli. 

ls@utdanningsnytt.no 

Utdanningsdirektoratet mener 

ressursbruk til spesialundervisning 

er sensitive opplysninger 

som kommer i konflikt med 

personopplysningsloven. 

Illustrasjonsfoto: Erik Sundt 

– Feil lovforståelse 

Advokat Ina Lindahl i Norsk Journalistlag sier det 

ikke er riktig at personopplysningsloven begrenser 

offentlighetsloven. 

> – Tvert imot går offentlighetsloven foran personopplysningsloven, 

sier advokaten og viser til 

paragraf 6 i personopplysningsloven av 2000 

nr 31 der det heter at «Loven her begrenser ikke 

innsynsrett etter offentleglova, forvaltningsloven 

eller annen lovbestemt rett til innsyn i personopplysninger». 

Lindahl viser til den nye offentlighetsloven, 

paragraf 9, der det heter: «Alle kan 

krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar 

som er elektronisk lagra i databasane til organet 

dersom samanstillinga kan gjerast med enkle 

framgangsmåtar». Hun mener det er enkelt å 

gjøre dataene tilgjengelig ved å ta bort tallene fra 

de minste kommunene. Seniorrådgiver Gunnel 

Helmers i Datatilsynet sier at hvis det er opplysninger 

som gjelder fire eller færre personer, regnes 

det som personopplysning som til vanlig ikke 

bør publiseres, men at det skal brukes skjønn. 

–Det er vanskelig å si at direktoratet har plikt 

til å publisere, men offentligheten har likevel rett 

til innsyn, sier Helmers. 

Avdelingsdirektør Anne Berit Kavli i Utdanningsdirektoratet 

er ikke enig med Norsk Journalistlags 

advokat og mener offentlighetsloven ikke 

går over personopplysningsloven. 

– Vi kan aldri gå ut med slike opplysninger 

hvis et lite antall elever gjør indirekte gjenkjenning 

mulig, sier Kavli. 

– Jeg er forbauset over direktoratets feilaktige 

lovforståelse på området, sier Lindahl og fortsetter: 

– Sjelden har vi lovbestemmelser som så 

absolutt uttømmende regulerer forholdet mellom 

to lover, og hvor offentlighetsloven klart går foran 

personopplysningsloven. Direktoratet må gjerne 

være uenig med NJ og lovgiverne, men de kan 

ikke praktisere en lovbestemmelse slik de ønsker 

den skulle ha vært. Det som gjør dette ekstra ille, 

er at den ukorrekte rettsanvendelsen forhindrer 

journalistikk på et viktig samfunnsfelt. Vi er 

ikke for offentlighet for den enkelte elev på den 

enkelte skole, men den alvorlige konsekvensen 

av hemmelighold av generelle og anonymiserte 

opplysninger om spesialelevene, er mindre kontroll 

og innsyn på området. 

Nominert 

> I «Klare til innsats» i Utdanning 16/2009, 

der kandidater som har sagt ja til å stille til ulike 

verv i Utdanningsforbundet ble presentert, var 

dessverre et navn uteblitt blant de nominerte til 

sentralstyret: Gunnar Opstad (56), Rogaland. 

5


aktuelt. 

> barnehage 

Lover kompetanseløft i barn 

Tekst: Birgit Røe Mathisen 

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell vil satse 

på innhold og kvalitet i barnehagen de neste fem 

åra, og lover et kompetanseløft for de ansatte. 

> Hovedtema under Private Barnehagers Landsforbunds 

årlige lederkonferanse i Bodø 9. september 

var kvalitet og innhold i barnehagen. 

– Nå har vi satset på utbygging og lavere pris 

i fem år. De neste fem årene skal vi satse på innhold 

og kvalitet. Og det viktigste for kvaliteten i 

barnehagen er menneskene som jobber der. En 

styrking av kompetansen i barnehagen er avgjørende. 

Det er også et mål å øke pedagogandelen, 

slik at vi kan fylle de normene vi har, sa Solhjell. 

Ministeren vil også styrke den barnehagefaglige 

kompetansen i kommunene. 

– Ikke alle kommuner har nok barnehagefaglig 

kompetanse i administrasjonen. Den 

må styrkes dersom vi skal kunne gjennomføre 

kvalitetsmeldinga. Men det er ingen fasit. For 

noen kommuner kan det være aktuelt å opprette 

barnehagesjef, andre mindre kommuner kan 

samarbeide om barnehagefaglig kompetanse, 

sa Solhjell. 

Likebehandling og lønnsvilkår 

Lik økonomisk støtte fra det offentlige til offentlige 

og private barnehager var også tema under 

konferansen. PBL-leder Arild Olsen og kunnskapsministeren 

er ikke enige om virkelighetsbeskrivelsen. 

Olsen syns likebehandlingen tar for 

lang tid, mens Solhjell holder fast ved at det var 

riktig å prioritere utbygging og pris først. Nå skal 

likebehandlinga innfases over fem år. 

– Prosessen fram mot stortingsvedtaket om 

likebehandling var broket. I regjeringa mener vi 

at det var viktigst å prioritere prisnedsetting og 

utbygging først. Ingen sektorer i samfunnet har 

hatt en slik vekst de siste årene som barnehagesektoren, 

sa Solhjell. 

Han pekte også på lønns- og arbeidsvilkår for 

de ansatte som en viktig del av innfasinga, og 

viste til rapporten fra Telemarskforskning. 

– Den viser at lønns- og arbeidsvilkår er 

systematisk dårligere i private barnehager enn 

offentlige. I opptrappingen av likebehandlingen 

blir det også viktig å finne et system for å sikre at 

pengene blir i barnehagen, slik at de ansatte får 

bedre lønns- og arbeidsvilkår, sa han. 

For lang tid 

Arild Olsen mener det tar for lang tid å få innfaset 

likebehandling av offentlige og private barnehager. 

– I 2003 vedtok Stortinget likebehandling av 

barnehagene i løpet av fem år. Barnehagesektoren 

har vokst, sektoren har et budsjett som er 

større enn forsvarsbudsjettet. Likevel har vi ennå 

ikke fått til likebehandling, sa Olsen. 

– Resultatet når dere tvinger gjennom tariffavtaler, 

er flere unger per ansatte. Det andre 

Rogaland vil 

mangle førskolelærarar 

lenge 

Ein ny rapport viser at Rogaland manglar om lag 

500 førskolelærarar. Førskolelærarmangelen vil 

kunne vare til 2026. 

> Kommunane i Rogaland har bygd mange nye 

barnehagar og har nå ein full dekning. Men tilgang 

på kvalifiserte førskolelærarar har ikkje følgt 

utviklinga. 

Fylkesmannen i Rogaland leier ei lokal 

arbeidsgruppe som skal sjå på tiltak for å rekruttere 

fleire førskolelærarar. Difor har Fylkesmannen 

støtta IRIS (International Research Institute 

of Stavanger) si forsking for å sjå på behovet for 

førskolelærarar nå og framover, heiter det i ei 

melding frå Fylkesmannen. 

For å finne løysingar på problemet peikar 

forskarane ved IRIS på kommunen si rolle som 

ansvarlege for barnehagesektoren og for at det er 

nok førskolelærarar til eigne barnehagar. Utdanningsinstitusjonane 

si rolle som tilbydar av studietilbod 

inngår også som eit viktig element. 

Samstundes melder nettsidene til Sandnes 

kommune at kommunen har vedteke ei ny lønnsstige 

for høgskoleutdanna med treårig utdanning, 

som førskolelærarar, sjukepleiarar og barnevernspedagogar. 

Kommunen vil lønne desse likt med 

undervisningspersonell med treårig utdanning. 

Dei skal og få lik lønn for vidareutdanning. 

Det er viktig å få redusert mengden av rapportskriving og administrative oppgaver for førskolelærerne, 

viser en undersøkelse. Illustrasjonsfoto: Allan Klo 

6

ehagen 

Vil diskutere 

utbyttebegrensning 

alternativet er underskudd. Skal vi vente i fem 

år før vi får likeverdige lønns- og arbeidsforhold 

spurte han. 

Arild Olsen, leder i PBL, mener økonomisk 

likebehandling av offentlige og private barnehager 

tar for lang tid. Bård Vegar Solhjell 

mener det var riktig å prioritere utbygging av 

sektoren. Foto: Birgit Røe Mathisen 

SVs stortingsrepresentant fra Nordland, Geir 

Ketil Hansen, vil diskutere utbyttebegrensning 

når offentlige og private barnehager skal 

likebehandles. 

> – Utbyttedebatten har nok vært overvurdert i 

mediedebatten. De fleste private barnehagene 

tar ut lite eller veldig begrenset utbytte. Men 

noen få tar ut mye. Her vil jeg rose PBL for å ha 

hatt en fornuftig rolle i den saken, sa Solhjell. 

Men partifelle Hansen gikk lenger: 

– Vi må vurdere å begrense mulighetene til 

å ta ut utbytte av barnehagedrift som en del av 

kriteriene for likebehandling. Det er betimelig 

å knytte likebehandling opp mot utbytteproblematikken. 

Selv om dette ikke er ei aktuell problemstilling 

for de fleste barnehagene, er det 

likevel noen aktører som tar ut store utbytter, 

sa han i sitt innlegg i politikerdebatten under 

PBL-konferansen. 

Mer papirarbeid for førskolelærerne 

Ansatte i barnehagene sier at de bruker mer tid 

enn tidligere på administrative oppgaver delegert 

fra leder, og på rapporter. 

Tekst: Paal A. Svendsen 

> Ifølge en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet 

blant om lag 1500 barnehageansatte, 

svarer cirka 60 prosent at de synes de bruker for 

liten tid til veiledning av medarbeidere, faglig 

ajourføring, arbeid direkte mot enkeltbarn og 

utviklingsarbeid. 

Seniorrådgiver Lasse Kolstad har jobbet 

med undersøkelsen. Han sier til Utdanning at 

de gjennom den ville se på arbeidstidsavtalen i 

barnehagene og hvordan medlemmene opplever 

arbeidstiden. 

– Ajourføring, planarbeid, uformell kontakt 

med foreldre og veiledning av ansatte er faktorer 

som skal heve kvaliteten i arbeidet. Dette 

er arbeid som er av stor betydning, men som 

de ansatte sier at de ikke har nok tid til, sier 

Kolstad. 

Av de fire timene i uka som er ubunden, 

bruker førskolelærerne tre til arbeid utenfor 

arbeidsgruppa. 

Undersøkelsen viser at det er manglende 

kunnskap om bestemmelsene om bruken av 

bunden og ubunden tid i en del barnehager. 

– Det er for lite involvering av ansatte og tillitsvalgte. 

De ansatte lurer på hvordan arbeidstiden 

skal organiseres og hvordan den er regulert 

i tariffavtalen, forteller Kolstad. 

Økt pedagogtetthet 

Undersøkelsen foreslår tiltak som kan settes 

i verk for at ansatte i barnehagene skal få en 

arbeidsdag med mer tid til kjernearbeidet. 

– Økt pedagogtetthet er veldig viktig. Det er 

også avgjørende å redusere antall barn i barnegruppene 

og å ha mer tid til samarbeid. Bedre 

vikarordning er også essensielt, sier Kolstad. 

I tillegg er det vesentlig å få redusert mengden 

av rapportskriving og administrative oppgaver, 

eventuelt styrke tilgangen til administrative 

ressurser. 

Kolstad sier at de ikke foreslår noen endringer 

i avtaleverket. 

3000 personer er spurt om å delta i undersøkelsen, 

og svarprosenten var på 54 prosent. 

Kolstad understreker at den dreier seg om praktisering 

av arbeidstidsordningen i lys av kvalitet, 

og at undersøkelsen ikke sier noen ting om 

hvordan de ansatte har det i sitt daglige arbeid, 

altså om arbeidsmiljøet. 

– Skal man analysere hele situasjonen må 

man se på hele bildet, sier Kolstad. 

Da rapporten fra undersøkelsen ble lagt fram 

for styret i seksjon barnehage 10. september 

slutter styret seg til tilrådingene om fokus på 

faglige oppgaver, færre barn, økt pedagogtetthet 

og bruken av bunden og ubunden tid. Saken 

skal tas videre opp i fylkesledermøte og den skal 

til sentralstyret som orienteringssak. 

> Fortell oss om din arbeidsdag: 

debatt@utdanningsnytt.no 

pas@utdanningsnytt.no 

Barnehagesatser 

øker mest i private 

> På landsbasis økte foreldrebetalingen i kommunale 

barnehager i gjennomsnitt med 0,4 

prosent fra januar til august 2009. Betalingssatsene 

for barn i private barnehager steg i samme 

periode med 0,8 prosent, melder Statistisk sentralbyrå. 

Størst oppgang viste betalingssatsene i 

Trøndelag, Hedmark og Oppland samt på Sør- 

Østlandet. I disse områdene økte satsene med 

0,7 prosent, mens Vestlandet ble registrert med 

minst oppgang i satsene, med 0,1 prosent. 

Flere nyheter: www.utdanningsnytt.no 

7

Utdanning > nr 17/ 25. september 2009 

aktuelt. 

> arbeidsliv 

Jobber mye og 

tjener mindre 

www. 

utdanningsnytt.no 

Tekst: Paal A. Svendsen 

Sammenlignet med kolleger i andre OECD-land 

har norske lærere lengre avtalt arbeidstid, men 

mindre av den går til undervisning. Erfarne 

lærere tjener dessuten mindre. 

> Rapporten Education at a Glance slår fast 

at norske lærere som har vært i jobben i 15 år, 

tjener mindre enn gjennomsnittet i OECD. 

Unntaket er nyutdannede. De tjener mer enn 

sine ferske kolleger i OECD. 

Rapporten viser at norske lærere har færre 

undervisningstimer, høyere tilstedeværelsesplikt 

og en høyere totalarbeidstid på årsbasis 

enn gjennomsnittet i OECD. 

– Dette bekrefter bildet man har hatt noen år, 

at begynnerlønna er over snittet, men at lærerne 

etter 15 år ligger betydelig under OECD-nivået, 

sier Harald Skulberg, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, 

til Utdanning. 

– Det er viktig å se disse tallene i en større 

sammenheng. I Norge underviser lærerne få 

timer sammenlignet med andre land. Men man 

må ikke trekke det fram isolert uten å se det 

i sammenheng med det totale årstimeverket, 

fortsetter han. 

Han minner om at politikere ofte tar noen 

få indikatorer i en slik undersøkelse og bruker 

dem rått. 

– OECD sier at man må vurdere dette i en 

kontekst. Det er det ikke ofte politikerne gjør, 

sier han. 

Årets rapport har også målt ikke-økonomiske 

effekter av utdanning, som helsemessige effekter, 

politiske interesser og mellommenneskelig 

tillit. 10 prosent flere av de med høyere utdanning, 

rapporterer at de er ved god helse, enn 

de som kun har videregående opplæring. Rapporten 

viser også at Norge er blant de landene 

i OECD der effekten av høyere utdanning på 

politisk interesse er sterkest. Dessuten at elever 

som gjennomfører videregående opplæring, 

er bedre beskyttet mot arbeidsledighet og får 

høyere arbeidsinntekt enn elever som avslutter 

utdanningen etter grunnskolen. 

– Hvorfor er dette viktig 

– Utdanning har en del ikke-økonomiske 

effekter som er viktige for samfunnet. Utdanning 

er enda viktigere enn man tidligere har 

trodd, og man bør forske mer på effektene av 

utdanning, sier Harald Skulberg. 

Det er også viktig å merke seg at andelen av 

et norsk årskull som begynner i høyere utdanning, 

har gått ned. Studentutviklingen i Norge 

har stagnert i forhold til land det er naturlig å 

sammenligne seg med. Kandidatproduksjonen 

har holdt seg stabil siden 2004. 

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell 

trekker fram at tallene fra «Education at a Glance 

2009» viser at utdanning ut over grunnskolen 

gir stor gevinst både for den enkelte og for fellesskapet. 

– Det viser hvor viktig det er å sørge for at 

flere fullfører videregående opplæring. Skal vi 

lykkes med arbeidslinja, må vi lykkes bedre med 

utdanningslinja, sier han. 

pas@utdanningsnytt.no 

Mer om OECD-undersøkelsen her: 

http://tiny.cc/g3KTh 

Norske lærere er lenger på skolen men mindre 

i klasserommet enn gjennomsnittet av lærere i 

OECD. Ill.foto: Anne Lise Flavik 

Education at a Glance 

> Education at a Glance (EAG) er en årlig publikasjon fra OECD med indikatorer 

på utdanningsområdet fra landene i OECD og en del andre land. 

Lærer tiltalt for flere overgrep 

En lærer fra Østfold er tiltalt for flere 

seksuelle overgrep mot en 14 år gammel 

gutt. [18.09.] 

– Ap vil overta KD 

Ap vil ha SV ut av Kunnskapsdepartementet, 

og Anniken Huitfeldt er en het 

kandidat til å overta Bård Vegar Solhjells 

jobb, sier sentrale kilder i Arbeiderpartiet 

til NRK. [17.09.] 

Vurderer handlingsrommet 

En arbeidsgruppe skal vurdere hvordan 

universitetene og høyskolenes selvstendighet 

fungerer og blir forvaltet. 

[17.09.] 

Kastet brannbombe mot skole 

En mann er arrestert etter at han kastet 

minst én brannbombe mot en skole i 

Tyskland. [17.09.] 

Forskerforbundet 

vil beholde Aasland 

De mener det vil være galt å slå sammen 

de to statsrådpostene i Kunnskapsdepartementet. 


Sett penger på Solhjell 

Nå kan du sette penger på om Bård Vegar 

Solhjell fortsetter i jobben, eller om han 

blir skiftet ut. [17.09.] 

Vinn heftige premier 

til skolen din 

Dersom din skole bruker teknologi i 

utdanningen kan dere vinne premier. 


Ny språkteneste 

Den skal ta initiativ til og samordne utvikling 

av terminologi og fagspråk på 

norsk. [17.09.] 

– Bård Vegar Solhjell 

ut av regjeringen 

– SV-politikeren ryker ut av ministerposten, 

sier Arne Strand, som er politisk 

redaktør i Dagsavisen til NRK. [16.09.] 

8

TV-aksjonen 

– Lærerne 

er viktige 

Tekst: Ingunn Blauenfeldt 

Christiansen 

– Vi håper lærere og elever får 

noen aha-opplevelser av vårt 

undervisningsopplegg i forbindelse 

med tv-aksjonen, sier 

generalsekretær i Care Norge, 

Marte Gerhardsen. 

> Organisasjonen Care får 

inntektene av årets aksjon på 

NRK 18. oktober. Før sommeren 

sendte de ut et undervisningsopplegg 

til alle barneskoler. 

– Lærerne er utrolig viktige i 

TV–aksjonssammenheng, uansett 

hvilket formål det samles 

inn til, er lærerne den mest 

aktive yrkesgruppen, sier Marte 

Gerhardsen. 

– Vi har samarbeidet med 

skoleavdelingen i Cappelen 

Damm for å få stoffet tilrettelagt 

på en profesjonell måte. Innholdet 

er knyttet til kompetansemål 

i læreplanen for Kunnskapsløftet, 

og kan benyttes i samfunnsfag, 

matematikk, norsk og kroppsøving, 

sier Gerhardsen. 

– En dag er nok 

6B på Lilleborg skole i Oslo har 

prøvd undervisningsopplegget. 

Ifølge Aftenposten fikk de seg 

noen aha-opplevelser. 

> – Det er helt forferdelig å 

tenke på at mange har det sånn 

– Materiellet retter seg mot 

1.– 7. trinn. For 1.– 4. trinn bruker 

vi utdrag og illustrasjoner 

fra barneboka «Ujiji – en historie 

om å oppdage verden», 

skrevet av barnebokforfatteren 

Arne Svingen og illustrert av 

Bjørn Ousland. Handlingen 

utspiller seg i Tanzania. Oppgavene 

handler om forskjeller 

og likheter mellom Norge og 

Tanzania. For 5.– 7. trinn er 

hver dag. En dag er nok, sier 

Emma Dina Risan, til avisa. 

Jentene i klassen ble ignorert 

av læreren en hel dag, de 

måtte sitte bakerst i klassen, 

bære guttenes bøker og sekker, 

og ingen grep inn mot erting 

TV–aksjonen: 

18. oktober på NRK1. I år går pengene til Cares arbeid for å 

gi verdens fattigste kvinner mulighet til å klare seg selv via 

låne- og sparegrupper; mikrofinans. Pengene går til prosjekter i 

Burundi, Niger, Mali, Uganda, Rwanda, Tanzania, Bangladesh, 

Sri Lanka, Burma og på Balkan. 

Care: 

Hjepeorganisasjonen Cooperative for Aid and Relief Everywhere 

(Care) har 12 medlemsland som driver langsiktig bistand 

og nødhjelp i 71 land. Care mener kvinnerettet bistand er mest 

effektivt: Gir du en fattig kvinne 100 kroner, går 90 av dem til 

mat, helse og utdanning for familien. 

Generalsekretær Marte Gerhardsen håper på oppslutning om 

Cares skoleopplegg. Foto Nina Ruud 

oppgavene knyttet til Rwanda. 

– Det er naturlig for oss å 

legge et likestillingsperspektiv 

til grunn i undervisningsmateriellet 

ved å fokusere på den 

grunnleggende urettferdigheten 

som mange jenter utsettes 

for i fattige land, men også hvilket 

potensial som ligger i det å 

hjelpe kvinner til å hjelpe seg 

selv, sier Gerhardsen. 

og plaging. Dagen etter var det 

guttenes tur. 

Lærer Espen Mejlo sier 

til avisa at ikke å stille opp og 

hjelpe jentene når de tydelig 

ønsket å spørre om noe, var 

svært spesielt. 

Marte Gerhardsen, generalsekretær 

i Care Norge, sier at 

for millioner av jenter og kvinner 

i fattige land er mangel på 

skolegang og innflytelse over 

eget liv det normale. 

– Derfor jobber vi for fattige 

kvinners mulighet til å 

klare seg selv. Vi klarer ikke å 

bekjempe fattigdom hvis halve 

befolkningen holdes utenfor, 

sier Gerhardsen. 

kort fra kloden 

> Tyskland 

På høgskole utan 

studiekompetanse 

> Berre 2,3 prosent av tyskarar mellom 33 

og 39 år tar etterutdanning. Christian Ebner 

frå forskningsinstituttet Wissenschaftszentrum 

i Berlin meiner høgskolane må 

legge til rette for at også folk med utdanning 

som ikkje krev studiekompetanse, må 

få etterutdanning ved høgskolane. Til avisa 

Die Tageszeitung seier han at halvparten av 

dei som har tatt ein utdanning som ikkje 

krev studiekompetanse, vil få bruk for etterutdanning 

frå ein høgskole. 

> USA 

Kuttar språk 

> Utbygginga av framandspråkundervisinga 

er sett i revers og framandspråklærarar 

sagt opp over heile New York, 

melder The New York Times. Avisa fortel 

at i Egdemond hadde ein satsa på spanskundervisning 

frå sju års alder. Men barna 

lærte berre fargenamn eller vekedagar, ikkje 

å samtale. Skolane spør seg om dei har råd 

til å tilby stadig fleire framandspråk når dei 

er under press for å kutte budsjett og styrke 

undervisninga i engelsk. 

> Verda 

Bremsa 

seksuallære 

> Konservative religiøse grupper, dei fleste 

frå USA, har klart å få Unesco til å utsetje eit 

undervisningsopplegg for å hindre seksuelt 

misbruk og seksuelt overførte sjukdommar. 

Ekspertar ved Unesco har arbeidd i to år 

og brukt 350.000 dollar på å utarbeide 80 

ulike rettleiingar for seksualundervisning 

til skolar verda rundt. Rettleiingane tilrår 

mellom anna at lærarar snakkar med barn 

ned til fem år om onani. Dette, saman 

med det kritikarane kallar oppmuntring til 

homofili og legalisering av abort, er blant 

det som konservative religiøse har reagert 

på, melder The New York Times. 

9


aktuell profil! 

! 

Hvem: Hadia Tajik (26) 

> Nyvalgt stortingsrepresentant 

Aktuell med: 

Eneste representant med innvandrerbakgrunn i det nye Stortinget. 

Fargeklatt 

i kritthvitt storting 

Hun blir eneste svale med innvandrerbakgrunn 

på Stortinget, Hadia Tajik, født i Norge av pakistanske 

foreldre som kom til Norge for over 30 

år siden. 

Tekst: Lena Opseth 

foto: Jan Tomas Espedal/Scanpix 

> Dermed blir det tredje stortingsperiode på rad 

med skandaløs innvandrermanko på Stortinget 

sett i forhold til andelen innvandrere i befolkningen. 

Om det har Hadia Tajik uttalt at det er 

et demokratisk problem hvis ikke Stortinget 

speiler befolkningen. Grovt regnet har om lag 

ti prosent av Norges befolkning i dag innvandrerbakgrunn, 

og ut fra det burde om lag 15 

representanter hatt innvandrerbakgrunn. 

Hadia Tajik omtales som en perfekt rollemodell 

for innvandrerne: Hun er ung, velutdannet, 

med moderne, liberale holdninger. Hun er 

feminist, for enhetsskolen, for flere lærere, for 

en stram asylpolitikk, for flere politifolk og mer 

politi i gatene. Aftenposten omtaler henne som 

Arbeiderpartiets kanskje største politikertalent; 

et politikerstjerneskudd. 

Tajik er fra Bjørheimsbygd i Ryfylke, men 

har bodd i Oslo siden 2005. Hun har gått på 

Bjørheimsbygd barneskole, Tau ungdomsskole, 

Strand videregående skole, og har en bachelor i 

journalistikk fra daværende Høgskolen i Stavanger, 

i dag universitet. Hun har en mastergrad 

i menneskerettigheter fra Kingston University 

i England og har også tatt 3. avdeling jus ved 

Universitetet i Oslo. 

Tajik har hatt en svært bratt politisk karrière. 

Hun var med å stifte Strand AUF da hun gikk 

i videregående skole og fikk blod på tann. Seinere 

ble hun nestleder i AUF i Rogaland, men 

meldte seg ut av Arbeiderpartiet og politikken 

da hun tok journalistutdanning og ikke ville 

blande roller. 

– Men så ble jeg spurt i 2006 om jeg ville 

være politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 

sier Hadia Tajik. 

23-åringen sa ja, og har vært tilknyttet regjeringsapparatet 

siden. I 2007 fikk hun et lengre 

vikariat som rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg, 

som den yngste ved statsministerens 

kontor noensinne. Hun har også vært rådgiver 

for justisminister Knut Storberget, men er nå 

tilbake som politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

De siste to årene har hun sittet i Aps programkomité 

og vært med å utforme programmet 

som partiet gikk til valg på. 

Det var da hun var rådgiver for justisministeren 

at folk flest fikk øynene opp for Hadia Tajik. I 

en pressemelding 4. februar i år åpnet justisdepartementet 

for bruk av hijab som del av en 

embetsmannsuniform i politiet. Dette skjedde 

uten at justisminister Storberget skulle være 

informert. Meldingen resulterte i mediestorm. 

Det ble insinuert at statssekretær Astri Aas-Hansen 

og rådgiver Tajik sto bak pressemeldingen. 

I etterkant har Tajik svart at hun ikke har noen 

mening om hvorvidt inntrykket av henne som 

ble skapt i pressen var sant eller ikke. 

– I det store og hele har mitt møte med norsk 

presse vært fint. Det skal være et spenningsforhold. 

Vi skal alltid bli stilt kritiske spørsmål, 

uttalte hun til Aftenbladet.no i høst. 

Hadia Tajik vet bedre enn de fleste politikere 

hvordan pressen bør håndteres. Hun har arbeidet 

som journalist blant annet i Aftenposten, 

VG og Dagbladet. 

– Jeg er veldig glad i å skrive og får abstinenser 

hvis jeg ikke får gjort det på en stund, sier 

Tajik til Utdanning. Hun regner med at det blir 

både artikkel- og taleskriving som stortingsrepresentant. 

Selv om hun blir eneste med innvandrerbakgrunn 

på tinget, vil hun ikke være «innvandrerpolitiker» 

og har heller ikke profilert seg i 

integreringspolitikk i valgkampen. 

– Det vil være helt søkt kun å representere én 

gruppe. Jeg er valgt inn for å gjennomføre Aps 

politikk. Men selvsagt er jeg som alle andre et 

produkt av mine erfaringer som jeg vil dra veksler 

på i det politiske liv, sier Tajik. Hun tilføyer at 

hun synes det sier mye om journaliststanden at 

de ofte bare har ett perspektiv når de intervjuer 

henne. 

Tajik har flagget at hennes politiske hjerte banker 

mest for kriminalitets- og utdanningspolitikk. 

. 

Til Utdanning sier hun at hun «er forelska i 

læreren». Hvis hun får jobbe med skolespørsmål, 

vil hun jobbe for en avbyråkratisering av 

lærerrollen slik at læreren får tid til sin hovedoppgave, 

å undervise. 

– Det er et politisk ansvar å legge til rette for 

at læreren får gjort jobben sin, sier hun. 

«Tajik har hatt en svært 

bratt politisk karrière.» 

10

Tende på toppen 

Elisabet Dahle 

(til venstre), Mimi 

Bjerkestrand, Haldis 

Holst og Ragnhild 

Lied stiller til val 

både som leiar og 

nestleiar i Utdanningsforbundet, 

medan Terje 

Vilno har takka 

ja til å stille til 

nestleiarvervet.

Utdanning > nr 17 / 25.9.2009 

tema. 

Fire kvinner kjempar om å bli vald til Utdanningsforbundet sin 

nye leiar på landsmøtet på Lillehammer i november. I kampen om 

nestleiarvervet får dei selskap av ein mann. Dei politiske skilnadene 

kan vere vanskelege å få auge på. Her gjev kandidatane Utdanning sine 

lesarar ein smakebit på kva dei står for. 

Side 12–17 >


tema.leiarval 

Mimi Bjerkestrand 

Takka ja 

til alvoret 


Vil heve 

takhøgda 

Alvoret i å leie den tredje største fagforeininga 

i landet gjorde at Mimi Bjerkestrand sat lenge i 

tenkjeboksen. Så kom ho smilande ut. 

Mimi Bjerkestrand 

(44), Hordaland 

> sentralstyremedlem og leiar i 

seksjon barnehage i 

Utdanningsforbundet 2004- 

> leiar for seksjon barnehage i 

Utdanningsforbundet Hordaland 2002–03 

> leiar for førskuleavdelinga i 

Norsk Lærarlag Hordaland 1997–2001 

> hovudtillitsvald i Bergen 1996 

> tillitsvald i Norsk Lærerlag 

Hammerfest 1990–91 

Fritidsinteresser: fjellturar, fotball (Brannsupporter), 

god mat og drikke i lag med 

gode vener 

– Vi må skape brei forståing om at det er ein 

samanheng mellom eit betre utdanningssystem 

og betre løns- og arbeidsvilkår for medlemene 

våre, seier Mimi Bjerkestrand. 

> I august gav ho beskjed til valkomiteen om at 

ho stiller etter ei grundig vurdering. 

– Det er spennande å kunne leie ein så 

mangfaldig og stor organisasjon, som representerer 

dei viktigaste yrka vi har her i landet: 

Dei som skal lære opp barn og unge, seier Mimi 

Bjerkestrand. 

Ho meiner Utdanningsforbundet har vorte 

ein mykje meir sameint organisasjon i åra som 

er gått etter fusjonen i 2002. 

– Samstundes må vi kunne ta opp utfordringar 

som er spesifikke for einskilde medlemsgrupper, 

som til dømes rektorar og styrarar. 

For Mimi Bjerkestrand er det viktig at Utdanningsforbundet 

klarer å få gjennomslag for at 

utdanningspolitikk og tariffspørsmål heng 

saman. 

– I dag er det meir lønsamt å ta utdanning 

for å pumpe opp olje i Nordsjøen enn å utdanne 

framtidige ingeniørar. Alle er samde i at vi må 

ha eit godt utdanningssystem. No står det att å 

få alle til å forstå at for å få til det, er det naudsynt 

å gje dei tilsette betre løns- og arbeidsvilkår, 

seier Bjerkestrand. 

Ho trur ikkje det er mogleg å føre forhandlingsansvaret 

frå lærarar attende frå KS til staten. 

– Slik staten og kommunane har utvikla seg 

dei seinare åra, er det naturleg at KS har forhandlingsansvaret, 

men eg er ikkje nøgd med 

korleis ansvaret er ivareteke. Eg meiner det er en 

fordel at forhandlingsansvaret for lærarar og førskolelærarar 

i kommunal sektor er samla. 

– Somme har reist spørsmålet om ein førskulelærar 

er den rette til å kjempe for til dømes lektorane 

sine interesser. Kva meiner du om det 

– I denne samanhengen er det min kompetanse 

og kunnskap som tillitsvald i Utdanningsforbundet 

som er relevant. Vi vil aldri kunne 

velje ein leiar med like mykje kompetanse om 

alle medlemsgruppene. Eg har ikkje detaljinnsikt 

i alle skuleslaga. Men eg har god oversikt, og 

samla sett har forbundet svært gode kunnskapar 

om dei ulike gruppene. 

– Vel meg 

– Kvifor bør landsmøtet velje deg 

– Eg er ein samlande og samarbeidsorientert 

person. Dessutan er eg ein dyktig politikar med 

god kjennskap til prosessar og strukturar. I samarbeid 

og forhandlingar er eg open og inviterer 

til tillit. Men samstundes er eg svært tydeleg på 

kva for krav eg vil ha gjennomslag for. 

Elisabet Dahle vil styrke meiningsmangfaldet i 

Utdanningsforbundet dersom ho vert leiar. 

> Med sine 41 år er Elisabet Dahle den yngste 

som siktar seg inn på leiarvervet i organisasjonen. 

Alternativt stiller ho til val som nestleiar 

eller leiar for seksjon grunnskule. 

Dahle meiner Utdanningsforbundet må få 

endå større rom for intern usemje. 

– I dag er forbundet i for stor grad prega av 

at noko er lov å meine, medan andre synspunkt 

er meir farlege. Meiningsbrytingar er viktige 

både med tanke på intern politikkutvikling og 

for å styrke vår eigen argumentasjon overfor 

omverda. 

– Har du døme på dette 

– Debatten om lokale forhandlingar har til 

tider vore krevjande for mange i vår organisasjon. 

Uavhengig av kva ein meiner sjølv i ulike 

saker, så meiner eg det må vera stor takhøgd og 

ein styrke at fleire synspunkt kjem fram. 

Ei viktig sak for Elisabet Dahle er å gje medlemene 

betre høve til å legge opp arbeidet slik 

dei meiner det er best. 

– Avgrensa økonomiske rammer og dagens 

styringssystem har gjort handlingsrommet til 

kvar einskild lærar og førskulelærar mindre. 

Dersom dei får meir profesjonell autonomi, får 

dei betre høve til å skape eit utdanningstilbod 

som er godt og inkluderande, seier ho. 

I kampen for betre løns- og arbeidsvilkår vil 

Elisabet Dahle halde fram strategien med å synleggjere 

kompetansen til Utdanningsforbundet 

sine medlemer og kva for verdi profesjonen har 

for kvaliteten på opplæringa. 

– Eg vil vidareutvikle samarbeidet innanfor 


(41), Oslo 

> medlem av sentralstyret i 

Utdanningsforbundet 2006- 

> leiar for seksjon grunnskule i 

Utdanningsforbundet Oslo 

> hovudtillitsvald i Oslo 2005–06 

> medlem i forhandlingsdelegasjonen 

i Unio Oslo 2006- 

Fritidsinteresser: familie, vener, reiser og 

søndagsskule 

14

Haldis Holst 

Har lysta 

til å leie 

– Forbundet må få større takhøgd, slik at det 

vert lettare å få fram ulike synspunkt, tykkjer 

Elisabet Dahle. 

Unio, men òg samarbeide med andre arbeidstakarsamanslutnader 

og med arbeidsgjevarsida, 

seier ho. 

Ho er i prinsippet samd med dei som vil at 

forhandlingsansvaret skal overførast frå KS til 

staten. 

– Utdanning er eit nasjonalt ansvar, og lønsog 

arbeidsvilkår har mykje å seie for kvaliteten. 

Då bør det vere likeverdige vilkår over heile 

landet. Men på kort sikt er dette urealistisk å 

få til, og eg har difor mest tru på å utvikle eit 

godt samarbeid med dagens motpartar. Resolusjonane 

frå fylkesårsmøta om tilbakeføring av 

skuleverket til staten kjem etter fleire år med 

svakare lønsutvikling enn andre grupper tilsette 

i sektoren og er eit viktig signal til KS om at dei 

ikkje har tatt vare på lærarane på ein god nok 

måte, meiner Elisabet Dahle. 

– Vel meg 


– Eg har mellom anna fordelen av å ha ferskast 

erfaring frå grasrota. I dei siste tre åra har eg 

undervist i skulen samstundes som eg har vore 

medlem av sentralstyret. Eg er lydhøyr for kva 

medlemmene våre ønskjer, eg toler kritikk, torer 

å stå for det eg meiner er til beste for medlemene, 

har evne til politisk analyse, er løysingsorientert 

og tykkjer det er kjekt å takle media. 

Allereie rett etter jul gjorde Haldis Holst det 

klart at ho kan tenkje seg vervet som leiar eller 

nestleiar i Utdanningsforbundet. 

> – I og med at det lenge har vore klart at det 

blir ny leiing etter det kommande landsmøtet, 

har eg hatt god tid til å tenkje etter om dette er 

noko eg vil. Eg fann ut at eg framleis har den 

sterke drivkrafta som må til, seier Holst. 

Haldis Holst meiner Utdanningsforbundet 

endå meir bør definere seg som samfunnet sitt 

ombod for utdanning. 

– Vi skal vere den naturlege staden å kontakte 

for dei som er opptekne av korleis ein kan 

skape gode barnehagar og skular. Samstundes 

er det viktig å få fram at ingenting vert bra i 

utdanningssystemet utan gode løns- og arbeidsvilkår. 

Haldis Holst ser på ønska om å tilbakeføre 

forhandlingsansvaret for lærarar attende frå 

kommunane til staten dels som eit uttrykk for 

misnøye med korleis KS forvaltar dette ansvaret. 

– Det var eit stort nederlag då forhandlingsansvaret 

for lærarane vart overført frå staten til 

kommunane. Det var ei politisk avgjerd som 

det framleis er fleirtal for. Difor er det beste 

no å jobbe for at KS og Oslo kommune vert 

betre arbeidsgjevarar. Ønsket om tilbakeføring 

er eit klart signal om misnøye som både vi og 

arbeidsgjevarane må ta på alvor. For å kunne sjå 

heilskapen i utdanningssystemet trur eg det er 

ei føremon at tilsette i barnehage og skule har 

same arbeidsgjevar. 

1. juli tok Haldis Holst over som ein av dei 

fem visepresidentane i paraplyorganisasjonen 

Haldis Holst (48), 

Akershus 

> leiar for seksjon grunnskule 

i Utdanningsforbundet 2002- 

> nestleiar i Norsk Lærarlag 2001 

> fylkesleiar for Norsk Lærarlag 

i Akershus 1997–2000 

> styremedlem i Education International 

2004-, visepresident 2009- 

Fritidsinteresser: lesing og trening 

– Utdanningsforbundet bør i endå større grad 

verte samfunnet sitt ombod for utdanning, 

seier Haldis Holst. 

for lærarorganisasjonane, Education International. 

Det har vore stilt spørsmål ved om det er 

praktisk mogleg å kombinere dette vervet med 

leiarvervet i Utdanningsforbundet. 

– Dei andre visepresidentane er leiarar for 

store, nasjonale lærarorganisasjonar, så det let 

seg kombinere. Å vere visepresident i Education 

International inneber først og fremst å møte på 

styremøta kvar niande månad. For meg vil viktige 

ting som skjer i Noreg alltid ha førsteprioritet. 

Dette vervet gjev Utdanningsforbundet 

mellom anna tilgjenge på viktig informasjon 

om korleis dei tenkjer i FN og OECD. Ein fagforeiningsleiar 

må vere oppdatert på det som 

skjer i internasjonalt arbeidsliv. 

– Vel meg 


– Eg har lyst, eg har brei røynsle og eit godt 

kontaktnett. Eg kan byggje relasjonar og 

formidle bodskap. Eg var med på å utforme 

grunnlaget for fusjonen og kjenner historia vår. 

Eg har tru på Utdanningsforbundet og ønskjer 

å vere med på å føre stolte tradisjonar inn i 

framtida. 

15


tema.Leiarval 

Ragnhild Lied 

– Drivkrafta 

er 

på plass 

– Frå den første tida som lærar har eg hatt eit 

sterkt engasjement for utdanningspolitikk. Og 

drivkrafta er særleg sterk når eg opplever politikarar 

som er på villspor, seier Ragnhild Lied. 

> – Kva vil du gjere for at lærarar og førskulelærarar 

kan få eit monaleg lønsløft 

– Noko må gjerast med sjølve løns- og forhandlingssystemet. 

Utdanning blir for dårleg 

løna. Når politikarane snakkar om kor viktig 

det er med rekruttering, og alle veit kor viktig 

tiltak løn er, så burde det vere politisk vilje til å 

gjere eit større grep. I tillegg til løn vil arbeidstid 

bli eit viktig utfordring i tida framover, meiner 

Ragnhild Lied. 

– Korleis ser du på framtida for Unio-samarbeidet 

– Diskusjon vil det alltid vere, med det er òg 

ei styrke. Men medlemmene i Unio-forbunda 

har det til sams at dei er sterke aktørar i velferdssamfunnet 

og at vår kompetanse er naudsynt 

for å byggje det vidare. Og i det siste oppgjeret, 

som i hovudsak handla om pensjon, viste Unio 

si styrke. Hadde ikkje Unio vore så sterkt, samla 

og pågåande, ville resultatet ha vorte eit anna, 

seier Ragnhild Lied. 

– Korleis ser du på krava om å føre forhandlingsansvaret 

for lærarar attende frå KS til staten, slik 

det var før 2004 

– I første omgang er det ein freistande idé, 

Ragnhild Lied (50), 

Møre og Romsdal 

> leiar for seksjon vidaregåande 

opplæring i Utdanningsforbundet 2002- 

> medlem i fylkesstyret i Lærarforbundet 

Møre og Romsdal 1998–2001 

> hovudtillitsvald i Møre og Romsdal 

2000–01 

> organisasjonssekretær i Lærarforbundet 


> fylkesstyremedlem i Norsk Undervisningsforbund 


Fritidsinteresser: friluftsliv, til fots, på ski, 

i kajakk og i færing 

– Eg vil kjempe for betre løns- og arbeidsvilkår 

for lærarar og førskulelærarar, seier Ragnhild 

Lied. 

men når det ikkje ein gong fekk fleirtal på SV 

sitt landsmøte, viser det at i komande periode 

må energien brukast på noko anna. Energien og 

kampkrafta må brukast der vi er, men samtidig 

må vi sørgje for at nasjonale politikarar ikkje 

slepp så lett unna i «pingpong-spelet» mellom 

stat og kommune. 

– Du er sjølv frå vidaregåande skule. Korleis kan 

du gjere førskulelærarane visse på at du òg er oppteken 

av denne delen av utdanningssektoren 

– Det er viktig å sjå heile utdanningsløpet 

frå barnehage til vidaregåande skule og høgare 

utdanning i samanheng. Vi ser at det som 

skjer tidleg i dette løpet er heilt avgjerande for 

moglegheitene seinare. Difor er det òg naudsynt 

at dei som til dømes arbeider i vidaregåande 

opplæring, kjenner til korleis ein arbeider 

i andre delar av utdanningssystemet, seier ho. 

– Vel meg 


– Eg har evne til å lytte og reflektere over andre 

sine standpunkt. Samstundes er eg uthaldande 

når det gjeld å få gjennom saker som eg brenn 

for. Eg klarer òg å byggje alliansar og nettverk 

med andre aktørar, men òg leie og ta vanskelege 

val og stå i stormen når det trengst. 

Terje Vilno 

– Slepp til 

lærarane 

sin kompetanse 

Pedagogane må få meir tid og høve til å styre 

jobben sjølv. Det er den utdanningspolitiske 

hovudsaka for Terje Vilno dersom han vert vald 

til nestleiar i Utdanningsforbundet. 

> – For meg er det viktig å rydde rom for at medlemene 

våre får gjort dei viktigaste oppgåvene i 

jobben sin. No får lærarane i skule og barnehage 

stadig fleire oppgåver utan at tid og ressursar 

følgjer med. Med tanke på kva for kompetanse 

dei har, er det eit overgrep at kvardagen deira 

vert så detaljstyrt. Dersom pedagogane i større 

grad får bruke fagkunnskapen sin, vil det heve 

kvaliteten. Ingen politikarar detaljstyrer korleis 

legar skal behandle pasientane sine. Det same 

må gjelde for våre medlemsgrupper, seier 

Vilno. 

Han har forståing for ønsket om å attendeføre 

forhandlingsansvaret for lærarar frå KS til 

staten, men konstaterer at det for tida ikkje er 

politisk vilje til dette. 

– Det vi treng, er ein forhandlingsmotpart 

som tør å inngå avtalar som kan binde kommunar 

og fylke til å følgje opp resultata. Uansett 

kven vi forhandlar med, vil det vere krevjande, 

påpeikar han. 

– Utdanningsforbundet er ein vidfemnande 

Terje Vilno (41), 

Oslo 

> leiar i Utdanningsforbundet Oslo sidan 

desember 2005, nestleiar frå 2003–2005 

leiar for seksjon vidaregåande i Utdanningsforbundet 

Oslo 2002–2003 

Fritidsinteresser: Fotball, teikneseriar, 

bøker, musikk og familien 

16

Tilhengjarane 

Kandidatane er samde om det meste, både når det gjeld 

utdanningspolitikken og organisasjonen sitt indre liv. 

Kvifor er ein betre enn dei andre 

– Eg vil bidra til å gje lærarane større fridom til 

å bruke kompetansen sin, seier Terje Vilno. 

organisasjon. Kva vil du gjere for å sveise forbundet 

endå betre saman 

– Eg ser svært positivt på framtida til Utdanningsforbundet. 

Om det ikkje hadde vore 

gnissingar mellom ulike grupper i ein så stor 

organisasjon, hadde det vore alarmerande. Det 

er viktig å finne fram til sams løysingar samstundes 

som enkeltgruppene vert godt tekne 

vare på. Leiarane er ei gruppe der ein del er 

usikre på organisasjonstilhøyrsla si. Difor er 

det viktig at vi får gode arenaer der leiarane og 

andre tilsette kan finne fram til sams løysingar. 

Det dummaste ein kan gjere er å starte krig på 

kvar einskild arbeidsstad. 

– Du stiller berre til val som nestleiar. Men ein 

kvar nestleiar må vere budd på at det kan oppstå 

ein situasjon der ein må ta over som leiar. Er du 

klar for det 

–Heldigvis er ein ikkje åleine i denne organisasjonen. 

Her er mange støttespelarar, både i 

form av tillitsvalde og dei tilsette i sekretariatet. 

Men dersom det skulle bli aktuelt, er eg budd 

på det. 

– Vel meg 


– Eg meiner eg er god til å tenkje på heilskapen 

og sjå ting i samanheng. Samstundes har 

eg evne til å lytte og lære. Eg er oppteken av 

å ha ein nær dialog med dei som opplever 

arbeidskvardagen. 

Difor støttar eg Mimi: 

Sigrund Haaland, leiar i Utdanningsforbundet Rogaland 

Mimi har veldig mange gode eigenskapar som menneske. Med henne 

vil Utdanningsforbundet kunne få ein sterk, klar og inkluderande leiar. 

Mimi er politisk dyktig, og ho er flink til å løfte opp saker og gjere klart 

kva ho meiner. 

Difor støttar eg Haldis: 

Tine Stendal, leiar i Utdanningsforbundet Vestfold 

Mitt inntrykk er at Haldis Holst har høg legitimitet hos alle medlemene. 

Ho har solid erfaring både frå ulike verv i forbundet og i Education International. 

Det er òg ei føremon at ho er godt kjent i direktoratet, departementet 

og i KS. Dessutan har ho alltid vore villig til å stille opp her i Vestfold, og 

vi får alltid gode tilbakemeldingar frå medlemene etterpå. 

Difor støttar eg Elisabet: 

Magne Rydland, nestleiar i seksjon høgskule, universitet 

og kompetansesentra 

I sentralstyret har Elisabet Dahle synt evne til å sjå alle medlemsgruppene 

i forbundet. Ho har ein truverdig måte å framstille saker på og er dyktig i 

media. Ho representerer ein mellomgenerasjon i forbundet som det ikkje 

vil vere noka ulempe å hente ein ny leiar frå. 

Difor støttar eg Ragnhild: 

Borghild Moe, nestleiar i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal 

Alle dei aktuelle er gode kandidatar, men eit samla fylkesstyre går inn for 

Ragnhild Lied som leiar. Ho er ein røynd tillitsvald som har gjort ein god 

jobb. Ho har sete i mange sentrale posisjonar, mellom anna i kvalitetsutvalet 

for grunnopplæringa. 

Difor støttar eg Terje: 

Lise Beate Hov, leiar i seksjon barnehage 

i Utdanningsforbundet Hedmark 

Eg kjenner Terje Vilno frå tida mi som tillitsvald i Oslo som ein dyktig, ryddig 

og tydeleg person. Han er ikkje redd for å markere klare standpunkt. 

Tekst: Harald F. Wollebæk, hw@utdanningsnytt.no 


Foto: Harald F. Wollebæk 

Foto: Bernt Bigton 

Foto: Lena Opseth 

Foto: Marianne Ruud 

Foto: Lise-Marte Vikse Kallåk 

17


litt av hvert. 

Korleis oppmuntre til fysisk aktivitet 

> Tal frå HEVAS (Helsevaner 

blant skoleungdom) viser at norske 

ungdomar er på verdstoppen i 

bruk av tid framfor ein data- eller 

tv-skjerm. Norske tenåringsgutar 

sit 44 timar i veka framfor skjermen 

etter skuletid. Samstundes 

ser ein at berre 50 prosent av 15 

år gamle jenter og gutar er aktive 

i tråd med tilrådinga om minst 1 

time dagleg aktivitet. 

– Det er viktig at foreldre 

snakkar med borna og vurderer 

kor mykje tid det er greitt å bruke 

på tv og pc. Foreldre har ei nøkkelrolle 

og kan påverke aktivitetsvanane 

både på kort og lang 

sikt, seier avdelingsdirektør Marit 

Gjærum i Bufdir. 

Eit nytt temahefte for foreldre 

frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

(Bufdir) og Helsedirektoratet 

gir gode råd og tips om 

korleis ein kan stimulere born til 

Fysisk aktivitet er svært positivt 

for born og unge si sjølvkjensle, 

tru på eiga meistring og forhold til 

eigen kropp. 

Foto: John Roar Pettersen 

å vere meir fysisk aktive. Å legge 

til rette for gode opplevingar 

kring aktivitet i barndomen er 

viktig, men kan opplevast som ei 

utfordring i eit stadig meir passivt 

samfunn. 

– Tilrettelegging for aktivitet 

er eit samfunnsansvar der fleire 

sektorar må vere med og styre 

utviklinga i rett retning, seier divisjonsdirektør 

Knut-Inge Klepp i 

Helsedirektoratet. Han understrekar 

at det må leggast til rette for 

sykkel- og gangvegar, samt gode 

leikeområde og grøntareal slik at 

det vert attraktivt å vere ute. 

Samstundes spelar skulen ei 

viktig rolle. 

– Ved å bruke meir tid på 

fysisk aktivitet i skulen vil mange 

oppleve betre konsentrasjon, 

betre miljø og betre faglege prestasjonar, 

seier Marit Gjærum. 

Tilrettelegging av skulane 

sitt uteareal og ein time fysisk 

aktivitet i skulen kvar dag, er gode 

eksempel på aktivitetsfremmande 

tiltak. 

Skolestart 

Fra ukjente badestrender 

har pliktens lasso 

fanget dem inn. 

Solbrente, sterke hender 

støtter de unge kinn. 

Nå skal de atter temmes 

med pensumpisk 

og autoritet. 

Fra fjerne kontorer bestemmes 

sånt som de voksne vet. 

Men la oss endelig ikkje 

kvele og knuse 

de unge sinn. 

La drømmen om frihet få leve 

– Slipp forstatt solen inn! 

Tore Hestbråten 

Kirkenær 

Takler ikke mediesjonglering 

> De som liker å følge med på flere arenaer samtidig, 

som datanett og tavleundervisning, er påfallende 

dårlige til å skifte oppmerksomhet. 

Bruker kroniske flermediabrukere informasjon 

på en annen måte enn de som konsentrerer seg om 

få kilder undret Clifford Nass og kollegaene ved 

Stanford University i USA. 

Forskerne huket inn 262 studenter, forteller 

forskning.no. De ble delt inn i to grupper etter hvor 

mye de drev med flermediabruk, og testet i evnen til 

Å dele oppmerksomheten 

mellom 

flere medier 

er ikke særlig 

lurt for dem som 

liker det best. 

Arkivfoto: Marianne 

Ruud 

å skifte oppmerksomhet fra en oppgave til en annen. 

Gruppa som ofte brukte flere medier samtidig, klarte 

oppgaven vesentlig dårligere enn den andre gruppa. 

Og de ble verre og verre, jo mer kompleks testen ble. 

– Det ironiske er at når du spør de som unngår 

flermediabruk så tror de alle at de er mye dårligere 

i fleroppgavekjøring enn de er, mens de tunge 

flermediabrukerne, som tror de har talent for å skifte 

oppmerksomhet, er dårlige, sier Nass til BBC. 

18

Færre voksne 

Unicef vil at norske skolebarn skal løpe for afrikanske barns skolegang. 

Her fra Unicef-runden ved Svarttjern skole i Oslo et tidligere år. 

Foto: Unicef Norge 

Unicef-runden 

> I Sverige blir det stadig færre 

voksne i barnehagegruppene for 

seksåringene. 

Svenske seksåringer går i egne 

førskoleklasser før de formelt blir 

skolebarn sju år gamle. Forrige 

skoleår var det i gjennomsnitt 6,5 

årsverk for voksne per 100 barn i 

førskoleklassene. I 2004 var tallet 

7,4 per 100 barn. Det er det laveste 

tallet siden den store skole- og 

barnehagereformen i 1998. I gjennomsnitt 

har 83 prosent av de ansatte pedagogisk høgskoleutdanning. 

Men her er forskjellene store. I enkelte kommuner har bare mellom 30 

og 40 prosent utdanning. Av pedagogene er 61 prosent førskolelærere, 

13 prosent lærere og 7 prosent fritidspedagoger. 

– Barnegruppene er ikke blitt større, men vi er blitt færre som arbeider 

i gruppene, sier Ulrika Bäckström til bladet Förskolan. 

«Selv synes jeg at jeg går første småskoleklasse 

om igjen og om igjen i Guds skole.» 

Ebba Haslund 

Antallet arbeidsårsverk per 100 

barn i de svenske førskoleklassene 

var i fjor det laveste noensinne. 

Arkivfoto: John Roar Pettersen 

> Gjennom Unicef-runden lærer 

elevene om barns rettigheter 

samtidig som de får gi afrikanske 

barn mulighet til en grunnleggende 

rettighet; skolegang, 

hevder Unicef Norge. Organisasjonen 

har utviklet et undervisningsopplegg 

de kaller fleksibelt 

og aktiviserende, godt forankret 

i læreplanen. Elevenes konkurranseinstinkt 

vekkes på aktivitetsdagen 

når de skal gjennomføre 

flest mulig runder og samle 

klistremerker. Ved å bidra til å gi 

afrikanske barn skolegang, opplever 

de at deres innsats nytter. En 

femteklassing sa det slik: «Då eg 

sprang, vart eg veldig sliten, men 

då tenkte eg på dei andre barna.» 

I høst er FNs barnekonvensjon 

20 år. Unicef-runden er en 

gyllen anledning til å bruke en av 

høstens utedager til feiring av barnekonvensjonen. 

Kontakt Unicef 

Norge for å få tilsendt materiale. 

– Enebakk-elever vil høre 

om Ragnhild Jølsen 

> – Jeg har vært i flere ungdomsskoleklasser i Enebakk og fortalt 

om Ragnhild Jølsen, fortalte Arnhild Skre Utdanning da Aschehoug 

forlag presenterte sin høstliste. 

Skre har skrevet biografi om den kontroversielle forfatteren, som 

var fra Enebakk i Akershus, der Skre bor. 

– Har du inntrykk av at elevene kjenner til forfatteren og er interessert 

i å høre om henne 

– Ja, så absolutt. Kanskje en grunn til det er at norsk-lærerne 

hadde satt Jølsen på pensumlista, sier Skre. 

Skre sa i sin korte presentasjonen av boka at Jølsen lyktes i de 

prosjekter hun hadde satt seg fore, men hun betalte en høy pris for 

det, der rusen var nærværende i hennes liv. Biografiens tittel er «La 

meg bli som leoparden». 

Alt er klart for ungdomskonkurransen The Fight – høstens 

begivenhet for elever i den videregående skolen. The Fight 

setter søkelyset på kampen mot de fossile energikildene og 

kampen for den fornybare fremtiden. The Fight er tilpasset 

læreplanen, og alle mellom 16 og 19 år kan delta. Fine premier. 

All informasjon finner du på thefight.no 

Tekst: William Gunnesdal 

19


mitt tips. 

> I denne spalten formidler Utdanning tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan 

være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gang handler det 

om atferdshåndtering for å skape et bedre læringsmiljø. 

Skaper ro med enkle 

Freden har senket seg på beryktede Hersleb ungdomsskole i Oslo. Rektor har innført enkle regler for 

ro i undervisningen og ordner selv opp når regler brytes. 

20

grep 

I fjor gikk halve arbeidsdagen til 

rektor Per Korsvik med til å ta imot 

elever som kom med følgeseddel 

fordi de hadde overtrådt oppførselsregler. 

Men innsatsen har gitt mer 

ro i timene, konstaterer elevene. 

Tekst: Lena Opseth 

foto: Erik M. Sundt 

> – For å håndtere uro må skolen ha en håndfast 

praksis, sier Per Korsvik, som ble headhuntet til 

Hersleb skole som rektor i fjor høst. Da hadde 

skolen hatt ti rektorer på åtte år. 

Han sier han fikk et klart oppdrag: Å skape 

bedre læringsresultater blant elevene og å gi skolen 

et bedre omdømme. 

– Jeg startet ganske enkelt med å innføre noen 

regler. Skolen må ha et system der de voksne 

samhandler og har felles fokus på å skape ro og 

orden og hindre mobbing. Lærerne var raske med 

å godta opplegget fordi de visste de ville ha ledelsen 

i ryggen, sier Korsvik. 

Opplegget bygger på enkle prinsipper: Åtte 

entydige klasseromsregler er innført. De henger 

godt synlig i hvert klasserom. Når reglene 

brytes, får det konsekvenser, som er listet opp i 

sju punkter. Opplegget er som følger: Ved regelbrudd 

får eleven en advarsel av læreren. Ved neste 

gangs regelbrudd fyller læreren ut en følgeseddel. 

Eleven må gå til rektor med seddelen, og rektor 

følger opp saken. Etter at saken er skværet opp, 

går eleven tilbake til klassen, og alt er avsluttet. 

Ved neste gangs regelbrudd samme dag, følges 

samme prosedyre, men denne gang må eleven 

ringe hjem fra rektors kontor og fortelle om 

regelbruddet. Ved tredje gangs regelbrudd utvises 

eleven for resten av dagen. 

3500 følgesedler 

Rektor sier at han forrige skoleår fikk rundt 3500 

besøk av elever med følgesedler inn på sitt kontor. 

60 prosent av følgesedlene skyltes forseintkomming 

som skolen i år har valgt å jobbe med på en 

annen måte, i tettere samarbeid med hjemmet. 

I fjor brukte rektor bortimot halve arbeidsdagen 

på elever som kom til hans kontor med 

følgeseddel. 

– Utover i skoleåret gikk imidlertid antallet 

følgesedler ned, og i år er situasjonen bedre enn 

i fjor. Tilbakemeldingene fra foresatte, elever og 

lærere er at det er blitt mye roligere på skolen. I 

elevundersøkelsen i vår svarte elevene at det er 

bedre ro, orden og disiplin i skolen. Neste vår regner 

vi med enda bedre resultater, sier rektor. 

Korsvik vedgår at det er et tidkrevende arbeid 

å ta hånd om elevene med følgesedler, men han 

prioriterer det. 

– Det er min jobb å være til stede for elever og 

lærere. Opplegget gjør at lærerne får frigjort tid 

til å drive undervisning, samtidig som elevene 

hjelpes til å se at handlingene deres får konsekvenser. 

Målet er at elevenes selvbilde skal opp og 

at de skal se at de har framtidsutsikter. Elevene 

skal hjelpes til å se at de har mulighet for å gjøre 

det bra på skolen dersom de følger fellesskapsreglene. 

Belønningen er trygghet og læring, sier 

Korsvik, som tilføyer at han ved siden av raskt å 

ha fått på plass en del prinsipper og regler, også 

har igangsatt et prosjekt der lærerne jobber med 

å utvikle skolens kultur og verdier samt å utvikle 

kvaliteten og innholdet i timene. 

Atferdshåndtering 

og prinsipper for 

klasseledelse: 

> Hersleb skole har innført åtte konkrete 

klasseromsregler for oppførsel elevene 

skal følge. Regelbrudd får de samme konsekvenser 

i alle klasser. Elever som foretar 

andre gangs regelbrudd, sendes til rektor 

med følgeseddel. Læreren slipper å ta 

debatten med eleven og får bruke tida 

på å undervise i klassen. 

> Skolen arbeider samtidig langsiktig 

med å utvikle en bedre undervisningspraksis 

og å gjøre lærerne til bedre 

klasseledere. 

– Å endre kultur og utvikle en best mulig 

undervisningspraksis er mye mer komplisert enn 

arbeidet med disiplin, så her gir vi oss selv mye 

bedre tid til forankring og innsikt, sier han. 

– Bra å ha 

Elev på 8. trinn, Fredrik Jansen, har fått to følgesedler 

så langt, forteller han, men tror det blir 

lenge til han får den neste. 

– Følgeseddelen er bra å ha, men ikke å få, 

kommenterer han, og sier at det ikke er særlig 

moro å måtte ringe hjem og fortelle hvorfor han 

er på rektors kontor med følgeseddel. 

Medelevene Rafael Tabet, Maria Archad og 

Zinet Jonis synes også systemet med følgesedler 

er bra. Det er mye roligere på Hersleb enn på 

skolene de kommer fra, og det gjør det lettere 

å lære. Foreldrene er også glade for opplegget, 

forteller de. 

Lærerne Chau Nguyen og Martine Brandt Lassen 

lovpriser også opplegget. 

– Hovedtanken med at systemet skal snakke 

og lærerne ikke skal bruke klassens tid på å diskutere 

regelbrudd, er kjempegod, synes begge. De 

er også fornøyde med at de har fått mer autoritet 

som lærere med en tilstedeværende rektor i ryggen 

som støtter dem. 

– Lærerne er faktisk blitt mer harmoniske 

og har fått en ny drive. Vi trenger ikke være så 

strenge, får bruke tid på å undervise, og opplever 

at elevene setter pris på det, sier Chau Nguyen. 

– Måten det jobbes på med disiplin og klasseledelse 

ved Hersleb, var faktisk årsaken til at 

jeg søkte meg hit. Nå er jeg er lykkelig over at jeg 

begynte, sier Martine Brandt Lassen, nyutdannet 

lærer i vår. 

lo@utdanningsnytt.no 

Har du et tips som du vil dele med andre Send 

det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk 

e-posten «Mitt tips». 

21


intervju. 

– Jeg kommer til å savne dette kontoret, sier Torbjørn Jagland om stortingspresidentents lokaler, og konstaterer at han er ute av norsk politikk. 

Foto: Robert S, Eik/Scanpix 

Jagland uten «plan 

Thorbjørn Jagland 

slutter i norsk politikk, 

men har ingen «plan 

B» dersom han ikke 

blir valgt til generalsekretær 

i Europarådet. 

Tekst: Marianne Ruud 

> – Jeg føler jeg har gjort mitt i 

norsk politikk nå, sier Jagland 

og tar vennlig imot Utdanning 

på stortingspresidentens kontor. 

Herfra har han utsikt oppover Karl 

Johans gate til Slottet. 

– Jeg kommer til å savne dette 

kontoret, innrømmer han. 

I vår så Jaglands timeplan slik 

ut: 100 reisedøgn, 47 land, lunsj 

med 700 parlamentarikere og et 

språkkurs i fransk. Slik skulle han 

vinne Europa. Valget skulle vært 

avgjort 23. juni, men ble utsatt. 

Jaglands sjanse regnes som god. 

Får han jobben, flytter han fra 

Lier i Buskerud til Strasbourg i 

Nordøst-Frankrike der Europa rådet 

har sete. Jobben krever at han 

behersker både fransk og engelsk. 

– Det er godt jeg hadde fransk 

på skolen. Jeg merker at mye sitter 

fremdeles. Blant annet husker 

jeg hvordan ord uttales, sier Jagland 

22

«Vi lever i et multikulturelt 

samfunn. Det er ikke noe 

vi kan velge bort.» 

B» 

– Hva gjør du hvis du ikke blir 

valgt 

– Jeg har ingen plan B. Men jeg 

tar kanskje et friår for å skrive bok 

om mitt liv i politikken, sier han. 

Når den kjente Arbeiderpartipolitikeren 

forlater Stortinget i 

høst, kan han se tilbake på over 30 

år i norsk politikk. Han har vært 

AUF-leder, statsminister, utenriksminister, 

partileder, partisekretær 

og leder av Stortingets utenrikskomité. 

I vår ble han også valgt til leder 

av Nobelkomiteen, et verv han setter 

stor pris på. 

Vil savne marka 

Jagland ønsker seg jobben som 

generalsekretær i Europarådet. 

– Det passer meg fint å få mulighet 

til å arbeide med menneskerettigheter 

og demokrati på tvers av 

kulturelle forskjeller, sier han. 

– Noe annet du vil savne hvis du 

forlater Norge 

– Vinterdager med skiturer i 

marka, kommer det raskt fra den 

spreke 58-åringen. 

– Hva vil du først ta fatt på hvis 

du får jobben 

– Organisasjonen trenger 

grunnleggende reformer for å bli 

mer fokusert på kjerneområdene 

demokratibygging og menneskerettigheter. 

Og noe må gjøres med 

det enorme byråkratiet. Menneskerettighetsdomstolen 

har nå over 

100.000 saker som ikke er behandlet, 

sier han. 

Norge fikk i 2006 en forespørsel 

fra Europarådet om å være vertskap 

for et ressurssenter som skal 

arbeide med blant annet interkulturell 

forståelse. Det europeiske 

Wergelandsenteret åpnet i mai i år 

og holder foreløpig til ved Høgskolen 

i Oslo. Det skal senere samlokaliseres 

med Holocaustsenteret 

i Villa Grande på Bygdøy. Jagland 

var en av innlederne under åpningen. 

Vil bekjempe fordommer 

I et intervju i Dagsrevyen i mars i 

år lovet Arbeiderpartiets tidligere 

partisekretær Martin Kolberg å 

nedkjempe radikal islam: «Ap skal 

gå i front mot ekstremistene», sa 

han. 

Utsagnet fikk Jagland til å gå 

til angrep på sin egen partiledelse: 

«Det finnes ikke noen trussel fra 

islam i Norge, men det er fullt 

mulig å oppkonstruere en trussel», 

sa Jagland. 

Han reagerte på at hans eget 

parti forsøkte å skape politisk 

gevinst på å røre sammen begreper 

og skape frykt: «Man har ikke 

en gang klart for seg hva radikal 

islam er. Det snakkes om hijab og 

kjønnslemlestelse av kvinner som 

eksempler i ei stor gryte av begreper 

der alt sammen kalles radikal 

islam. Til slutt blir det ei stor 

suppe,» uttalte Jagland til NRK. 

Kolberg stiller til valg som stortingsrepresentant 

for Buskerud 

etter at Jagland trakk seg. 

– Hvorfor reagerte du så sterkt på 

Martin Kolbergs utspill 

– Vi lever i et multikulturelt 

samfunn. Det er ikke noe vi 

kan velge bort. Vi må bidra til å 

bekjempe fordommer og ikke nøre 

oppunder frykt, sier Jagland. 

– Siv Jensen kaller deg naiv 

– Jeg har registrert det, sier Jagland 

tørt. 

Dette er Europarådet 

Frykter større klasseskiller 

– Bør skolen bidra til å bekjempe fordommer 

– Uten tvil. Skolen har en oppdragende 

virkning, og den må 

bidra til å utjevne klasseforskjeller. 

I skolen lærer barn fra ulike samfunnslag 

å omgås hverandre. 

– Du kommer selv fra en arbeiderklassefamilie, 

der faren din var sveiser 

og moren din kokk, men du valgte å 

ta høyere utdanning. Hvorfor 

– Selv om foreldrene mine ikke 

hadde høyere utdanning, ønsket 

de at jeg skulle få det. Det er viktig 

med en skole som gir alle like 

muligheter uansett bakgrunn. Jeg 

frykter at vi kan gå mot et samfunn 

med større klasseskiller igjen. De 

siste årene har vi fått en stadig 

høyere andel barn som får spesialundervisning, 

mange av dem innvandrere 

og flyktninger. I tillegg er 

det mange norske barn som sliter. 

Samtidig teller eksamenspapirer 

stadig mer. 

– Du har selv to sønner. Fulgte du 

dem opp på skolen 

– Jeg tror ikke jeg har bidratt 

mindre enn andre foreldre. Jeg 

har prioritert å stille opp både på 

skoleaktiviteter og idrett. Ingen er 

så opptatt at de ikke kan ta seg tid 

til det, sier han. 

Populær politiker 

Da Bergensavisen nylig spurte 

Venstres 2. kandidat i Hordaland, 

Lars-Henrik Paarup Michelsen, om 

hvilken politisk motstander han 

beundrer mest, svarte han: «Thorbjørn 

Jagland. Han tenker større, 

analyserer klokere og skriver bedre 

enn de fleste andre norske politikere. 

Synd han gir seg.» 

På Dagbladets spørsmål: 

«Mange erfarne politikere forlater 

Stortinget og rikspolitikken i år. 

Hvem vil du savne mest» svarer 

Lars Sponheim: «Utenfor partiet 

vil jeg savne Thorbjørn Jagland, 

som jeg har stor sans for.» 

– Du er kjent for å ha fornyet rollen 

som stortingspresident gjennom 

at du stadig skriver avisinnlegg og 

deltar i den politiske debatten. Hva 

er reaksjonene på at du har vært så 

frittalende 

– Jeg har bare fått positive reaksjoner 

på det. Men det har vært 

en forutsetning at jeg har holdt 

meg unna partipolitikken. Derfor 

mener jeg det er en fordel med 

erfarne politikere i stortingets presidentskap, 

sier Jagland. 

mr@utdanningsnytt.no 

> Europarådet ble grunnlagt i 1949 og består av 47 stater. 

> Ytterligere fem stater har observatørstatus: Vatikanet, USA, Canada, 

Japan og Mexico. 

> Viktigste formål er å forsvare menneskerettighetene, det parlamentariske 

demokrati og prinsippet om rettsstaten, samt utarbeide felles avtaler 

for hele det europeiske kontinent, blant annet på utdanningsfeltet. 

> Europarådet skal også øke bevisstheten om en europeisk identitet 

grunnlagt på felles verdier og på tvers av kulturelle forskjeller. 

23


fotoreportasje. 

foto: Tom-Egil Jensen/tekst: Liv Skjelbred 

Bygger økoborg 

> Vi husker historien om den store stygge ulven som blåste ned det skrøpelige 

stråhuset til de tre små griser. Nå er det på tide å fortelle en annen 

historie, at hus bygget av halm kan stå i mer enn 100 år. De har høy 

brannmotstand, god isoleringsevne, godt inneklima og er økonomisk 

besparende. Det var nybyggerne i USA for vel 100 år siden som i mangel 

av byggematerialer fant på å bygge hus av halm, leire og sand. De brukte 

også bambus til armering for å binde sammen halmballene. 

Nylig fikk elever fra Vg2, interiør og utstillingsdesign ved Elvebakken 

videregående skole i Oslo, være med sivilarkitekt Rolf Jacobsen (midt i 

bildet), studenter fra Arkitekthøgskolen og Alf Howlid fra Norsk Form 

(til venstre) på å bygge en økologisk halmborg. Halmen ble hentet fra 

Holt gård i Vestfold, leiren ble kjøpt av en keramiker, men kunne i 

prinsippet vært blåleire fra nærmeste elv. 

– Bambus egner seg som armering fordi det er et veldig sterkt byggemateriale. 

Bambus vokser fort og er ressursvennlig, forklarer Jacobsen. 

Arkitekten har spesialkompetanse på økologiske byggemetoder og 

naturnære byggematerialer. Han har bygget 70 hus i Norge med denne 

metoden, blant annet bolighus og barnehager. 

For om lag 10 år siden ble ideen om å bygge med halmballer hentet 

fra USA til Norge. Teknikken har bredt seg raskt over hele verden og 

regnes i dag som den raskest voksende byggemetoden. 

24

Står i storm 

> – Det er ikke så mange byggemetoder hvor du kan få med mange skoleelever. 

Men med denne metoden er mange hender nyttig, sier Alf Howlid 

engasjert. 

Marte Sømoen (t.v.) og Kristina Amundsen fra Elvebakken har nesten 

ikke tid til å se opp mens de legger det siste laget med leirpuss på plass 

på sin del av borgen. 

– Vi ble delt inn i fem grupper der hver gruppe skulle gjøre sin del, 

men før vi plasserte halmballene, bygde vi en installasjon av pilfletting 

som skulle stå midt inni borgen. Vi valgte selv hvordan vi ville plassere 

halmballene. Vi spikret bambuskvister inn i halmen som armering. Vi 

blandet sand, leire og vann og smurte dette på halmen i tre lag. Helst 

skulle hvert lag ha tørket før vi la på det neste, men på grunn av mye 

nedbør og dårlig tørkevær, rakk vi ikke det. 

– Den første natten etter at borgen var satt opp, men ennå halvferdig, 

ble det vindstyrke opp mot storm, og vi var veldig spente på om borgen 

sto der da vi kom neste morgen. Vi pustet lettet ut da det viste seg at 

byggverket sto uskadet, sier Howlid. 

– Det er veldig spennende å jobbe utendørs sammen med en arkitekt 

og i en gruppe, synes Marte. 

– Å jobbe med leire er litt samme følelsen som å bake sølekaker, mener 

hun. 

– Dette blir jo på en måte en bit av arbeidslivet, samtidig som vi får et 

inntrykk av hvordan folk i fattige land bor, sier Kristina. 

25


fotoreportasje. 

Halm binder CO 2 

> De tre lagene med leire er på plass, og fargen kan legges på. Arkitekten 

har bestemt at borgen skal ha fargene rød, gul og blå. Porselenspulver 

mikses med fargepigment og vann til en tykk grøt. 

Camilla Haukaas smører rød porselen på sin del av borgen. 

– Halmbyggingsteknikk er superisolerende og kanskje det mest 

brannsikre materialet vi har, fordi det ikke er luft nok inni til at det kan 

begynne å brenne, forklarer arkitekten. Han har testet dette ved å tenne 

et bål inntil veggen. Det brant i 4 timer før det tok fyr i veggen. 

– I motsetning til betong er dette et klimavennlig materiale. Halm 

binder CO 2 

mens betong produserer CO 2 

. Metoden er i tillegg utrolig 

økonomisk, sier Jacobsen. 

Materialene til en normal enebolig vil komme på 4000–6000 kroner 

i halm. I tillegg kommer prisen på blåleire og sand og noen få tusenlapper 

i transport og litt kalk til å pusse huset innvendig og utvendig. 

Denne byggemetoden har slått godt an i Russland. Jacobsen reiser til 

Russland flere ganger i året og samarbeider med ungdommer gjennom 

stiftelsen «Bro», der norske ungdommer er med å bygge blant annet 

skolebygg og barnehager. 

26

Engasjerte elever 

> Jor Jacobsen blander mer porselenspulver, fargepigment og vann og 

sier han vil studere arkitektur når han er ferdig med videregående. 

– Halmen, armeringen og skallet utenpå blir en armert skallvegg, 

forklarer Alf Howlid. 

– Et halmbygg kan i prinsippet bli høyt, men det høyeste jeg har bygget, 

er på 2 1/2 etasje. Når man bygger høyt, bruker man vanligvis tykke 

bambusstokker til reisverket, sier Jacobsen. 

Lærer i design og håndverk, Ingrid Bryne Rolfsen, betrakter elevenes 

innsats og er imponert. 

– Dette er en veldig fin måte å jobbe i størrelse 1:1, for vanligvis jobber 

vi i mindre målestokk. Materialet er spennende. Elevene opplever at noe 

blir til. De har lært noe om bærekraftig utvikling, et tema vi kommer 

tilbake til i undervisningen. 

– Arbeidsprosessen er direkte, kreativ og inkluderende. Materialene 

er naturnære, enkle og gode. Det som er så fint, er at man bare får dette 

til dersom man er mange hender. 

– Det er tankevekkende at en eller annen form for organisk materiale 

i form av jord og strå er det mest brukte byggmateriale på jorda. Det 

brukes i hele Afrika, og i Tyskland, Sveits og Østerrike har vi bindingsverkshus 

som også er en konstruksjon med halm som er et kortreist 

materiale. Etter hvert vil det også finnes mange håndverkere i Norge 

som kan denne byggeteknikken, sier Howlid. 

27


reportasje. 

At kommunene ikke 

ser seg råd til å ha 

små elevgrupper, 

fører tallet på elever 

som får franskundervisning 

inn i 

en negativ spiral. 

Ill.foto: Kirsten 

Ropeid 

28

Vokter franskundervisningen 

Tallet på ungdomsskoleelever i Norge som velger fransk som annet fremmedspråk synker for hvert år. 

Fransklærerforeningen vil snu nedgangen. 

Tekst: Liv Skjelbred 

Velg fransk, oppfordrer Fransklærerforeningen, her fotografert i Det franske kultursenteret. Foran 

f.v. Pierre Lederlin, Ingvild Nielsen og Rolf Tobiassen. Bak f.v. André Avias, Jean Louis Tarrou og 

Mona Elset. Foto: Liv Skjelbred 

> Hvis for få elever på en skole velger fransk, 

er det fare for at skolen ikke starter opp gruppen, 

og elevene må velge et annet språk. I dag 

velger i overkant av 30.000 elever fransk. Pierre 

Lederlin, førstelektor i fransk ved Høgskolen i 

Østfold og leder for Fransklærerforeningen, er 

bekymret for at mange kommuner har ikke råd 

til små elevgrupper. Gjennom informasjonsvirksomhet 

på foreningens nettside og i medlemsbladet 

Fransklæreren oppfordrer han skolene 

til å tilby fransk. 

– Mens færre elever velger fransk og tysk, har 

spansk en sterk økning Hva kan det komme av 

– Mange tror at spansk er så lett. Men grammatikalsk 

er det vanskeligere enn fransk, mener 

Ingvild Nielsen, fransklærer ved Berg videregående 

skole i Oslo og styremedlem i Fransklærerforeningen. 

– Derfor faller mange elever fra 

underveis. Det medfører at for mange begynner 

med et nytt språk i videregående skole, sier hun. 

Hun mener det trengs mer og bedre informasjon 

til elevene. 

– Vi følger nøye med på det som skjer med 

franskfaget. Flere ganger har foreningen sendt 

brev med kommentarer og innspill til både 

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet 

når vi mener det trengs. Sammenslåingen 

av programområdet for språkfag med 

samfunnsfag og økonomi, støttet vi. Vi uttrykte 

vår skuffelse over gratisprinsippet i videregående 

skole, dette gjør det vanskelig for skolene 

å arrangere elevreiser til landene der språkene 

snakkes. Slike reiser er svært stimulerende for 

undervisningen, sier vara styreleder i Fransklærerforeningen, 

Rolf Tobiassen 

– Burde ikke lærere i fremmedspråk samle seg for 

å øke trykket om at ett fremmedspråk er for lite 

– Jo, det bør vi, og det gjør vi blant annet i 

Landslaget Moderne Språk (LMS), som samler 

alle språklærere. Der er de fleste av styremedlemmene 

i Fransklærerforeningen med. Men 

vi bør benytte LMS enda mer aktivt for å presse 

myndighetene til å legge mer vekt på språk i 

utdanningen. 

God støtte får Fransklærerforeningen fra 

Senter for internasjonalisering av høyere utdanning 

(SIU), Det franske kultursenteret i Oslo og 

Fremmedspråksenteret i Halden når det gjelder 

å legge til rette for etter- og videreutdanning. 

Tobiassen legger til at foreningen er opptatt av 

å styrke lærernes kompetanse, informere om 

– Engelsk ikke nok 

At det er behov for å styrke fremmedspråkkunnskapene 

hos mange nordmenn, ble dokumentert 

i rapporten Fremmedspråk i norsk næringsliv – 

engelsk er ikke nok! i serien «Fokus på språk» 

(2007) fra Fremmedspråksenteret. 

> Rapporten viser at både eksport- og importnæringen 

mangler ansatte som mestrer engelsk på 

et høyt nivå, og også i stor grad folk som behersker 

tysk, fransk, spansk og russisk. Flere bedrifter 

oppgir at de har unnlatt å oppsøke markeder 

på grunn av manglende språkkompetanse, de har 

ikke klart å konversere, har fornærmet kunden, 

har fått feilleveranser eller tapt kontrakter. 

– Etter tre år med fransk i ungdomsskolen 

og to år i videregående, er elevene ganske gode 

i fransk, mener fransklærer ved Eikeli videregående 

skole i Bærum i Akershus og styremedlem 

i Fransklærerforeningen, Mona Elset. 

– De kan alt fra å handle i butikk, bestille mat 

og drikke på restaurant til å kunne litt om regionene 

i Frankrike og hva som særpreger dem, i 

hvilke land man snakker fransk og hvilken status 

fransk har i verden. De har lært om fransk 

mulighetene for å søke om etterutdanningsmidler 

og stipend og arrangere seminarer. De 

to siste årene har foreningen også samarbeidet 

med Utdanningsforbundet. 

språk og kultur og hva som kjennetegner det 

franske samfunnet. Vil elevene bli virkelig gode 

i fransk, kan de også velge fransk det tredje året 

i videregående og få fordypningspoeng. 

– Hvilke metoder bruker du for å få elevene til å 

bli gode til å uttrykke seg 

– Først og fremst er det viktig at elevene får 

mulighet til å snakke språket og tørre å bruke 

det. Her på skolen har vi språklaboratorium. 

Det gir elevene mulighet til å snakke alene 

med læreren, til arbeid to og to og til lytte- og 

lesetrening. Ellers er det mange muligheter i 

klasserommet. Det nye nå er PowerPoint-presentasjoner. 

Eleven holder et lite foredrag på 

fransk, for eksempel om en region i Frankrike. 

Vi bruker rollespill om autentiske situasjoner, 

for eksempel å handle i butikk eller gå på kafé. 

Nyttige nettadresser: 

www.fransklaereren.no 

www.amopa.fi 

www.frankophonie.org 

ls@utdanningsnytt.no 

29

Sceneskift 


portrettet. 

Ho har stått på barrikadane for lærarane og 

lukta på leiarvervet i Utdanningsforbundet. No 

skal Åslaug Krogsæter i staden iverksetje staten 

sin utdanningspolitikk mellom fjordar og fjell. 

Tekst: Harald F. Wollebæk 

Foto: Oddrun Midtbø 

> Ominnreiinga er ikkje heilt ferdig på utdanningsavdelinga 

i Statens hus på Leikanger. Der 

det fram til nyleg var eit kontorlandskap, står 

opne flater og ventar på å fyllast opp og formast 

ut. Heilt yttarst i kontorrekkja, med utsikt over 

langvegsfarande turistar sin våte draum: Sognefjorden. 

Her har Åslaug Krogsæter teke plass 

som utdanningsdirektør i Sogn og Fjordane. 

I ei årrekkje var ho ein markant fylkesleiar 

i Norsk Lærarlag og Utdanningsforbundet. No 

skal ho vere staten sin forlenga arm inn i utdanningssystemet 

i fylket. Første dag på jobben var 

10. august. 

– Eg har jo god greie på utdanningsfeltet. Men 

å sjå det frå denne synsvinkelen var litt uvant. Det 

litt komiske er at då eg kom hit, var det svineinfluensaen 

eg først måtte konsentrere meg om. 

Det var oppstart i skulane, og vi måtte ha møte 

med kommunane. Så det var ein litt brå start. 

Slik er det å vere ein reiskap for staten. Det er 

pålegg, direktiv og tildelingsbrev som skal følgjast 

opp. Men Åslaug Krogsæter legg òg vekt på at 

stillinga gjev rom for å påverke. 

– Ei viktig oppgåve er å gi signal til sentrale 

styresmakter om korleis verda ser ut og kva som 

må gjerast noko med. Men ikkje minst det å 

kunne påverke iverksetjing og kvalitetssikring, 

både gjennom tilsyn og utviklingsarbeid. Som 

utdanningsdirektør får eg òg høve til å møte ulike 

aktørar innan utdanningspolitikken, og då er det 

klart at det opnar seg nye dører. 

– Vil du ha nytte av erfaringar frå di eiga skuletid 

i arbeidet som utdanningsdirektør 

– Skuletida lærte meg i kvart fall kor mykje 

det har å seie korleis lærarane og leiinga møter 

barna. Der var kommunikasjonen dårleg. Det 

førte til at vi ikkje alltid var så opptekne av å vere 

Kven: Åslaug Krogsæter, 47 år 

Yrke: Utdanningsdirektør i Sogn og 

Fjordane. 

Bakgrunn: Fødd og budde dei første sju 

åra i Oslo, vaks deretter opp i Spjelkavik 

på Sunnmøre. Adjunktutdanning 

frå Bergen Lærarhøgskule med fleire 

tilleggsfag. Tidlegare lærar, rektor og 

fylkesleiar i Lærarlaget og Utdanningsforbundet 

Sogn og Fjordane. 

Aktuell: Tok til som utdanningsdirektør i 

Sogn og Fjordane i august. 

Spørsmålet som eg gjerne ville 

ha blitt stilt: 

– Kva er ein grunnleggjande styrke i 

norsk skule og barnehage 

– Gode relasjonar mellom barn/elevar 

og vaksne, og grunnleggjande respekt 

for barna. Det er eit berande element. 

30

e 

greie. I ettertid har eg tenkt på kor viktig det er 

at dei vaksne er ansvarlege for klimaet ved ein 

skule. Dersom dei oppfører seg ordentleg, vil dei 

fleste elevane gjere det same. 

Åslaug var heller ikkje grei. 

– Eg fann på mykje tull. Det var nok ei skam 

for familien. Mora mi var jo lærar, rett nok ikkje 

på same skule, men likevel. 

– Kva var det du fann på, då 

Utdanningsdirektøren ler, får ein fin farge i 

kinna og svingar seg litt i sjefstolen. Men ho prøver 

ikkje å vri seg unna. 

– Vel, vi gjekk på ein flott skule med høge 

murar. Ein gong i fjerde klasse var eg og ei venninne 

i konflikt med ein anna jente, som vi fann 

ut at vi skulle hemne oss på. Vi dekorerte veggen 

med tjukk tusj og skreiv om nokre sånne kjærestegreier. 

Etterpå spurde læraren kvar einskild om 

dei visste kven dei skuldige var. Eg svarte sjølvsagt 

«nei». Men ei anna jente kunne fortelje at «jo, 

det var Åslaug og Elin som hadde gjort det». Så 

fekk vi fri for å vaske. Det var jo eigentleg ganske 

festleg. Det hende forresten òg at vi klatra opp på 

taket i formingstimane og strikka der. 

– Skulen hadde flatt tak, reknar eg med. 

– Å nei, du. Det var skråtak. 

Etter at Åslaug Krogsæter var ferdig utdanna 

adjunkt ved Lærarhøgskulen i Bergen, varte 

det ikkje lenge før ho vart dregen inn i fagforeiningsarbeidet. 

– Eg har alltid gitt uttrykk for kva eg meiner, 

og ikkje har eg hatt noko særleg respekt for autoritetar, 

heller. Så eg vart kapra på den første skulen 

eg jobba. Sjølv om eg ikkje var fast tilsett, ville 

dei ha meg som plasstillitsvald. 

Frå midten av 1990-talet til 2005 var Åslaug 

Krogsæter fylkesleiar i Norsk Lærarlag og seinare 

i Utdanningsforbundet. Tidlegare var ho 

innom tanken om ho sjølv skulle stille til sentrale 

leiarverv, men gjorde opp med seg sjølv 

– Å vere utdanningsdirektør gjev rikeleg med 

høve til å påverke sektoren, både gjennom 

iverksetjing og kvalitetssikring, meiner Åslaug 

Krogsæter. 

at dette ikkje var aktuelt. 

– Det ville ha vore eit anna liv, der eg måtte 

ha budd i Oslo. Eg er altfor glad i heimen min 

og Nordfjord. 

– Korleis vert det å skulle forvalte ting som utdanningsdirektør 

som du var imot som fylkesleiar Til 

dømes nasjonale prøver, som du var kritisk til i 2005 

og karakteriserte som eit «framandelement i undervisninga». 

– Sa eg det Jaja. 

Åslaug Krogsæter tenkjer seg om eitt sekund, 

men let seg ikkje vippe av pinnen så lett. 

– Det var på den tida ei utfordring å få det til 

å henge saman med resten av det ein skal gjere. 

Samtidig har eg alltid meint at vi ikkje skal rette 

opplæringa opp mot nasjonale prøver. Men i dag > 

31


portrettet. 

er vi komne lenger når det gjeld å bruke dei funna 

vi får, og vi får ganske presise tilbakemeldingar 

på kor elevane står. Saman med den andre informasjonen 

vi har, vert det opplevd som positivt. 

Ho tykkjer det er helt uproblematisk å skifte 

side frå arbeidstakarrepresentant til iverksetjar 

av skulepolitikk. 

– Eg er oppteken av å balansere interesser. Det 

er ikkje berre å stå på krava, med rettar følgjer 

òg plikter. Når eg forelas på kurs for tillitsvalde, 

var hovudavtala eit yndlingstema. Denne avtala 

er viktig for å skape ein god dialog mellom partane. 

Ryddig. Ordentleg. Oppteken av at ting skal 

gå rett føre seg. Utdanning sine informantar 

er samstemde når dei vert bedne om å skildre 

Åslaug Krogsæter. 

Om skrivebordet hennar kunne snakke, hadde 

det sikkert sagt det same. Etter ein månad i bruk 

er det framleis så ryddig at det nesten kjenst litt 

utidig å leggje den vesle mp3-opptakaren midt på 

bordet. Pennar står pent i stativet og dokumenta 

i papirhyllene har nærast teljekantar. 

– For meg er det viktig å ha truverde. Utan det 

har ein ikkje så mykje å fare med. Og truverde er 

det veldig fort gjort å rive ned. 

Difor vart ho litt sur ein gong ho fekk råd om 

å vere mindre skikkeleg. 

– Som om ikkje eg er sosial og festleg nok 

Eg bestemde meg for at det der skal eg ikkje bry 

meg om. 

For det er òg sider ved Åslaug Krogsæter som 

vert trekte fram. Menneskeleg varme og omtanke. 

Humor. Flink til å få folk rundt seg til å sjå at dei 

har potensial. Gjestfridom. 

– Eg legg mykje vekt på å vere saman med 

vener i det eg har av fritid. Mannen min er flink 

til og glad i å lage mat, og då er det ekstra greitt å 

invitere vener til middagsselskap. Så kan eg heller 

pynte bordet. 

For det skal vere klart. Sogn og Fjordane har 

fått ein utdanningsdirektør med sans for stil. 

– Eg er glad i å handle klede fordi eg tykkjer 

det er kjekt med alt som er pent. Vi bør gjere det 

beste ut av ting, og ha det så vakkert som mogleg 

rundt oss. 

Sjølv stiller ho i intervjuet i svart høghalsa 

genser og svarte bukser. Diskret, men sikkert 

ein gjennomtenkt kombinasjon. Ho tykkjer òg 

at dei som arbeider i skulen kan tenke litt på kva 

dei tek på seg. 

– Dei bør i kvart fall kle seg slik at det ser ut 

som om dei har tenkt seg på jobb. Det dreier 

seg om å setje ein viss standard og ta omsyn til 

omgjevnadene. Slikt har ein del å seie i eit klasserom. 

Eg har sett lærarar med påklednad som 

eg ikkje ville ha godteke på min skule då eg var 

rektor; med singlet der halve brystkassa er utanfor. 

For elevane kan det vere ubehageleg å kome 

Saman med veslebror Vebjørn. Bildet er teke 

i 1964 på Ulsrud i Oslo, der Åslaug Krogsæter 

budde dei første sju åra. Ho er eldst av fire 

sysken. Privat foto 

Ferdig med første året på gymnaset i 1978. 

Privat foto 

så tett opp i kroppen på læraren. 

– Men du har vel ikkje sendt lærarar heim med 

beskjed om å skifte klede 

– Hehe, nei, det har eg ikkje. Men når vi hadde 

lærarstudentar frå høgskulane i praksis, pleidde 

eg å ta opp det med påkledning med ein gong. 

Det handlar om å ta på seg ein vaksenrolle. Når 

det gjeld meg sjølv, så handlar det jo sjølvsagt 

også om at eg er rimeleg forfengeleg. 

Om morgonen 4. desember i fjor høyrde 

Åslaug Krogsæter på radioen at to menneske 

var funne døde i bygda Torheim i kommunen. 

Ein mann hadde skote og drepe den tidlegare 

kjærasten sin og tok deretter livet sitt. To av 

«... og ikkje har eg hatt noko særleg 

respekt for autoritetar, heller.» 

barna hennar var elevar ved skulen. 

– Korleis var det å stå i ein slik ekstrem situasjon 

som leiar og skulle gjere dei rette tinga 

Røysta hennar skjelv, men sviktar ikkje. Ho 

svelgjer og held fram. 

– Ein handlar litt på autopilot og skjønar kva 

for ting som må gjerast: samle kollegiet, samle 

elevane og gje informasjon. Det er ikkje noko 

alternativ, det er berre å gjere det. 

Men hendinga gav henne rikeleg med høve til 

å reflektere over leiarrolla. 

– Mange takka meg og sa eg skapte tryggleik 

og verdigheit. Etterpå har eg tenkt mykje på det 

å vere leiar i ein slik situasjon; om kor viktig det 

er å vere til stades og stå støtt. At det hadde mykje 

å seie for ei heil bygd, var oppsiktsvekkjande. Eg 

gjorde jo berre det eg måtte. Eg skulle beskytte 

ungane mot pressa. Men journalistane oppførte 

seg ordentleg. Og eg har tru på det å vere imøtekommande. 

Akkurat det var ikkje vanskeleg. 

For meg. 

Etter ein månad på Leikanger tykkjer Åslaug 

Krogsæter at ho òg er vorten sett pris på og 

teken vel imot som utdanningsdirektør. Utfordringa 

med å kome utanfrå som ny leiar har 

gått greitt. 

– Eg er berre glad for at nokon har erfaring 

på avdelinga. Det er viktig å ha såpass respekt 

for folk at ein set seg godt inn i kva dei har gjort 

før ein gjer seg opp ei meining om det er godt 

eller gale. Etter kvart kan vi i lag sjå korleis vi skal 

justere kursen. 

Ho har hybel i Sogndal, men skal framleis bu 

på Nordfjordeid, to timar med bil frå Leikanger. 

– For ein sunnmøring å flytte til Nordfjord går vel 

greitt, men å krysse fogderigrensa og gjere sogning av 

seg er vel kanskje litt drygt 

Åslaug Krogsæter ler av spørsmålet, som er 

samansett av om lag ni tidelar skjemt, men òg 

ein tidel alvor i eit fylke der ulike lokaliseringsstridar 

har fått mange beiske ord til å falle, og av 

desse er til dømes «kystsyndromet» kanskje eit 

av dei mildare. 

– Nei, eg har ingen behov for eller tankar om 

å flytte. Men det er ikkje fordi eg ikkje likar meg i 

Sogn. Å kjempe for dei ulike fogderia i fylket verkar 

på meg som eit utruleg travelt prosjekt. Slik 

er det òg på Sunnmøre, og det er så tåpeleg. Det 

einaste ein oppnår med det, er at vi tapar samla 

sett. Eg tykkjer det er flotte folk overalt. 

Hovudproblemet med folk i Sogn og Fjordane 

er kanskje at det er for få av dei. Her ligg noko av 

det som uroar Åslaug Krogsæter mest i rolla som 

utdanningsdirektør. 

– Kommunane er så små og har lite ressursar. 

Det er òg vanskeleg å rekruttere lærarar. Mange 

kommunar har ikkje store nok forventingar til 

korleis skulen og barnehagen skal vere. Dermed 

vert leiarane overlatne til seg sjølve, og det 

er svært krevjande. Det blir kanskje den største 

utfordringa i jobben: Å få kommunane til å gjere 

det dei skal. 

Ikkje heilt ulikt det å vere lærar. 

hw@utdanningsnytt.no 

32


«langskudd» 

> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi i forhold 

til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår ambisjon at langskuddet 

skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og nikker det pent inn. 

«Ekstra tilrettelagt opplæring» 

> «Blanke ark» er den nye realityserien der åtte 

niendeklassinger med fagproblemer blir løftet 

opp fra skolebenken til en bondegård på Hedmarken 

for motivasjon og kartlegging av skoleferdigheter. 

Når elevene returneres til skolen, 

har også lærerne deres blitt kurset i frisk og ny 

pedagogikk om læringsstiler. I løpet av seks uker 

skal elevene ta igjen år med tapt kunnskap. Det 

hele skjer under TVNorges kraftige lyskastere og 

for åpent kamera. Realityserien blir promotert 

gjennom helsides avisannonser med blant annet 

spørsmålet: «Hvorfor får ikke norske skolebarn 

den undervisningen de har krav på» Gjennom 

flere episoder skal vi følge elevenes jakt på tapt 

kunnskap og tapt selvfølelse. Og det ligger i 

(karakter-)kortene at elevene vil lykkes og skolen 

avsløres. Det som avsløres, er altså skolens 

manglende evne til å treffe ytterkantene – de 

elevene som sliter og de elevene som ikke møter 

nok utfordringer. 

Vi må innrømme at vi på forhånd var skeptiske 

til konseptet med å lage realityserie av «skoletaperne». 

Den yngste av oss ga et bekymret 

intervju i Dagbladet der han fryktet at TVNorge 

var langt ute på den tynne isen. Men når vi nå 

har sett begynnelsen, er vi absolutt positive, og 

vi ser at isen holder. Serien er både varm og 

sjarmerende og bidrar i tillegg til et godt stykke 

folkeopplysning om norsk skole – på godt og 

vondt. Det trenger vi. 

«Vi ser det slik at en 

forutsetning for å nå 

alle elevene, er at mer 

av den spesialpedagogiske 

kompetansen blir 

satt inn i den ordinære 

opplæringen.» 

Illustrasjonsfoto: Ingunn Blauenfeldt Christensen 

Når skolen ikke treffer alle elevene, kan det 

forklares dels med organisering og dels med 

pedagogikk. Det er en kjent problemstilling at 

jo større gruppen av elever er, jo mer krevende 

er det å tilrettelegge opplæringen. Den profilerte 

svenske skoleforskeren Bengt-Erik Andersson 

mener det er håpløst å gi en felles undervisning 

som skal treffe alle elevene. Det blir umulig å 

fravike majoritetsprinsippet, de som trenger 

det mest, får ikke hjelp. Hans kritikk går på et 

fastlåst syn på organisering og arbeidsformer. 

Hans løsning ligger i tittelen på en av hans 

bøker: Spräng skolan! 

Før vi anbefaler å ta dynamitt i bruk i stor skala, 

skal vi først finlese det viktigste dokumentet for 

fremtidens spesialpedagogikk – NOU nr. 18: 

Rett til læring. Utvalget, som også kalles Midtlyngutvalget, 

har en rekke forslag til politikerne 

for å bedre skolen. Det er verdt å merke seg at 

de er samstemte i sitt råd om å opprettholde den 

lovfestede retten til spesialundervisning, noe 

som strengt tatt ikke var en selvfølge. Men det 

gjøres en endring ved at begrepet «spesialundervisning» 

erstattes med «ekstra tilrettelegging i 

opplæringen». Hva innebærer så dette Er det 

bare et kosmetisk skifte til et mer «moderne» 

begrep Neppe. Her ligger det et ønske om 

en dreining fra det spesielle til det generelle. 

Vi tolker det som en allmenngjøring av spesialpedagogikken 

der en ønsker å rendyrke 

spesialpedagogikken som allmenn skolepedagogikk. 

Dersom det innebærer at tradisjonell 

pedagogikk styrkes med økt spesialpedagogisk 

kompetanse, så er det positivt. Men vi trenger 

fortsatt høy spesialpedagogisk kompetanse for 

elever med større og sammensatte lærevansker, 

og disse er lite berørt i NOU-en. Det anbefales 

videre at i tilfeller der skole og hjem er enige, 

skal det kunne fattes vedtak om «ekstra tilpasset 

opplæring» uten at det skrives en sakkyndig 

utredning fra pedagogisk-psykologisk tjeneste. 

Det tror vi er en positiv oppmyking av et regelverk 

som mange lærere og foresatte har opplevd 

som stivbeint og byråkratisk. 

Vi ser det slik at en forutsetning for å nå alle 

elevene, er at mer av den spesialpedagogiske 

kompetansen blir satt inn i den ordinære opplæringen. 

For å få til dette vil det være en fordel om 

fagene spesialpedagogikk og pedagogikk innleder 

et tettere samarbeid om å utvikle et rikere 

metoderepertoar. Serien «Blanke ark» og NOU 

nr. 18 skisserer ganske så forskjellige løsninger; 

fjernsynsserien fokuserer på individuelle 

læringsstiler, mens NOU-en fremhever kollektivt 

læringsmiljø og allmenn pedagogikk. 

Kjør debatt! 

«langskudd» 

Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz 

Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet 

Senter for krisepsykologi i Bergen. 

Jon-Håkon Schultz er forsker ved 

Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. 

33


kort om bøker. 

Om helsemani og «ohälsa» 

På skoletur til festningen 

> Barnelegen Carl Lindgren og 

barne- og ungdomspsykiateren 

Frank Lindblad (begge svensker) 

stiller i boka «Välfärdslandets 

gåta» spørsmålet hvordan det 

kan henge sammen at svenske 

barn i undersøkelser tilkjennegir 

at de ikke har det så bra, når de i 

virkeligheten har det bedre enn 

noen gang. Og helsevesenet har 

aldri vært så bra som nå. I Sverige 

(og Norge) dør 3 av 1000 barn 

før ettårsdagen, de laveste tall i 

verden. Helsetilstanden i Sverige 

er god, men likevel er det økende 

tilstrømning til helsevesenet. Vi 

leser om foreldre som bringer 

sine barn til lege for minimale 

plager. Forfatterne kaller det 

«ohälsa» når man kjenner seg 

syk, men ikke har noen sykdom. 

I samfunnet rår nullvisjonen når 

> aktuell bok 

Välfärdslandets 

gåta 

Av: Frank 

Lindblad, Carl 

Lindgren 

168 sider 

Carlssons 

Bokförlag 

det gjelder «ohälsa». Mange foreldre 

lider av «helsemani» på sine 

barns vegne – ifølge forfatterne 

et samfunnsproblem. Har vi det 

likedan i Norge 

Av William Gunnesdal 

> aktuell bok 

Festningsordbok 

Av: Kjeld Th. 

Magnussen (tekst 

og tegning) 

30 sider 

Nasjonale Festningsverk 

> Rundt om i Norge finnes 14 

store festninger og 22 mindre 

festningsverk. Mange av disse 

er ekskursjonsmål for skoleklasser. 

Et fint ressurshefte 

som forberedelse for læreren 

er «Festningsordbok», Nasjonale 

Festningsverks bidrag 

til Kulturminneåret. Vi lærer 

for eksempel at «citadell» er 

en kjernefestning i et forsvarsanlegg 

eller en by. «Glaci» er 

et oppfylt, skrånende terreng 

utenfor murverk eller 

vollgrav, profilen er tilpasset 

festningsskytsets kulebane. 

«Krenelert mur» er brystvern på 

murkronen med regelmessige 

nedsenkede skyteskår. «Fornagling» 

er å gjøre en munnladningskanon 

ubrukbar ved å slå 

en spiker i fenghullet. Stikkordene 

er også i de fleste tilfeller 

ledsaget av en tegning. Boka 

inneholder ca. 140 oppslagsord. 


Instruktivt miljøatlas 

Pirater 

> Jorda ville bare ha hatt plass 

til 600 millioner mennesker 

hvis alle brukte like mye ressurser 

som de rikeste gjør. Dette 

leser vi i den norske versjonen 

av «Miljøatlas» som Le Monde 

diplomatique har gitt ut. 

Boka, som presenterer temaer 

over to sider, er todelt. Først 

gjøres det rede for dagens miljøproblemer, 

som urbanisering, 

issmelting i nord, endring i klodens 

vindsystemer, klimaflyktninger 

og vannmangel. I siste 

del kan vi lese om løsninger på 

noen av disse problemene. Her 

kan vi nevne New Yorks vern av 

vann, og Sverige som vil frigjøre 

seg fra oljen innen år 2020. 

Den norske utgaven er supplert 

med data og opplysninger som 

er relatert til Norge. Jeg savner 

imidlertid noen kommentarer til 

uenigheten blant forskere om at 

økt CO2-innhold i atmosfæren 

> aktuell bok 

Miljøatlas. 

Analyse og 

løsninger 

96 sider 

Le Monde diplomatique 

Spartacus forlag 

er årsak til issmeltingen på den 

nordlige halvkule. I sum er kloden 

vår blitt kaldere de siste ti år. 


> Det er vel knapt en gutt som 

ikke i sin oppvekst har lekt 

sjørøver. Ja, mange jenter har 

også vært med på leken. I Kristiansand 

kan man være med ei 

«sjørøverskute», og de fleste barn 

kjenner til både kaptein Sorte Bill 

og kaptein Sabeltann. 

Piratvirksomhet har opp 

gjennom tidene vært en yndet 

geskjeft. Det får vi til fulle rede 

på i boka «Piratenes historie» 

av Robert Hermansson, som i 

dag er redaktør i Svensk Sjöfarts 

Tidning. Allerede i antikkens tid 

foregikk det sjørøveri, og vikingenes 

røverferder er en del av vår 

egen historie. Langs den afrikanske 

middelhavskysten hadde 

arabiske sjørøvere sine baser. 

Nordmenns sjørøveri utenfor sørlandskysten 

først på 1800-tallet 

skjedde med kongens velsignelse 

– de hadde kaperbrev. Sjørøveri 

i vår tid Det er nok å nevne 

> aktuell bok 

Piratenes 

historie 

Av: Robert 

Hermansson 

200 sider 

Vega forlag 

Somalia. Kanskje mange, både 

store og de litt mindre, trenger 

å få supplert sin sjørøverfascinasjon 

med mer historiske fakta. I 

denne boka, med en masse flotte 

illustrasjoner, kan de få det. 


34


aktuell bok. 

Lett fordøyelig om paragrafer 

Synes du paragrafer er tungt fordøyelig 

stoff, men skulle gjerne 

visst hva som er nytt i forhold til 

elevvurdering Hva som ventes 

av deg som lærer når elevene skal 

måles og veies etter nye retningslinjer 

Med boka «Elevvurdering i 

Kunnskapsløftet» har Jan Henrik 

Høines gjort jobben for deg. 

> Samtidig som de nye forskriftene 

fra Kunnskapsdepartementet trådte 

i kraft i august, kom Høines med 

sin tolkning og analyse av kapittel 

3: «Individuell vurdering i grunnskole 

og videregående opplæring.» 

Rektoren ved Grindhaug skole i 

Karmøy kommune, Rogaland, er 

utdannet jurist og kan dette med 

paragrafer. Med et lettfattelig språk 

gir han nyttig bakgrunnskunnskap 

om elevvurdering og holder 

dagens metoder opp mot de nye 

forskriftene for å se om de er i 

tråd med disse. Både elevsamtaler, 

lokale så vel som nasjonale prøver, 

egenvurdering, mappevurdering 

og elevlogg blir behørig vurdert. 

Hva som er nytt, og hva som kan 

gjøres for å bringe dagens praksis 

i tråd med forskriftene, forklares 

grundig. I delen om elevsamtaler 

påpeker forfatteren at det nå skal 

tas utgangspunkt i hvordan eleven 

står i forhold til kompetansemålene. 

Dette betyr at det skal være 

et faglig fokus. Gjennom elevsamtalen 

skal elevene sikres en forståelse 

av hvordan de står i forhold 

til målene og hvordan eleven bør 

jobbe videre for å oppnå en enda 

større grad av måloppnåelse. 

Prøver der elevene skal finne 

svar på spørsmål, skal også i større 

grad enn tidligere være knyttet 

opp mot kompetansemålene som 

følger av læreplaner for fag. Eleven 

må ikke bare vise at han husker 

det han har lest, men også at han 

forstår hva det handler om, og er 

i stand til å bruke kompetansen 

i praksis. Ved skoleårets slutt er 

det heller ikke nok å sette karakter 

basert på et gjennomsnitt av tidligere 

prøver i terminen. Nå skal 

terminkarakteren settes ut fra den 

grad av måloppnåelse elevene har 

ved terminens slutt. 

PISA, TIMSS og PIRLS, velbrukte 

begreper av pressen, blir 

også forklart i boka. Samtidig får 

du en oversikt over hvordan norske 

elever plasserer seg innenfor disse 

internasjonale undersøkelsene og 

hva de måler. Greit å få klarhet i. 

Store deler av boka er illustrert 

med undervisningsplansjer fra 

1950-tallet. Hvilken funksjon disse 

bildene er tenkt å ha når det gjelder 

bokas innhold, er uklart. Dersom 

de nye retningslinjene hadde vært 

et tilbakesteg, og illustrasjonene 

derfor skulle uttrykke at slik drev vi 

elevvurdering på 1950-tallet også, 

hadde de klart hatt sin misjon. Slik 

de står her er de rent illustrative. 

Kun flisespikkeri i ei ellers gjennomarbeidet 

bok. 

Helt til slutt i boka, de siste 

25 sidene, er tildelt selve forskriftene 

for opplæringsloven, kapittel 

3. Liker du paragrafer, har vært i 

skolen noen år, og slett ikke trenger 

å få de nye forskriftene inn 

med teskje, er kanskje ikke boka 

noe for deg. Tilhører du derimot 

førstnevnte kategori, eller er i støpeskjeen 

som lærer, er den absolutt 

å anbefale. 

Omtalt av Lise-M. Vikse Kallåk 

Jan Erik Høines holder dagens metoder for elevvurdering opp mot de 

nye forskriftene for å se om de er i tråd med disse. 

Ill.foto: Tom-Egil Jensen 

Klassetur til spennende 

destinasjoner i hele Europa! 

Med klasseturspesialisten: 

Noen av våre populære reisemål: 

Berlin: besøk ved Checkpoint Charlie, konsentrasjonsleiren 

Sachsenhausen, Brandenburger Tor, Ku-dam... 

Dere velger, og vi setter sammen et program med 

utflukter og studiebesøk som passer deres gruppe. 

Paris: Eiffeltårnet, Champs-Elysées, Latinerkvartalet, 

båttur på Seinen... Mulighet for språkundervisning på 

anerkjent språkskole. 

York: Dra tilbake til vikingtiden på Jorvik Viking Centre, 

besøk verdens største jernbanemuseum og ta en 

spennende ”Roman Walk” med guide. 

> aktuell bok 

Elevvurdering i Kunnskapsløftet 

Av: Jan Henrik Høines 

176 sider 

Vormedal Forlag 

Scarborough: Den sjarmerende badebyen er en sikker 

”slager”! Utflukt til York, Whitby og ”Aidensfield”. 

Vårt pedagogiske opplegg passer alle slags klasser, 

og det er mulig å spesialanpasse innholdet, for eksempel 

språkundervisning, britisk historie, litteratur etc. 

Bo i vertsfamilier, på vandrerhjem, pensjonat eller hotell. 

Alle våre destinasjoner finnes på www.eurotravel-norge.no 

Kontakt oss: tel 22561715 eller 22445366, 

e-post: mar-boc@online.no eller info@eurotravel.se 

35


lett-side. 

Foto: Utdanningsforbundet 

Ikke modne nok 

Av: Stein Gjulem 

> pensjonist 

og frilansskribent 

Petit: 

> Det er litt fint med barn som 

snakker voksent. Med barn som 

resonnerer. Med barn som trøster. 

Og når de gjør alle tre tingene 

på en gang, da blir det bare til 

å undre seg, og kanskje takke 

Vårherre for den sosiale intelligens 

og den empati skaperen har lagt 

ned i menneskesjelen, i hjertet, 

eller hvor det nå har funnet rom i 

herberget. 

For ikke bare mistet jeg munn 

og mæle der jeg sto – og egentlig 

ikke snakket med noen. Det var 

så vidt jeg ikke mistet svampen og 

slangen også, der jeg befant meg 

på gårdsplassen for å vaske min 

kones bil. Ja, slik menn ofte gjør. 

Fortsatt gjør! Det er vel motytelsen 

mot å få skjorta og 17. mai-sløyfa 

ferdig strøket. Men uansett likestillingen 

– eller mangel på – der 

kom de altså, disse tre 11-åringene, 

etter dagens strev på skolen. Med 

tung kunnskap på ryggen, trillende 

sine sykler opp den bratte 

bakken. 

«Psykologer og kvinnelige barneskolelærere. 

De kan det der med å trøste og bære.» 

Ergerlig nok hørte jeg ikke hva 

temaet egentlig var, men trolig 

hadde det skjedd litt ugreie på 

skolen, eller på veien derfra. I 

hvert fall var det helt tydelig at det 

handlet om en forulempet part, for 

det jeg hørte, var følgende: 

– Enten liker de deg ikke eller 

så tør de ikke. Og da får vi håpe 

det er det siste. 

Og så føyde han til, etter å ha 

tenkt seg litt om: 

– Eller så er de ikke modne nok! 

Er ikke det bra sagt da, når man 

bare er elleve Nesten så en voksen 

ikke kunne ha sagt det bedre. 

Ja, hvis hun ikke er psykolog da. 

For psykologer er gode på slikt. 

Psykologer og kvinnelige barneskolelærere. 

De kan det der med å 

trøste og bære. 

Da jeg av ren nysgjerrighet ikke 

kunne dy meg, og derfor spurte 

guttene hva som hadde skjedd, 

kom svaret kort: 

– Ingenting! 

Jeg sto igjen og tenkte: Enten 

var dette en hemmelig greie som 

jeg ikke hadde noe med – og det 

hadde jeg jo for så vidt ikke – eller 

så bare glapp det ut av den ene: 

«Ingenting». For det var helt tydelig 

at her hadde det skjedd mye 

mer enn ingenting. 

For øvrig – og i den forbindelse 

– er det ikke tvil om at språket kan 

være en utfordrende greie. Og dét, 

ikke bare for vår tids «ari-behner». 

Den greske historiker, filosof og 

essayist, Plutark, som levde fra år 

42 til år 122, like etter Kristus, han 

sa det slik i sin «De recta ratione 

audendi»: De fleste sofister bruker 

i sine diskusjoner og kunsttaler, 

ordet som et slør over tanken. 

Men det var kanskje før det, og 

itte no. 

Tilbakeblikk: 

For 25 år siden: 

Kombinasjon 

av pedagogisk og 

faglig ekspertise 

Det er ikke meningen med opplæringsplanen 

å skyve skolens 

og lærerens ansvar for fagutdannelsen 

over på virksomhetene. 

Fagplanens intensjon er å 

få til samarbeid. Dette oppnås 

ved at faglærer følger elevene 

opp i praksisopplæringen og 

besøker dem ute i bedriftene. 

Under disse besøk tar faglærer 

opp emner til felles drøfting med 

elev og veileder. En kombinasjon 

av pedagogisk og faglig 

(aktuell) ekspertise sammen 

med arbeidslivserfaring skal 

gi grunnlag for en meningsfylt 

utvikling for elevene, både 

faglig og personlig. 

Mercator nr 2/1984 

For 50 år siden: 

Norges Lærerlag 

og de unge 

Det er så lett å la frasen «ungdommen 

svikter» bli en sovepute. 

Men på den må ingen få 

sove i fred. Det viser seg nemlig 

om og om igjen at ungdommen 

så langt fra svikter. Det 

har den aldri gjort. Det er ikke 

ungdommens natur. Svikter 

ungdommen lagsmøtene, bør 

arbeidsopplegget tas opp til 

revisjon. 

Norsk Skuleblad nr. 36/1959 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

36


GYLNE ØYEBLIKK. 

> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktes 

særlig godt med. 

Gutten som 

lærte å lese 

– Det er magisk når en elev knekker lesekoden. For 

noen er det ekstra stort, som femteklassingen 

som lærte å lese i et avgjørende øyeblikk. 

TEKST OG FOTO: Kjersti Mosbakk 

> Nina Warloe husker godt eleven som etter mye strev endelig 

klarte å tolke forståelige ord ut av bokstavene han kunne så 

godt. 

– Gutten gikk i femte klasse. Han var en trivelig og blid 

gutt, veldig godt likt av alle. Han kunne bokstavene, men 

hadde problemer med å lære seg å lese. Alle prøvde å hjelpe 

ham, både lærere og elever, men han klarte ikke å knekke 

koden, minnes Warloe. 

På den tiden var elevene i femte klasse faddere for førsteklassingene. 

En av oppgavene det medførte, var at fadderne 

skulle lese en bok for fadderbarnet sitt. De andre elevene lånte 

seg bøker på biblioteket, med passelig blanding av tekst og bilder. 

Men gutten ble fortvilet, hva skulle han gjøre Han kunne jo 

ikke lese, men allikevel ville han også lese for sitt fadderbarn. 

Nektet å lære utenat 

– Han fikk stor omsorg fra klassen sin, de hadde mange forslag til 

hvordan han kunne løse det. Noen foreslo at han skulle finne en bok 

uten tekst, bare med bilder, og så kunne han fortelle ut ifra bildene. Det 

ville ikke gutten. Andre mente han kunne finne en bok med så lite tekst 

at han kunne lære den utenat. Gutten ville ikke det heller, han ville lese. 

Han gikk også til biblioteket og lånte seg en passende bok. Antagelig fikk 

han noen til å lese den høyt for seg noen ganger, men han nektet å lære 

seg den utenat, sier Warloe. 

Dagen kom, bøkene skulle leses for fadderbarna. Og da det ble guttens 

tur – da kunne han lese. 

– Det var helt magisk, det var en stor dag på Haga skole! Alle gledet seg 

med ham og unnet ham det, han var jo så godt likt og en så skjønn gutt. 

Alle lærerne gråt. Vi ringte hjem og fortalte det til mor, som også begynte 

å gråte i telefonen, forteller Warloe. 

Hvem: Nina Warloe (63) 

> kontaktlærer på 6. trinn ved Haga skole, Sande i Vestfold. 

Godt å tenke på: 

Femteklassingen som lærte å lese da det gjaldt som mest, da 

han skulle lese en bok for fadderbarnet sitt. 

Motivasjon 

Hun mener historien illustrerer godt hvor viktig motivasjon er for elever 

som skal lære. 

– Det er alfa og omega! En del barn skjønner rett og slett ikke vitsen med 

det de holder på med; hvorfor skal vi lære dette For denne gutten ble det 

så viktig å lære å lese at da han virkelig måtte, så kunne han det. Historien 

viser også noe annet, nemlig at selve det å lære å lese, det må hver og en 

lære selv. Vi kan lære dem bokstavene, men det å sette dem sammen til 

forståelige ord må skje i hver enkelt sitt eget tempo, sier Warloe. 

Dette er blitt en historie Warloe stadig vender tilbake til og forteller andre 

om. Så sent som et par dager før Utdanning henvendte seg til skolen for 

å få tak i et gyllent øyeblikk, hadde hun fortalt den til en kollega. Dermed 

var den friskt i minnet. 

– Den historien skulle fram nå, tror Warloe. 

km@utdanningsnytt.no 

37


innspill. 

«Att skriva sig till läsning» 

– kva skjer i Finland 

> Å uttrykke seg munnleg og skriftleg er dei to fyrste basiskompetansane 

i Kunnskapsløftet i alle fag. Det er ein lite omtala revolusjon at dette står 

FØR lesing. Den nye digitale kompetansen skal forsterka skrivinga ved: «å 

produsere, komponere og publisere digitale tekster». Det er altså eleven 

som produsent av eigne meiningar og kunnskapar som står sentralt i tre 

basiskompetansar. Dette er heilt i samsvar med grunnsynet bak aksjonsforskingsprosjektet 

«Tekstskaping på datamaskin» (www.hsh.no/home/ 

atr/tekstskaping). At barna hovudsakleg arbeider i par bak PC-en vil samstundes 

utvikle munnleg kompetanse (og sosial kompetanse). 

Men praksis i norsk skole når det gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

(IKT) er diverre ofte dominert av utstyrshysteri, misbruk, 

og eit forelda kunnskapssyn med eleven som konsument av ferdig programvare. 

Dette kan ofte gje negativ læringseffekt (jf. Utdanning 14/2007 

– PC ut av undervisningen). PISA syner omvendt korrelasjon mellom 

PC-bruk og læringsresultat (til dømes Noreg – Finland)! 

Finland på lesetopp – PC-skriving vekkjer interesse 

Etter å ha kursa 13.000 svenske lærarar har også Finland blitt interessert 

i «att skriva sig till läsning». Pedagogikken min stemmer godt også med 

den finske læreplanen frå 2004. Denne minner mykje om L 97 med stor 

vekt på leik, skapande aktivitetar og tema i småskulen. Barna skal arbeide 

i par, gruppe og klasse. Den formelle leseopplæringa byrjar fyrst med 

7-åringane (1. klasse der). Likevel er det store problem, spesielt for mange 

gutar. Spesialpedagogisk hjelp konsentrerer seg om byrjarundervisninga, 

noko statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Bård Vegar 

Solhjell vil kopiera for Noreg. 

Åbo akademi, Vasa, har ansvaret for utdanninga av dei 10 prosent 

svenskspråklege lærarane. Inspirert av mitt skrive-/leseprogram starta 

i 2006 eit treårig forskingsprosjekt (Google «Intelligent på tangent»). 

Øvingslærarane var på kurs hjå meg i Sverige, på studietur til Bergen, 

og eg starta to kompetansegjevande lærarkurs i Vasa. Dosent Ria Heilä 

Yllikallio, vitskapleg leiar, understrekar at den finske læreplanen faktisk 

krev tekstskapingskompetanse på PC innan utgangen av 2. klasse (svarar 

til 3. klasse hjå oss). Den finske lærarutdanninga er som kjend femårig 

med innebygd mastergrad. Den fyrste mastergrad og to bachelorgrader 

innan prosjektet er alt levert. I tillegg fylgjer ein forskar heile opplegget 

over tre år og vil ta si doktorgrad på evaluering av prosjektet. Før jul fekk 

dei 67.000 euro av Svensk-finska kulturfonden for å spreia erfaringane 

til heile Svensk-Finland gjennom eit toårig prosjekt. Dei fem kommunane 

må yte tilsvarande av eigne midlar. Svenskspråklege «Läraren» har fleire 

gonger hatt lengre omtaler av «att skriva sig till läsning på dator». På 

Privat foto 

Av: Arne Trageton 

> 1.-amanuensis ved Høgskolen Stord/ 

Haugesund 

Høgskolan i Åland har eg hatt to kompetansegjevande kurs. 75 prosent 

av skolane praktiserer no strategien min. 

Helsinki universitet: vidareutdanningskurs 2007–2009 

Helsinki universitet er det høgast ranka i Norden. 15 prosent av søkjarane 

kjem inn på den femårige finskspråklege lærarutdanninga. Barneskolelærarutdanninga 

har også her hovudvekt på pedagogikk/didaktikk (140 

av 300 poeng) med mastergrad inkludert. Her hadde eg to kompetansegjevande 

vidareutdanningskurs 2007–08 for svenskspråklege, og eitt 

for finskspråklege lærarar på Universitetet i Helsinki, inspirert av Bergensmodellen 

2002-2003, men grundigare. To dagar startkurs – nokre 

månader utprøving + lesing av den finske utgåva av læreboka mi – så to 

dagar erfaringsutveksling med skriftlege rapportar. Dei fleste deltakarane 

har masternivå frå før, så dei leverte solide rapportar frå utprøvinga av PC 

som skrivereiskap i sine klasser og grupper. Nye kurs vår 2009 i Helsinki 

og Jakobstad. 

Lesevanskar og handskriveproblem 

Mange deltakarar på grunnkursa var spesialpedagogar for sju-åtteåringar 

som hadde mislukkast i skolestarten, særleg gutar. Dei hadde lesevanskar 

og hata den kompliserte handskrivinga. Når dei fekk bruke PC som eit 

mykje enklare skrivereiskap, frigjorde dette energi og uttrykksvilje. Lærarane 

var forbløffa over den store framgangen alt etter få månaders arbeid, 

ikkje minst auka motivasjon, skrivelyst og leseglede. Dei presenterte 

mange imponerande bøker som barna hadde produsert. Eit finlandssvensk 

eksempel: 2.-klassingen hadde store lesevanskar, hata handskriving, men 

var ekspert på traktorar. På PC skreiv han ei seks siders multimodal fagbok 

om traktorar og arbeidet på garden, og las boka flytande! 

På neste side ser vi side 1 i boka hans (Fig 1): 

Ein finsktalande spesialelev på åtte år med store lesevanskar og elendig 

handskrift hadde på PC produsert ei 25 siders multimodal bok med 

«Den finske læreplanen krev (...) tekstskapingskompetanse på PC innan 

utgangen av 2. klasse.» 

38

Det finske lærartidsskriftet «Oppettaja» 40/2008 hadde ein fire siders 

reportasje frå mitt besøk på den Espoo-skolen som har kome lengst. Aviser, 

radio og TV har også fylgd opp. Helsingin Sanomat, Finlands største 

avis, hadde ein grundig reportasje 28.1. 2009. Det skal bli spanande å sjå 

den vidare utviklinga i åra framover. Finnane kjem seint, men grundig. 

teikningar og tekster om Mr. Bean! Han hadde ikkje tale-, skrive- og lesevanskar 

på det feltet! 

Vidare utviklingsarbeid/forsking 

2007–2009 byrja altså i alt ca 100 lærarar (potensielle doktorgradsstipendiatar) 

i Helsinki-regionen (og Jakobstad) «att skriva sig till läsning» 

med sine elevar. Dei spreier systemet til andre lærarar og skular. Hausten 

2009 startar vi på Helsinki universitet kurshaldar-/forskarførebuande 

påbyggingskurs vald ut av dei som har hatt grunnkursa mine tidlegare. 

Rektor for lærarutdanninga, professor Hytönen, har tidlegare forska på 

seksåringane i barnehage og skule, og var svært interessert i å stimulere 

til forsking på området mitt. Lærarstudentane hans kan skrive masteroppgåver. 

Vi arbeider også med tankar om eit komparativt EU-prosjekt 

for 5–6 land på dette området. 

Byen Espoo (250.000 innbyggjarar) har fått finansiering frå Utdanningsdepartementet 

for eit toårig prosjekt for alle Espoo-skolane: 

«Learning Environment by ICT Based Writing». Eg har startkurs-erfaringsutveksling 

etter tre månader – oppsummeringskurs etter eit snautt 

år (same mønster som i Bergen). 40 prosent av skulane er godt i gang. 

Fire masterstudentar er i arbeid under leiing av professor Takala. Den 

første er ferdig. Vonleg vil ein doktorand følgje utviklinga i heile Espoo. 

Professor Nurmilaakso vil ha eit postdoktorprosjekt. 

Leseforsking kontra skriveforsking 

30 års forsking syner at skriving er lettare enn lesing for fire- til sjuåringar. 

PC-skriving er lettare enn handskriving. Skrive- og leselæring via 

PC står i skarp kontrast til den tradisjonelle lese- og skriveopplæringa, 

der 90 prosent av merksemda er om lesing, lesetestar, lesevanskar og 

leseforsking, også i massemedia og fagtidsskrift. Det er pinleg at den 

norske kunnskapsministeren droppa den planlagde nasjonale skriveprøven 

i 2007. Men endeleg startar «Nasjonalt senter for skriveforskning» 

1. august 2009. Dette vil nok sikre at den nasjonale skriveprøven ikkje 

blir gløymd neste gong. Dersom då halvparten skriv på PC, halvparten 

for hand, vil ein kunne måle om det også på landsbasis blir høgre nivå i 

PC-klassane enn i handskriveklassane, slik tidlegare skrivetestar har vist 

(Trageton 2003, s. 203-215), Songe Paulsen (2005). 

Sverige derimot, hadde i 2009 både nasjonale leseprøver og skriveprøver 

i 3. klasse. Skriveprøvene minner om dei norske frå 2005 i 4. klasse. I 

ei av oppgåvene var det valfritt å skrive for hand eller på PC. Diverre nytta 

ikkje skoleminister Björklund sjansen til eit forskingsprosjekt som kunne 

samanlikne nivået på handskrivne og PC-skrivne tekstar. Samstundes 

kunne ein måle det mest grunnleggjande i IKT-kompetanse: å produsere, 

komponere og publisere digitale tekster. Men lokale vurderingar tyder på 

at også i Sverige vart nivået på dei PC-skrivne tekstane høgast. 

Å skrive seg til lesing – på PC – har spreidd seg sterkt i dei nordiske 

landa dei siste 8–10 åra. Tankegangen samsvarar godt med dei nordiske 

læreplanane. I Noreg krev planen tekstskapingskompetanse på PC 1.- 2. 

skoleåret. Men framleis er det minimalt med forsking på området i Norden 

(åtte-ti masteroppgåver i Noreg, seks-sju i Sverige, to i Finland, to-tre 

doktorgrader under arbeid i Sverige/Finland). For Noreg blir området ei 

viktig oppgåve for Senter for skriveforskning. Både i byrjaropplæring og til 

universitetseksamen er evna til å uttrykke seg skriftleg det avgjerande når 

ein vil måla kunnskapsnivået innan dei fleste fagområde. PC effektiviserer 

skrivinga frå seksåringar til universitetsstudentar. Om 20 år har vi vonleg 

betre balanse mellom skrive- og leseforsking. 

Litteratur 

Paulsen E. S.: Skrivedugleik. Mastergrad IKT i læring. Høgskolen Stord/ 

Haugesund (2005). 

Trageton, A.: Å skrive seg til lesing. IKT i småskolen (2003). 

www.hsh.no/home/atr/tekstskaping Klikk Mediaomtale og Video 

39


innspill. 

P. A. Jensens lesebok – vårt første 

allmenndannende leseverk 

> De fleste har hørt om Nordahl Rolfsens lesebøker, som kom i sine første 

opplag i årene 1892–95, og som på få år ble det mest brukte leseverket i 

norsk folkeskole. 

Mindre kjent er P. A. Jensens lesebøker. Den første ble utgitt allerede i 

1843, beregnet på «borgerskolen og middelskolen». Jensens 1843-lesebok 

ble også tatt i bruk ved flere av seminarene. Dermed ble seminaristene kjent 

med Jensens etter sin tid moderne lesebok, og var positive til å ta i bruk hans 

sentrale leseverk «Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet», første gang 

utgitt på Cappelen i 1863. Jensens lesebøker ble solgt i 450.000 eksemplarer 

og fikk med det en dominerende posisjon i samtidens skole. 

1863-leseboka var «Udgiven efter offentlig Foranstaltning», som det 

heter på omslagssiden. Dette offentlige initiativet hadde sin bakgrunn i 

skolereformen fra 1860, en reform som etter hvert avløste omgangsskolen 

med dens begrensede timetall og like begrensede fagkrets. Myndighetene 

var selvsagt på det rene med at det som hadde blitt brukt som lesebøker 

til denne tid, hadde et temmelig ensidig siktemål; å drive moralsk og særlig 

religiøs undervisning. Sentralt sto Luthers katekisme og Pontoppidans 

forklaring, talende er også tittelen på Grøgaards mye brukte lesebok: «Læsebog 

for Børn – En Forberedelse til Religionsundervisningen, især i Norges 

Omgangsskoledistrikter». 

Denne omtalen bygger på sjette opplag av 1863-leseverket, trykt i 1881/82. 

Leseverket ble utgitt i tre bind, ett for 1. og 2. klasse, ett for 3. og 4. klasse 

(Andet Skoletrin), og ett for 5., 6. og 7. klasse (Tredje Skoletrin). 

Overgangen fra de eldre lesebøkene med hovedvekt på religiøs forkynnelse 

til den mer verdslig pregede Jensens lesebok gikk selvsagt ikke upåaktet 

hen. I Salomonsens leksikon fra 1922 blir det opplyst at Jensens leseverk 

«udmerkede sig med en i Forhold til Tiden frisk og naturlig Tone, som 

gjorde, at dens Indførelse i Skolen vakte betydelig Modstand paa pietistisk 

Hold». 

Peter Andreas Jensen, født i 1812 og stiftsprost i Christiania fra 1859, 

hadde redusert på det religiøse stoffet som tidligere hadde dominert lesebøkene. 

Dreiningen mot et mer verdslig innhold skapte strid og kom til å 

prege samtidens kulturdebatt. Sett med dagens øyne ville neppe noen tatt 

anstøt av Jensens tekstutvalg. I leseverkets første del er det et stort innslag 

av tekster nettopp med vekt på kristen forkynnelse. De langt fleste av de 251 

enkelttekstene er prosatekster. Innholdsfortegnelsen er uten forfatterangivelse, 

men trolig har P. A. Jensen selv ansvaret for mange av tekstene. 

Småskoleelevene fikk også lese historier om ville dyr og om husdyrene, 

og litt geografi og historie er det også funnet plass til. Heimskringlaberetningen 

«Olaf Haraldssøn gjester sin Moder Aasta» er tatt med, og av 

lyrikk finner vi «Smaaguttenes Nationalsang» og «Glæde over Hjemmet» 

av Henrik Wergeland og Gustava Kiellands «Liden Ekorn». Av nyere norsk 

litteratur må nevnes Bjørnstjerne Bjørnsons «Løft dit Hoved –». 

I leseverkets to siste bind utvides repertoaret betydelig samtidig som 

de religiøst pregede tekstene blir færre. Kristendomsfaget hadde sin egen 

plass på timeplanen slik at andre allmenndannende fag kunne få mer 

rom i leseboka. I løpet av de fem siste skoleårene fikk elevene presentert 

«Dreiningen mot et mer verdslig 

innhold skapte strid og kom til å 

prege samtidens kulturdebatt.» 

Privat foto 

Av: Vidar Mohn 

> lektor 

et ganske imponerende og variert stoffutvalg. Moderne norsk litteratur, 

fra Andreas Munch, Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven til 

Henrik Ibsen, Bjørnson og Aasmund Olavsson Vinje var representert. 

Nyskrevne tekster av høy kvalitet er dermed på plass i Jensens litteraturutvalg. 

På «Andet Skoletrin» møter elevene Bjørnson og Ole Vig, P. Chr. 

Asbjørnsen, Wergeland og Welhaven, dessuten flere av de fremste danske 

og svenske 1880-tallsdikterne. Både Esaias Tegnér, Erik Gustaf Geijer, 

H. C. Andersen og Bernhard Severin Ingemann er med. Fra felleslitteraturen 

blir Johan Herman Wessel, Edvard Storm og Claus Frimann introdusert, 

derimot ikke Ludvig Holberg. 

Det hører også med til historien at P. A. Jensen viste stor pietetssans 

når han skulle tilpasse eldre litteratur til sin tids språkdrakt – en egenskap 

f. eks. Nordahl Rolfsen ikke hadde like godt utviklet. (S. Sletvold 1971). 

I «Tredje Skoletrin» ruver åtte sider med Terje Vigen, men også Jonas 

Lie er på plass sammen med nasjonalromantiske dikt som Wergelands 

«Hardanger» og Welhavens «Bergens Stift». Bård skolemesters historie 

fra «En glad Gut» innleder dette bindet. Sakprosaen er ivaretatt ved navn 

som Eilert Sundt og P. A. Munch. Denne boka har også funnet plass til 

en egen avdeling med «Prøver af Folkesproget», «meddelt af Ivar Aasen», 

blant annet med dikt av Edvard Storm, Aasen selv og fire av Vinjes mest 

kjente dikt, som «Rundarne» og «Vaaren». Det er også et svenskspråklig 

innslag med «Liten Karin» og tekster av Johan Ludvig Runeberg og 

Tegnér. 

Lesebokforfatteren har også knyttet til seg fagfolk som dekker tekster 

av norrønt opphav, først og fremst fra Heimskringla og Eddadiktningen. 

Halvor Rasch har tekster om norske fugler og zoologen Edvard K. Barth 

om geografi og norsk natur. 

Fordi dette var tekster som slapp å slåss om oppmerksomheten fra 

andre massemedier og kommersielle aktører, kan vi danne oss et visst 

inntrykk av hvor stor innflytelse dette leseverket skulle få på sine unge 

lesere. Jeg har selv hatt kontakt med mennesker født tidlig på 1900-tallet 

som kunne fortelle om sine mødres innsikt i norsk litteratur, en innsikt 

disse kvinnene, som knappest hadde hatt noen skolegang etter fylte 14, 

må ha fått nettopp gjennom P. A. Jensens lesebokverk. En kan også merke 

seg at Jensen omtaler leseboka som «Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet». 

Han ser åpenbart for seg at også elevenes familie kunne ha 

nytte og glede av tekstene. 

Ser man litt forbi P. A. Jensen, vet vi at Hartvig Nissen var den drivende 

kraft bak skolereformen av 1860, den reformen Jensens lesebok var tilpasset. 

Rune Slagstad i «De nasjonale strateger» beskriver også hvordan 

Frederik Stang var sterkt engasjert i moderniseringen av skolevesenet, 

som han så på som en viktig del av den nasjonsbygging han sto i spissen 

for. Jensens lesebøker er å betrakte som et viktig verktøy i den tids 

samfunnsutvikling. 

40

Elleveåringer på teknologifestival 

i Atlanta 

> Elever på 6. trinn ved Refsnes skole i Moss har deltatt i First Lego 

League World Festival i Atlanta. «En fantastisk mulighet til å vise verden 

at vi i Norge også er opptatt av teknologi og vitenskap», mener elevene på 

Refsnes skole. 84 lag deltok i verdensfestivalen. Skandinavia var representert 

med to lag, Smart Cats team Refsnes fra Norge og NXT Generation 

fra Danmark. 

First Lego League (FLL) er et samarbeid mellom stiftelsen First (For 

Inspiration and Recognition of Science and Technology) og Lego Company. 

Formålet er å stimulere barns interesse for naturvitenskap og tekniske/matematiske 

fag gjennom engasjerende prosjekter hvor barna 

selv er drivkraften. First Lego League er også en internasjonal turnering 

hvor barn og unge i alderen 10 til 16 år må bruke sine ferdigheter innen 

naturvitenskap, teknologi og matematikk til å løse teoretiske og praktiske 

oppgaver. I år hadde konkurransen tittelen «Climate Connections». Deltakerne 

skulle forske på klimaendringer i en teorioppgave og de skulle 

utføre robotoppgaver på en robotbane bygd opp med et arktisk miljø. 

Robotoppgavene gikk blant annet ut på å heve flombarrierer, redde en 

isbjørn, heve et hus og begrave skadelig karbondioksid. Den tredje delen 

av konkurransen gikk ut på å profilere laget og løsningene sine, samt vise 

engasjement og god lagånd. 

Verdensfestivalen 2009 fant sted 16.–18. april i Atlanta, Georgia, USA. 

84 lag fra ulike deler av verden deltok, syv lag fra Europa. Smart Cats team 

Refsnes består av elever på 6. trinn. 

11-åringene fra Refsnes skole trodde ikke det var sant da de fikk invitasjonen 

om å reise til verdensfestivalen i Atlanta, USA. De ble invitert 

som ambassadører for kjerneverdiene til stiftelsen First. Laget fra Refsnes 

har tidligere oppnådd tittelen Champion i sin regions konkurranse, og 

dermed fikk de billett til den skandinaviske finalen i Kongsberg. Gjennom 

denne deltakelsen viste laget at godt samarbeid, ståpåvilje og teamånd 

gir gode resultater. Dette er egenskaper som verdsettes og som inngår i 

Firsts kjerneverdier. I Amerika faller disse verdiene under samlebegrepet: 

«Gracious professionalism». 

Invitasjonen kom bare noen uker før begivenheten skulle finne sted. 

Laget måtte hive seg rundt for å realisere muligheten. «Håper vi får inn 

nok penger!» sa elevene da mulige sponsorer skulle kontaktes. Det viste 

seg raskt at flere aktører delte elevenes entusiasme og ville bidra med 

sponsormidler. Så var det bare å trimme roboten litt og oversette forskeroppgaven 

til engelsk. Verdensfestivalen skulle nemlig få høre om 

flomsituasjonen i byen vår Moss, på engelsk, naturligvis. 

Laget ankom Atlanta, byen som arrangerte sommer-OL i 1996, i 

reneste OL-stil. Under åpningen fikk de delta i paraden inn i den enorme 

Georgia Dome. De ble lagt merke til med et gigantisk norsk flagg og to 

smarte maskoter i kattedrakt. Det var en stor ære å få delta i paraden 

siden den kun besto av fem Lego-lag og noen utvalgte deltakere fra First 

Robotics Competition (FRC) og First Tech Challenge (FTC). FRC og FTC 

er konkurranser for elever i alderen 14 til 18 år. De tre konkurransene 

ble arrangert samtidig i Georgia Dome, og sammen utgjorde de et stort 

arrangement med over 500 lag. 

Robotkonkurransen ble utrolig spennende. «Heia Norge og Smart 

Cats!» ropte heiagjengen under den siste robotkjøringen. Laget klarte å 

«Elevene er enige om at Lego pluss 

roboter er lik sant.» 

Privat foto 

Av: Cecilie Sæther 

> lærer, Refsnes skole 

oppnå den samme høye poengsummen som de fikk under den skandinaviske 

finalen i Kongsberg. Poengsummen var dessverre ikke høy nok til å 

overgå enkelte rutinerte lag fra Kina, Singapore og Brasil, men den holdt 

til 36. plass. Våre venner fra Danmark, NXT Generation, kom høyere opp 

på pallen, og de smarte kattene fra Norge gratulerte dem. 

– Mitt beste øyeblikk var å se alle de glade deltakerne rundt konkurransebordet,» 

sa Helen Johnsen. 

Smart Cats team Refsnes fikk skryt for sin presentasjon om flomsituasjonen 

i Moss. 

– Det gikk jo greit å holde foredrag på engelsk, konkluderte Mina 

Aschjem, Kristine Fjeld og Melvin Østensen etter å ha lagt frem både årsak 

til flom og mulige løsninger for et amerikansk dommerpanel. Laget måtte 

også forklare hvordan de hadde samarbeidet underveis i arbeidet, og de 

fikk en praktisk samarbeidsoppgave som måtte løses på stedet. 

– Det kom mange innom som ville høre om Norge og laget vårt, forteller 

Anna Paulsen, som betjente pitområdet der laget hadde sin norske 

stand. 

– Da måtte vi jo bare svare så godt vi kunne på engelsk da! 

Pitområdet var utstyrt med det store norske flagget, plakater og bilder. 

Et norsk supporterskjerf var også på plass. 

Under avslutningsseremonien måtte laget reise seg for å motta applaus 

for å ha representert Firsts kjerneverdier, som samles i det amerikanske 

begrepet: «Gracious professionalism». De smarte kattene fra Refsnes 

skole vant ingen priser i OL-byen, men alle fikk en flott medalje for 

innsatsen. 

Arbeidet med First Lego League og deltakelsen i verdensfestivalen har 

gitt de unge forskerne fra Moss nyttige opplevelser for livet. Elevene er 

enige om at Lego pluss roboter er lik sant. Foreldrene som har ledet prosjektet, 

forteller at de gjerne blir med igjen. Dermed har allerede noen 

elever begynt å planlegge neste års robot. 

Amalie Bryhni, Thea Marlen Herstad og Karin Svensson fikk mange 

besøk på sin stand. Foto: Cecilie Sæther 

41


innspill. 

Skole i barnehagen eller 

barnehagens forberedelse 

til skolen 

> Til Bendik Ullas artikkel i Utdanning 7/09, der han omtaler ulike syn 

på pedagogikkbegrepet og uttrykker frykt for at barnehagen blir mer og 

mer skolsk og for at leken dermed blir borte. 

Jeg har hatt inntrykk av at det er folk utenfor barnehagen og som ikke 

kjenner dens indre liv, som har beskyldt barnehagen for å bli for skolsk. 

Men når slike beskyldninger kommer «fra innsiden», blir jeg mer bekymret. 

En god barnehagepedagog vet at leken er barns viktigste aktivitet og at 

det er gjennom lek barn lærer. Jeg kan ikke tro at barnehager nå pakker 

bort leken og setter barn på skolepulten for å lære dem å lese, skrive og 

regne. Og det er heller ikke dette det handler om. 

Sentrale krav og føringer fremhever «tidlig innsats», pålegger barnehager 

å ha fokus på språkstimulering og språkmiljø, samt å skape gode 

sammenhenger og overganger mellom barnehage og skole, jf. Stortingsmelding 

16 (06–07) ... og ingen sto igjen/St.meld.23 (07–08) Språk bygger 

broer. Dette må barnehagen ta på alvor. 

Når tester viser at norske barn er dårlige lesere, er dette noe som også 

angår barnehagen. Barnehagen er en viktig del av mange barns liv, og 

barnehagens viktigste oppgave er å gi barn erfaringer og opplevelser som 

ruster dem til å takle sitt videre liv, deri også skolens lese- og skriveopplæring. 

Vi vet at mange barn sliter med leseinnlæringen, og når vi også 

vet hvordan dette skaper nederlagsfølelse og «tapere» i skolesystemet, bør 

barnehagen gjøre det den kan for å motvirke dette. 

Mye forskning viser hvordan barn kan profittere på bevisst fokus på 

språkstimulering i førskolealder; les litteratur av Jørgen Frost, Solveig 

Lyster, Herdis Palsdottir. Bente Hagtvet har i boka «Lek med språket» 

fokusert på fire pedagogiske nøkkelområder som barn bør få erfaring med 

i førskolealder for å få en lettere overgang til skolen: 

1. generelle språkferdigheter 

2. situasjonsuavhengig språk 

3. språklig bevissthet 

4. lekelesing/lekeskriving. 

Mye gjøres i barnehagene på dette området allerede, men jeg tror det 

må jobbes mer systematisk og bevisst. For å kunne gi barn et best mulig 

grunnlag må barnehagen observere barns utvikling. Observasjon har alltid 

vært foretatt i barnehagen, TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) 

er et verktøy på linje med mange andre, som ved fornuftig bruk hjelper 

personalet til å få oversikt, spesielt med tanke på språkutviklingen. Med 

«tidlig innsats» forstår jeg at man allerede i barnehagen skal sette i verk 

tiltak for barn som sliter. Vi skal ikke lenger «vente og se» og håpe på at 

de vokser det av seg. 

Dette trenger ikke stå i motsetning til leken i barnehagen. Tvert imot; 

selvfølgelig skal barn leke! Men det kan legges til rette for lek med fokus 

på blant annet et viktig område som språkstimulering. Selvsagt skal barn 

få hoppe i søledammer. Men jeg er ikke enig i at en pedagog som legger 

til rette for å bare hoppe i søledammer, nødvendigvis er pedagogisk. 

Men hvis han ser at dette samtidig er en ypperlig arena for å øve på rim 

eller ordstavelser, da er han en god pedagog. Man kan leke sjørøver og 

at man reiser til India, samtidig som man trekker inn både fortelling og 

skriftspråk. Det handler om å være bevisst hva man gjør, hvordan man 

gjør det og hva barn trenger å få erfaringer med, samtidig som man tar 

utgangspunkt i barnas interesser. 

Jeg tror ikke voksne i barnehagen kan «presse» alfabetet inn i barn 

som ikke er interessert. Man opplever heller at det er barna selv som viser 

interesse for skriftspråket og begynner å skrive navnet sitt og ønsker å lære 

mer. Det er dette personalet skal ta tak i og bygge videre på. Vi skal ikke 

avvise barna med at de må vente med dette til de begynner på skolen. Det 

er her og nå de er engasjert og ønsker å lære. I tillegg kan man legge til 

rette for et skriftspråkstimulerende miljø, jf. Hagtvets fire punkter, som i 

neste runde vekker enda flere barns interesse. 

Gjør man det, kan man langt på vei hjelpe mange barn til et lykkeligere 

skoleliv. Burde ikke det være et mål for alle som jobber i barnehagen 

Barnehagen er en viktig arena for forberedelse til skolen, samtidig som 

barnehagen og leken har en egenverdi. Det ene utelukker ikke det andre. 

Det er både og, ikke enten eller. 

«Man kan leke sjørøver og at man reiser til India, samtidig som man 

trekker inn både fortelling og skriftspråk.» 

Foto: Line Andersen 

Av: Toril Nilsen 

> Førskolelærer 

42

Osloskolen – den beste i landet 

> Direktør i Utdanningsetaten, Astrid Søgnen, og Torger Ødegaard, byråd 

for kultur og utdanning, har kunnet sole seg i gode resultater på de nasjonale 

prøvene som er gjennomført. Skole-Norge synes å ha fått Oslo som 

forbilde, for i hovedstaden får skolen det tydeligvis til. 

Tilsynelatende er altså Osloskolen på rett vei, og ingen kursendring når 

det gjelder tanker om skoleledelse og pedagogikk skulle være nødvendig. 

Men er situasjonen i Osloskolen så god at hele landet burde følge Oslos 

eksempel på skolefronten 

Selv har jeg arbeidet i den videregående skolen i Oslo de siste 30 år, 

og misforholdet mellom tilfredsheten til de to nevnte skolebyråkratene og 

hverdagen i skolen provoserer meg så sterkt at jeg føler trang til å komme 

med noen tanker om dagens osloskole, riktignok med utgangspunkt i den 

videregående skolen: 

Siden 1990-tallet har britisk og amerikansk målstyringsfilosofi dominert 

i omstruktureringen av offentlig virksomhet, og dette har nå nådd 

skolen med full tyngde. Tanken om at mer eller mindre presist uttrykte 

mål sammen med ulike kontrollmekanismer underveis (kvalitetssikring) 

skal gi de beste resultatene, har de fleste politiske partier sluttet seg til. At 

målstyringsfilosofien har sitt utspring i bedriftslivet, har ført til at skolen er 

blitt påført en tankegang der lærerne er blitt en slags produksjonsarbeidere 

som må få best mulig resultater for minst mulig penger av sitt produksjonsmateriale: 

elevene. 

I 1994 hadde Gudmund Hernes fått ferdig sitt «one-man-show», den 

store reformen som ble kalt Reform 94. Riktignok hadde statsråd Hernes 

knyttet til seg en del fagpersoner underveis, men han var selv den drivende 

kraft og hadde blant annet ett klart mål: Han ville sjalte ut de organene 

der lærerne hadde et ord med i laget – Rådet for videregående opplæring 

(RVO), Grunnskolerådet og lærerrådet på den enkelte skolen. Dermed 

kunne departementet hans overta styringen uten innblanding. Et annet av 

målene med denne reformen var at det skulle være en rettighetsreform: Fra 

høsten 1994 hadde elevene rett til tre års videregående opplæring, noe alle 

politiske partier syntes var et stort fremskritt. Elevene skulle nå strømme 

lettere gjennom skolen, og dårlige eller manglende karakterer skulle ikke 

lenger hindre elevene i å bli flyttet opp. 

Senere har vi fått en ny reform i 2006, det såkalte Kunnskapsløftet, 

som har gått et skritt videre på veien med å angi målene for opplæringen, 

kalt kompetansemål, som skal styre alt som foregår i skolestua. Målene er 

nokså vagt formulert, og det er ofte vanskelig å tolke dem. Dette har skolebyråkratene 

imidlertid delegert til skolene, og politikerne mener visst at 

dette gir større frihet til lærerne. 

Ved siden av departementet har vi også fått et Utdanningsdirektorat der 

skolebyråkratene har fritt spillerom for sine pedagogiske kjepphester: eksamener 

med alle hjelpemidler tillatt (utenom mobiltelefon og internett) der 

elevene må overholde krevende regler for kildebruk og kildehenvisninger 

som også på Universitetet har ført til mange problemer (juks/avskrift). 

Typen eksamensoppgaver er blitt mer uforutsigbare. Det er derfor ikke 

lett å forberede elevene på eksamen når så få rammer er faste. 

Dessuten er reglene for standpunktkarakterene endret, og reglene er 

så uklart formulert at skolene ikke vet sin arme råd og må finne løsninger 

selv. Og standpunktkarakterer er elevene svært opptatt av! 

Hva har dette ført til i skolehverdagen i hovedstaden 

Det alvorligste er at lærerne har fått langt mindre tid til å arbeide med 

undervisning, forberedelser og etterarbeid. Kjerneoppgavene i skolen må 

skyves til side for at man skal oppfylle kravene om dokumentasjon av nær 

sagt alt man gjør. Årsaken er at skolen frykter klagesaker fra elevene/rettighetshaverne. 

Reglene skolebyråkratene har utarbeidet, har nærmest som 

prinsipp at brukerne (som elevene nå kalles) har rettighetene, mens lærerne 

Privat foto 

Av: Helge Reisegg 

> lektor 

har pliktene. Og disse pliktene blir stadig flere, uten at man får mer tid til 

disposisjon. Det er vel helt i tråd med den bedriftsøkonomiske tankegangen 

at kunden/brukeren alltid har rett Her er vi ved et annet poeng: Hvor er 

det blitt av læreren som oppdrager av den oppvoksende slekt, den tydelige 

lederen i klasserommet, som Astrid Søgnen ønsker seg Saken er jo at en 

kunde ikke kan oppdras, for da velger han et annet tilbud (i Oslo har vi nå 

fått fritt skolevalg). Følgelig er læreren ikke lenger en oppdrager, men en 

offentlig funksjonær med serviceplikter som er nedfelt i et mangfold av 

lover, forskrifter og forordninger. At lærerautoriteten er på vei ut, er altså 

ikke å undres over. 

Politikerne har også fått sans for nye pedagogiske vinder. Dette har ført 

til at den tradisjonelle skoleklassen er på vikende front, nå er det tale om 

grupper av ulik størrelse. I samsvar med dette opphevet Stortinget maksimaltallene 

på elever i gruppene/klassene. I Oslo har vi dessuten fått ordningen 

med at «pengene følger eleven». For at ikke skolen skal gå i minus, 

blir klassene fylt opp med 32 elever om høsten. Enkelte elever pleier jo å 

slutte i løpet av de første ukene, og et økonomisk underskudd på grunn av 

slikt kan ikke skolen klare. Men når elevene fortsetter, er det lærernes plikt 

å takle dette. At politikernes slagord om «tilpasset opplæring» blir vanskelig 

i så store grupper, sier seg selv. 

Den nye skolehverdagen med PC til hver elev har også fått noen uheldige 

konsekvenser, ved siden av de pedagogiske mulighetene denne teknikken 

gir: dataspill og Facebook-aktiviteter er så fristende for en del elever at dette 

er en effektiv bremse i konsentrasjonen om fag og læring. I denne sammenheng 

virker ordet Kunnskapsløft som skjærende ironi. 

At skolereglementene gir elevene nærmest fri adgang til å møte når det 

passer (strategisk fravær ved prøver og innleveringer) gir lærerautoriteten 

nok et skudd for baugen. Fraværsgrense for å ha rett til karakter har nemlig 

skolebyråkratene avskaffet. Lærerne plikter å gi elever med stort fravær nye 

vurderingssituasjoner som kan sikre dem karakter. Resultatet av alt dette er 

at mange lærere, både nyutdannede og erfarne, slutter. 

Lenge kviet jeg meg for å ytre meg om lærerhverdagen fordi det stadig 

heter at lærerne klager og syter. Men misforholdet mellom Astrid Søgnens 

og Torger Ødegaards selvtilfredshet og skolehverdagen til tusenvis av lærere 

er nå så stort at offentligheten bør få innsyn i denne siden ved skolen. 

«Følgelig er læreren ikke lenger en 

oppdrager, men en offentlig 

funksjonær med serviceplikter som 

er nedfelt i et mangfold av lover, 

forskrifter og forordninger.» 

43


innspill. 

Kartlegging av barn i barnehagen 

> I denne artikkelen vil jeg skrive om kartlegging av barn i barnehagen 

og om noen av mine funn etter en fordypning i temaet det siste halve 

året. Jeg valgte å fordype meg i dette temaet fordi jeg ville se nærmere på 

hvordan bruken av ulike typer kartleggingsverktøy har eskalert den siste 

tiden. Hva er bakgrunnen for økt kartlegging i barnehagen 

Av: Kathrine M. Fagereng 

> Nyutdannet førskolelærer 

Mitt første møte med kartlegging 

Mitt første møte med kartlegging av barn i barnehagen var under et praksisopphold 

på Hawaii, vinteren 2009. Her var det en selvfølge at det 

enkelte barns ferdigheter skulle krysses av på et skjema og dokumenteres 

med bilder eller observasjonsnotater. Følgende opplevde jeg i praksis: 

Jeg er på småbarnsavdeling med barn i alderen to–tre år, her sitter jeg 

ved siden av en gutt på to år. Mens jeg skriver om dagens forløp i loggboka 

mi, vil gutten herme etter meg og skrive i boka. Jeg forklarer at han ikke 

kan skrive akkurat der jeg skriver, men at han kan skrive bakerst i boka. 

Dette gjør han med stor glede, og han får lov til å låne kulepennen min. 

En av de hawaiianske studentene kommer bort og tror at gutten prøver 

å skrive navnet sitt. Hun har ansvaret for kartleggingen av dette barnets 

ferdigheter og plukker opp kameraet fra baklomma. Deretter plasserer 

hun kulepennen mellom fingrene på gutten, gir han et nytt ark å skrive 

på, og ber han skrive navnet sitt. Gutten, som da holder på med noe helt 

annet, klusser noen streker på arket, mens studenten fornøyd tar bilder av 

det hun tror er navnet hans. Når bildet er tatt, tar hun arket med «navnet», 

setter det inn i porteføljen til gutten og krysser av på kartleggingsskjemaet 

for at han endelig har klart å skrive sitt eget navn. 

Kartlegging av barn er en naturlig del av denne barnehagens praksis, 

og skjemaene vil følge barnet fra det er to år til det begynner i skolen. 

Kartlegging av barn i vårt eget land 

Det er ikke bare på Hawaii de kartlegger enkeltbarn, men også her i Norge. 

Etter en fordypning på området har jeg sett nærmere på to forskjellige 

kartleggingsprosjekt, «Det lærende barnet» fra Stavanger kommune og 

«Her kommer jeg» fra Oslo kommune. Prosjektene er bygget opp forskjellig, 

men har samme mål. «Det lærende barnet» er et longitudinelt 

forskningsprosjekt som har til hensikt å kartlegge enkeltbarn fra det er 

to og et halvt år til fylte ti. Prosjektet ledes av en tverrfaglig plan- og forskningsgruppe 

som til sammen har høy kompetanse på alle utviklingsområdene. 

Prosjektet følger barnet på fire forskjellige områder: språk, 

bevegelse, matematiske og sosiale ferdigheter. For å følge barna og observere 

dem på de fire områdene, tar de i bruk kartleggingsverktøy, TRAS, 

ALLE MED, MIO og EYMSC. Hvert enkelt av disse verktøyene har egne 

skjemaer som går på språk, matematikk, sosiale ferdigheter og motorikk. 

Kan barnet vaske og tørke hendene sine Kan barnet gå fire skritt på tå 

Kan barnet sitte på gulvet i skredderstilling med ryggen rett Gjør barnet 

Privat foto 

krav på leker som er sine Liker barnet å være sammen med andre barn 

Viser barnet interesse for bøker Dette er noen eksempler på spørsmål fra 

kartleggingsverktøyene som blir brukt i Stavangerprosjektet. 

Hva med vårt syn på barn 

Om kartleggingsstrategien fortsetter og blir en realitet i alle barnehager, 

hva vil da skje med vårt syn på barn Når vi daglig fokuserer på mangler 

hos barn Slik jeg ser det, er vårt bilde av barn grunnleggende for hele den 

pedagogiske virksomheten. Om barnesyn sier Birgitta Kennedy: 

«(…) finnes det to vidt forskjellige måter å se barn på. Det handler om 

hvilke kunnskapssyn man har, men også om den pedagogen man velger å 

være. Hvis man først og fremst velger å se barns behov og mangler, kreves 

det en pedagog som hele tiden er til stede for å fortelle og forklare, veilede, 

beskytte og passe på. Dette innebærer at man som voksen kan og vet alt, 

og må videreformidle dette til barnet. På denne måten gir vi ikke barnet 

muligheten til å tenke selv, stille egne spørsmål og bruke alle sine evner, 

sin fantasi og sin kompetanse.» (Kennedy, 2000:17). 

Fokus på barns mangler 

Solveig Østrem sier til Aftenposten 12.01.2007 om bruk av kartlegging: 

«Man spør ikke om hva barnet kan, vet, tenker eller tror, men om hva de 

mangler.» Østrems kritikk kan ses i sammenheng med Sjøvik (2007): 

«Det er viktig å bygge på barnets ressurser. Hvordan skal barna få tillit 

til egen kompetanse hvis vi fratar dem muligheten til å se den» (Sjøvik, 

2007:345). I boken «En barnehage for alle» sier hun videre: at «Det bør 

diskuteres hva fokus på tidlig avdekking og diagnose kan innebære og 

om dette kan stå i motsetning til inkludering».(ibid.) Jeg tenker at det 

kan stilles spørsmål ved om flere barn vil bli betegnet som avvikere, eller 

som unormale, dersom den økende utbredelsen av denne typen kartleggingsverktøy 

får fortsette. 

Hva sier rammeplanen 

I rapporten «Alle teller mer», som er en evaluering av rammeplanen 

44

(2006), viser det seg at det er omfattende bruk av kartlegging, rettet mot 

enkeltbarn, i flere norske kommuner (Østrem m.fl. 2009:199). I rammeplanen 

står det: 

Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barns 

lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye 

av det barn sier og gjør, blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og 

vurdering (KD 2006:49). Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse 

hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier (KD, 2006:50). 

Selv om man her helt tydelig ser at rammeplanen sier at vi ikke skal 

vurdere måloppnåelse hos barn, ser det ut til at kartleggingsprosjektene 

jeg nå har vurdert, faktisk gjør dette. 

Politisk forvirring 

I august 2007 var det diskusjon rundt veilederen «ABC, 123». Barnehageansatte 

i Oslo kommune har motsatt seg i å ta i bruk kartleggingsverktøyet 

i barnehagen. I likhet med «Her kommer jeg» skulle «ABC, 123» kartlegge 

alle barns kunnskaper, ferdigheter og sosiale kompetanse. Det som samles 

inn, skal legges i mapper som følger barnet videre til skolen. «Rammeplanen 

for barnehagens innhold og oppgave» advarer mot kartlegging av 

enkeltbarns ferdigheter og kunnskaper. (Hogsnes, 2007). 

På TV2-nyhetene 8. august 2007 gir kunnskapsminister Øystein Djupedal 

byråd Torger Ødegård full støtte i å bruke kartleggingsverktøyet. 

«Han ser ikke at byråden er i konflikt med rammeplanen for barnehagen. 

Ansvaret overlates til kommunene» (Ibid.). Hva gjør det med oss som 

fagpersoner når personer i deres posisjon bryter lovverket 

Hvor går grensen mellom hva politikere og pedagogene selv skal 

bestemme i forhold til barnehagens pedagogiske innhold og arbeidsmåter 

Avslutning 

På Hawaii var kartlegging av barn helt vanlig, og deres skjemaer er mer 

«ekstreme» enn de jeg har sett her i Norge. Men hvor er vi på vei Etter å 

ha arbeidet med temaet, sitter jeg igjen med mange spørsmål. Jeg lurer 

på hvorfor det i enkelte prosjekter ikke finnes en eneste representant 

fra barnehagen, når det er i nettopp barnehagen de skal benyttes. Dette 

viser pilotprosjektet «Her kommer jeg» fra Oslo kommune, der prosjektgruppen 

var satt opp av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolen. 

Hvorfor finnes det så mange forskjellige kartleggingsskjemaer i norske 

kommuner Er barna våre «forsøkskaniner» Kan foreldre godta at slike 

kartleggingsprosjekter setter barna deres i bås 

Spørsmål til refleksjon 

> Hvilke læringsmål skal førskolelærerutdanningen ha om kartleggingsbruk 

> Hvilke kartleggingsverktøy skal vi evt. ta i bruk, for å få best resultater 

> Kan dette føre til endring av vårt syn på barn 

> Er faren med kartlegging at flere barn vil få en diagnose, noe som kan 

føre til ekskludering fremfor inkludering 

> Mangel på utdannet arbeidskraft i barnehagen, påvirker det kartlegging 

Artikkelen er basert på bacheloroppgaven ved Høgskolen i Vestfold. 

«Hva vil da skje med vårt syn på barn Når vi daglig fokuserer på mangler 

hos barn» 

Litteratur 

Kennedy, B.: Glassfugler i skyene, 1. utgave, Universitetsforlaget, Oslo 

(1999). 

Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 

Oslo: Kunnskapsdepartementet (2006). 

Sjøvik, P.: En barnehage for alle, 2. utgave, Universitetsforlaget: Oslo 

(2007). 

Østrem, S. mfl.: Alle teller mer – En evaluering av hvordan Rammeplan 

for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Tønsberg: 

Barnehagesenteret, Høgskolen i Vestfold (2009). 

Elektroniske kilder 

«ABC, 123». Veileder, Utdanningsetaten, Oslo kommune. (2006). 

«Det lærende barnet», Stavanger kommune, Universitetet i Stavanger. 

«Her kommer jeg», pilotprosjekt, Utdanningsetaten, Oslo kommune, 

Hogsnes, H.D.:«Ikke lenger en arena for mangfold» (Internett), Tilgjengelig 

fra: http://www.aftenposten.no. 

Østrem, S., http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1598628. 

ece (2007). 

«Hva vil da skje med vårt syn på 

barn Når vi daglig fokuserer på 

mangler hos barn» 

45


debatt. 

Meninger 

på nettet 

Redaksjonen i Utdanning mottar 

mange flere meningsytringer enn 

det er plass til i bladet. Men det 

aller meste publiseres i nettutgaven 

vår, www.utdanningsnytt.no 

Her følger presentasjon av noen 

meningsytringer: 

Lærere eller pærer 

Dagens regjering har innført 

skolefrukt for alle ungdomsskoleelever. 

Dette gode tiltaket 

må nå utvides til å omfatte elever 

i barneskolen, skriver Carina S. 

Alm. [04.09.] 

Kommentar til «nasjonale 

prøver i engelsk – 5.trinn» 

–2009 

Det er med vantro jeg slår fast 

at innholdet på årets nasjonale 

prøve verken er i samsvar med 

læreplanen vår, øveprøven som er 

lagt ut i forkant av den nasjonale 

prøven eller det pensum som 

gjennomgås på skolen, skriver 

Kari Forshaug. [08.09.] 

Hvem skal Bård Vegar 

spørre 

Hvis målet om god kvalitet i alle 

barnehager skal være troverdig, må 

statsråden lytte til dem som kjenner 

virkeligheten, skriver Nina 

Beate Jensen. [14.08.] 

Har du mye 

på hjertet 

> Det er du ikke alene om. Utdanning 

mottar store mengder korte 

og lengre debattinnlegg, innspill 

og kronikker. Men plassen er 

begrenset. Derfor går det ofte lang 

tid før tekstene kommer på trykk, 

noen ganger så lang tid at de blir 

uaktuelle. Vårt tips er: fatt deg i 

korthet! 

Holder du debattinnlegget ditt 

på under 2500 anslag (= antall 

tegn inklusive mellomrom), er 

sjansen større for å få plass – på 

debattsidene. 

> Organisasjonen 

Kva meiner Mimi Bjerkestrand 

Er forhandlingsansvaret kampsak 

nr. 1, spør innsenderen Mimi Bjerkestrand, 

en av kandidatene til 

ledervervet i Utdanningsforbundet. 


> Årsmøteresolusjon 

> Hovedoppslag i nettutgåva 4. 

september er «– Resolusjonen er 

kun en markering». 

«Buskerud mente ikke noe 

konkret med resolusjonen om at 

forhandlingsansvaret må tilbake 

til Staten. Det var kun ment som 

en markering, sier de.» 

Snakk om å sage av den greina 

ein sit på. Vi trudde nesten ikkje at 

det var mogeleg å kome med uttaler 

av ein slik type i ei fagforeining. 

Ni av Utdanningsforbundet 

sine fylkesårsmøte vedtok i vår 

resolusjonar med krav om at 

Staten igjen må overta forhandlingsansvaret. 

Begrunnelsen er 

vel kjend, og vi skal ikkje ta det 

oppatt her, berre minne om at vi 

hamna i den hengemyra som vi 

visste at KS ville bli for lærarane. 

EUs tjenestedirektiv truer 

utdanningssektoren i Norge! 

Framfor landsmøtet i november 

er det store spørsmålet kva 

dei nominerte leiarkandidatane 

meiner Spesielt er vi interessert i 

kva Mimi Bjerkestrand meiner. Er 

forhandlingsansvaret kampsak nr. 

1 Kva meiner du om følgande setning 

i nettutgåva: «Det kan virke 

som om det er mer eller mindre 

uttalt at man ikke skal bruke ressurser 

på allerede tapte saker». 

Fleirtalet av lærarane meiner 

at ein bør sette hardt mot hardt i 

nettopp saka om forhandlingsansvaret. 

Fordi alle andre gode saker 

avheng av den. 

Ove Farsund 

Les Bjerkestrands svar på 


> I 2006 krevde European Trade 

Union Comittee for Education 

(ETUCE)/ organisasjonen til de 

europeiske lærerfagforeningene 

at hele utdanningssektoren ble 

utelatt fra tjenestedirektivet. 

Dette kravet fikk vi ikke innført 

da tjenestedirektivet ble vedtatt i 

desember 2006 fordi høyreflertallet 

i EU-parlamentet stemte imot. 

Det helt avgjørende i saken er 

hvordan utdanningstjenestene 

blir definert: Er utdanningstjenestene 

en tjenesteytelse av allmenn 

interesse, som ikke omfattes av 

tjenestedirektivet Eller vil utdanningstjenestene 

defineres som 

en allmenn økonomisk interesse, 

som berøres av direktivet I så fall 

vil utdanningssektoren påvirkes av 

direktivet, fordi det i siste instans 

er EU-domstolen som avgjør hvor 

dette skillet går, og ikke de enkelte 

medlemsland/ land som har godkjent 

EØS-avtalen. Vi gir makt fra 

folkevalgte til overnasjonale utdanningspolitiske 

aktører, til byråkrater 

og jurister, som styrer etter 

prinsippet om friest mulig flyt. 

ETUCE mener at det ikke er 

lett å trekke opp skillet for når 

utdanningstjenestene er allmenn 

interesse eller allmenn økonomisk 

interesse, fordi det i ulike EU-land 

finnes private utdanningsinstitusjoner 

med offentlig finansiering, 

offentlige institusjoner med privat 

finansiering og offentlig privat 

partnerskap av forskjellige slag. 

Når EU-kommisjonen også slår 

fast at det ikke kan trekkes en klar 

grense mellom ikke-økonomiske 

tjenesteytelser (som ligger utenfor 

tjenestedirektivet) og tjenesteytelser 

av allmenn økonomisk interesse 

(som omfattes av direktivet), 

skaper dette usikkerhet. 

Det er derfor viktig å ha klar 

nasjonal politisk styring og kontroll 

over utdanningssektoren. 

Utdanningsforbundet Østfold 

mener at innlemmelsen av tjenestedirektivet 

i EØS-avtalen skaper 

både usikkerhet og uklarhet når 

det gjelder de konsekvensene 

tjenestedirektivet kan få for den 

norske utdanningssektoren. 

Vår utdanningssektor er ikke 

kunnskapsbedrifter som produserer 

tjenester sett ut fra OECDs 

definisjoner av kunnskapsøkonomi, 

det vil si definisjoner der 

utdanning blir sett på som en 

sentral økonomisk investering, 

med sterkt behov for å tallfeste ressursinnsatsen 

og få målt resultater 

for å kunne se avkastninger på 

investeringene. 


sier nei til EUs tjenestedirektiv, 

og vi krever nasjonal politisk 

styring og kontroll over utdanningssektoren 

i Norge i framtida 

– Utdanningspolitikk skal ikke 

underlegges overnasjonal styring! 


46

etterutdanning 

Gnistrende tvil om Gnist 

> Hovedaktørene innen utdanningssektoren 

samles til innsats for 

å fremelske det som er læringens 

nøkkelfaktor; lærere med høy faglig 

og pedagogisk kompetanse. 

I disse vurderingstider kan 

det imidlertid være interessant å 

reflektere litt rundt mulige veier 

denne kraftansamlingen kan ta. Blir 

resultatet Godt som intensjonen 

Går utviklingen mot Någen, eller i 

verste fall Ikke Kanskje effektene 

blir Særs godt, eller i det minste 

Tilfredsstillende 

Personlig er jeg skeptisk, og det 

på bakgrunn av signalene som har 

kommet innen det som kanskje er 

Gnist-kampanjens hovedområder; 

videreutdanning og etterutdanning. 

Det er tydelig at utdanningsmyndighetene 

nå sterkt prioriteter lærernes 

formalkompetanse. Økonomisk 

kommer dette til uttrykk i et 

spleiselag der kommunene betaler 

like meget som staten, 40 prosent 

dekning av vikarutgiftene. 

At lærerne kan bruke deler eller 

hele årsverket sitt til å fordype seg i 

fag og ta studiepoeng, er historisk 

sett en unik ordning. Faren ved slike 

individbaserte tiltak er imidlertid at 

de blir, ja nettopp, rent individuelle. 

Stortingsmelding nr. 30 – Kultur for 

læring – plasserer lærerne innenfor 

en kollektiv organisasjonskontekst: 

Retten og plikten til å dele innsikt og 

kompetanse, og gjerne på basis av 

etterutdanningstiltak der alle, eller 

mange, deltar. Slike prosesser er en 

nøkkeloppgave for skoleledelsen å 

tilrettelegge. 

Hvor lite dette perspektivet i 

dag er ivaretatt, gjenspeiles ikke 

minst i brevet som fylkesmennene 

sendte ut ved tildelingen av midler 

til etterutdanning i 2009/2010. 

Brevet leser jeg som en presisering 

av Utdanningsdirektoratets brev av 

20. mars 2009: Midlene skal blant 

annet ikke benyttes til skoleledere 

eller skoleutvikling/organisasjonslæring. 

Forstår ikke våre utdanningsmyndigheter 

i implementeringen 

av Kunnskapsløftet at en skole er en 

organisasjon som må ledes Forstår 

ikke våre utdanningsmyndigheter 

at «ledelsen» ved en skole er flere 

personer enn de som måtte ha gjennomført 

«rektorskolen» Dessuten 

at jo mer vikarutgifter kommunene 

må dekke på grunn av lærernes 

videreutdanning, jo mindre midler 

blir igjen til egne etterutdanningstiltak, 

skreddersydd lokale behov. 

I perioden 2005–2008 hadde 

kommune-Norge kanskje for stor 

råderett over kompetansemidlene 

fra staten. Faren nå er vi havner i 

den andre grøfta. Universitetene 

og høyskolene vil etter hvert sitte 

med så stor del av potten at kommunens 

funksjon begrenser seg til 

å administrere tilskuddsordninger. 

Allerede i år er pottene som kommunene 

får tildelt til etterutdanning, 

i praksis halvert i forhold til de 

tre foregående år. 

Karakteren Måtelig var i sin tid 

betinget stryk; elevene fikk en ny 

mulighet til å gå opp i årsprøve i 

faget. På samme måte må også 

Gnist-kampanjen få flere sjanser 

før den endelige dommen felles. 

Men som sagt ovenfor; jeg har mine 

gnistrende tvil. 

Hans Olav Gammelsrud 

> skolefaglig rådgiver 

GRATIS PEDAGOGISK OPPLEGG 

for 10. trinn, 1.-3. vgs og folkehøyskoler 

Norad ønsker velkommen til Utviklingshuset 

- et helt nytt besøks- og opplevelsessenter om 

bistand og utvikling. 

Aktiviser elevene i Utviklingslab 

- et interaktivt rollespill om internasjonal 

utviklingspolitikk og fattigdomsbekjempelse. 

Målsetning og innhold er forankret 

i Kunnskapsløftet. 

Varighet 2 timer. 

Rådhusplassen ved siden av Nobels Fredssenter | Tel 954 52 000 | post@utvikling.no | www.utvikling.no 

47


debatt. 

> Arbeidsbelastning 

> Matematikkopplæring 

Grunner til frafallet 

i videregående 

En full stilling i norsk er enormt byrdefull, og det er blitt verre år for år, 

ifølge innsenderne. Ill. foto: Bo Mathisen 

Norskfagets uttelling 

for leseplikten 

> I norskfaget, med karakterer i 

tre fagdisipliner: muntlig, sidemål 

og hovedmål alle tre år, er 

kravet til dokumentasjon av faglige 

kunnskaper svært krevende. 

Norsklærere i studieforberedende 

skoleslag opplever at de ikke i stor 

nok grad har fått gjennomslag for 

dette i forhandlinger om leseplikt. 

Dette fører til at norsklærere helst 

ikke har flere norskklasser enn de 

strengt tatt må ha, eller de «frir» 

seg fra å ha faget ved å fylle opp 

med andre fag. På enkelte skoler 

utlyses stillinger med bare norsk. 

Alle norsklærere vet at en 100 

prosent stilling i norsk er enormt 

byrdefull, og dette er blitt verre år 

for år fordi: 

– norskklassene har alltid høyest 

mulig antall elever, alle elever 

har norsk. 

– norskfaget 1. trinn har i 

Kunnskapsløftet fått en ekstra 

karakter (sidemålet har fått egen 

karakter, noen fylker har økt prosenten 

eller, sagt med andre ord, 

redusert leseplikten på 1. trinn av 

den grunn. Oslo kommune har 

ikke gjort det. 

– med skriftlig midtveisvurdering 

i tre disipliner blir 

arbeidsbyrden ved utføring av 

midtveisvurderinger mye større 

enn i de fleste andre fag/alle andre 

fag. 

– innføring av databruk ved 

skriftlige arbeid har for skriftlige 

fag betydd et betydelig merarbeid 

praktisk sett for å kunne 

gjennomføre alle ledd i denne 

prosessen. Med mange skriftlige 

arbeid i en termin er for 

eksempel vurdering av plagiat 

eller uheldig kildebruk en opplagt 

merbelastning i arbeidsbyrden for 

en norsklærer. 

– elevers rettighet til oppfølging 

underveis er økt og faglærer 

i norsk har derfor tre disipliner å 

følge opp per elev, dette tar mye 

tid. 

– norsklærere ser seg i dagens 

situasjon nødt til å redusere antallet 

og «størrelsen» på evalueringsgrunnlaget 

til bare det høyst 

nødvendige for å kunne rekke 

å gjennomføre alle evalueringssituasjonene 

de må ha for å sette 

karakter. Dette kan slå uheldig ut, 

og er neppe i tråd med intensjonene 

i Kunnskapsløftet. 

Disse faktorene viser at om 

ansvarlige myndigheter vil ha satsing 

på norskfaget i Kvalitetsløftet, 

bør det innrømmes betydelig 

endring av leseplikten. 

Norsklærere 

> Nordstrand videregående skole, 

Oslo 

> Arbeidsliv 

Tjenestedirektivet 

godtatt – eller 

> Det omstridte tjenestedirektivet 

er nå endelig vedtatt av Stortinget, 

og i tråd med de spilleregler som 

demokratiske land må forholde 

seg til, har LO-leder Roar Flåthen 

meddelt at han anser saken som 

avgjort i og med stortingsvedtaket. 

Det burde være selvsagt. Men 

Nei til EUs leder hevder nå at 

hans organisasjon med støtte fra 

ledelsen i våre største fagforbund 

ikke er villig til å godta Stortingets 

vedtak. I sin omtale av tjenestedirektivet 

sier Heming Olaussen at 

EU er mest opptatt av å stimulere 

sosial dumping, og at Norge 

derfor burde bruke reservasjonsretten 

og si nei. 

Olaussen unnlater behendig å 

fortelle sine medlemmer og oss 

andre at tjenestedirektiver er svært 

godt mottatt i de nordiske medlemsland 

og i Europa for øvrig. 

Fagforbund i Europa ser direktivet 

som sin største seier. LO i Sverige 

og Danmark deler denne oppfatning. 

«Direktivet er et utmerket 

eksempel på godt fagpolitisk 

samarbeid på europeisk nivå», sier 

den svenske LO-lederen og fortsetter: 

«Direktivet garanterer at det ikke 

skjer sosial dumping.» 

> Frafallet i videregående opplæring 

skyldes i stor grad manglende 

kompetanse i matematikk og 

funksjonell leseferdighet. Alle 

snakker om frafallet, men lite 

gjøres for å bøte på de forholda 

som skaper elendigheta. Det faget 

som skaper størst frafall, er matematikk. 

Det skyldes en elendig 

matematikkopplæring helt fra 1. 

klasse i grunnskolen. De problemene 

som enkeltelever får nesten 

umiddelbart etter skolestart, utvikler 

seg gradvis til total manglende 

kompetanse i matematikk. Er det 

en menneskerett å få undervise i 

matematikk Sjølsagt er det ikke 

det! Rektor er ansvarlig for at de 

lærerne som underviser i faget har 

den nødvendige kompetansen. Det 

gjelder både den matematikkfaglige 

og den didaktiske kompetansen. 

(Se veileder i matematikk 

som er lagt ut på skolenettet.) 

Kai Bråthen 

Utdanningsforbundet har tidligere 

uttalt at man på visse vilkår 

kunne si ja til å bruke reservasjonsretten 

og si nei til direktivet. 

Under henvisning til ovenstående 

vil jeg anmode ledelsen/styret i 

vårt fagforbund å klargjøre for 

sine medlemmer om de nå lojalt 

vil rette seg etter Stortingets 

vedtak. 

Knut Giertsen 

> Sandefjord 

LO-leder Roar Flåthen har meddelt 

at han anser saken som avgjort i 

og med stortingsvedtaket. 

Foto: Morten Holm/SCANPIX) 

48

Årsmøteresolusjon 

Kan Tromsø kommune drive skolen forsvarlig 

> Utdanningsforbundet Tromsø 

har studert en del av GSI-tallene 

fra Tromsø kommune. Ved å sammenligne 

dataene fra 2007 og 

2008 kan vi se at elevtallet totalt i 

Tromsø kommune i denne perioden 

har sunket med 126 elever. 

Dette skulle tilsi at ressurstildelingen 

kunne blitt noe redusert på 

enkelte skoler. 

Vi erfarer imidlertid at den 

forholdsmessige reduksjonen i 

ressurstildelinga er mye større 

en hva reduksjonen i elevtallet 

skulle tilsi. I tiden 2007–2008 

har Tromsø kommune redusert 

antall årsverk gitt til undervisning 

med 24,95. Antall kontaktlærere 

er redusert med 48. Størrelsen 

på kontaktlærergruppene har økt, 

på ungdomsskolen er den økt 

med så mye som 2,87 elever pr. 

kontaktlærer. 

Vi vet at Tromsø kommune for 

2008/2009 har fått økt bevilgning 

fra staten i frie inntekter 

for å dekke timetallsøkningen 

på barnetrinnet samt økningen 

i fysisk fostring med 7,768 millioner 

kroner, noe som tilsvarer 15 

lærerstillinger. 

Tromsø kommunes politikere med sine bevilgninger styrer skolen på et 

minimumsnivå, skriver innsenderne. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt 

Det foreløpige budsjettet for 

skolene for skoleåret 2009–2010 

viser at utviklingen går dramatisk 

i negativ retning. Undersøkelser 

Utdanningsforbundet Tromsø 

har gjort viser at minst 15 lærere 

vil kunne bli overtallige til høsten 

for at skolenes regnskap skal gå i 

balanse. I tillegg ligger det an til 

at antall kontaktlærere minskes 

ytterligere, dermed får vi en enda 

større økning i antall elever pr. 

kontaktlærer. For å få nok lærere 

til ordinær undervisning, må skolene 

sette ressurs til vikar lik null 

på de fleste skolene i kommunen. 

Regjeringas uttalte målsetting 

om større lærertetthet og økt 

kvalitet i skolen synes underlig i 

lys av den situasjonen lærere og 

skoleledere i kommunen opplever. 

På bakgrunn av dette må det 

være berettiget å stille spørsmålet: 

Er Tromsø kommune i stand til å 

drive skole på en forsvarlig måte 


er svært bekymret for utviklingen 

vi nå ser i Tromsø-skolen 

og mener at Tromsø kommunes 

politikere med sine bevilgninger 

styrer skolen på et minimumsnivå. 

Dette gir skolelederne en 

nesten håpløs oppgave når det 

gjelder målsettingen om å drive 

en skole på en forsvarlig måte. 

Tromsø kommunes politikere 

synes ikke å være i stand til å ta 

ansvaret for drift og utvikling av 

Tromsø-skolen. 

Utdanningsforbundet vil 

arbeide aktivt for at skolene i 

Tromsø kommune på kort sikt får 

et ansvarlig budsjett å drive for, 

og på lang sikt for at staten kommer 

inn og styrer med øremerkede 

midler og normerte rammer 

for hvilke standarder som skal 

gjelde i skolen. 


> Internasjonalt 

Hvor ligger Palestina 

> Kommentar til «Boikott Israel» 

v/Odd Arild Viste og klubben i 

Studentsamskipnaden i Bergen, 

Utdanning nr. 9/2009, side 50. 

«Gud fri oss fra våre venner, 

fiendene våre skal vi klare selv!» 

– et meget talende uttrykk fra 

Israel. Hvordan går det an å vri 

på tingene slik det her blir gjort 

«40 år med vennlige henstillinger 

(fra araberne) har ikke gitt 

resultater»… Tenker man her 

på de sju-åtte krigene Israel har 

måttet utkjempe siden 1948 

Eller tenker man på de 8000– 

10000 Hamas-rakettene fra Gaza 

de siste drøye tre årene Eller 

tenker man på PLO og Hamas’ 

charter som krever Israels utslettelse 

Det er greit å sitte i trygge 

Norge og være svær i kjeften og 

forlange boikott av Israel, men 

hvem er det ofte som plukker 

Jaffa-appelsiner og høster frukt 

og grønnsaker Men for all del, 

dere må bare boikotte så mye 

dere vil, men da må dere være 

konsekvente! Slutt på kalkulator 

og PC – tilbake til kuleramme og 

blyant! Brevdue og røyksignaler 

i stedet for mobil er tingen! Få 

en heksedoktor til å danse rundt 

operasjonsbordet, i stedet for å 

bruke livsviktige medisiner utviklet 

i Israel, med mer. Slutt på 

hykleriet, og prøv heller å gjøre 

noe konstruktivt! 

«Det norske samfunnet må gå 

foran som et eksempel for hele 

verdenssamfunnet.» 

Akkurat. Slik de gjorde da 

de som eneste vestlige land 

anerkjente terrororganisasjonen 

Hamas Er det ikke snart på 

tide at klubben i SiB spesielt, og 

Utdanningsforbundet generelt, 

tar en titt på lærebøkene i PAområdene 

Her kan man lære 

«alt» om indoktrinering i hat, fra 

førskole til videregående. Likeså 

(barne) TV. («Jødene stammer fra 

aper og griser…» – et av mange 

utsagn…) 

Det kunne for øvrig være interessant 

å vite hvor «Palestina» ligger 

Jeg finner det ikke på mine 

kart. Med hensyn til «innmuring 

av palestinerne», så er dette fullt 

reversibelt. Til nå har det redusert 

antall selvmordsbombere inn i 

Israel med ca. 95 prosent. Noe å 

tenke på. Er det bare jøder som 

ikke skal ha lov til å forsvare seg 

(Etter tre år med konstant bombardement 

av raketter inn over 

Bergen fra områdene rundt, skal 

dere få lov til å svare/uttale dere, 

klubben i SiB …) 

Inge Telhaug 

> Søgne 

49


debatt. 

> Til «Nye vurderingsregler» i Utdanning 14-15/2009, side 8 

Ensidig om vurderingsforskriften 

> Darwinisme 

> Utdanningsdirektoratet har 

levert fyldige svar på mange spørsmål 

om den nye vurderingsforskriften 

til Utdanning. Disse ble 

ikke tatt med i Utdannings ensidig 

negative sak, der vi anklages for 

respektløs opptreden fordi nye 

forskrifter innføres for raskt. Vi 

ønsker derfor å gi noen kommentarer 

til denne saken. 

Som organisasjonene i flere 

sammenhenger er orientert om, 

så er endringene i vurderingsforskriften 

en del av et omfattende 

oppdrag om individuell vurdering 

som direktoratet fikk av departementet 

vinteren 2007. At endringer 

i forskriften skal tre i kraft fra 

dette skoleåret, har hele tiden vært 

planen. Endringene har fulgt vanlig 

prosedyre med tre måneders 

høring og oversendelse av revidert 

forslag til departementet i begynnelsen 

av mai. Departementet har 

> Årsmøteresolusjon 

EUs tjenestedirektiv 

> Høsten 2008 la regjeringen 

frem Stortingsproposisjon 34, som 

godtar EUs omstridte tjenestedirektiv. 

I forkant av dette stilte LO-sekretariatet 

krav om veto mot direktivet, 

dersom ikke følgende fire krav ble 

innfridd: 

1) at tjenestedirektivet ikke er til 

hinder for tiltak som er igangsatt 

mot sosial dumping 

2) at allmenngjøringsinstituttet 

kan videreføres og utvikles 

3) at nasjonal styringsrett over 

viktige samfunnsområder kan 

beholdes og at grunnleggende samfunnsoppgaver 

fortsatt kan løses 

gjennom offentlig sektor 

4) at tjenestedirektivet ikke 

berører nasjonale arbeidsrettslige 

spørsmål eller er til hinder for den 

norske modellen for trepartssamarbeid. 

LO fikk muntlige garantier fra 

statsministeren som han ikke er i 

stand til å gi. Det vil kun være opp 

deretter gitt sine tilbakemeldinger 

og gjort noen endringer før endelige 

forskrifter nå er fastsatt med 

virkning fra 1. august. 

Som erfarne organisasjonsmennesker 

kjenner godt til, 

foretas det endringer i forslag til 

forskrifter helt til de fastsettes. Det 

har derfor ikke vært mulig eller 

særlig hensiktsmessig å utarbeide 

informasjons- og veiledningsmateriell 

før forskriften er fastsatt, 

man må jo vite hvilke regler som 

skal gjelde før man kan veilede 

om dem. 

Vi vil også korrigere ytterligere 

en feil som fremkommer i saken, 

der det vises til at direktoratet har 

et «vurderingsprosjekt på gang 

som ennå ikke er avsluttet». Direktoratet 

har fulgt alle tidsplaner 

ifølge oppdraget fra departementet 

og oversendte sin sluttrapport 

med anbefalinger i slutten av mai. 

til EF-domstolen å avgjøre om saker 

av arbeidsrettslige forhold er i strid 

med EUs regelverk. 

Før direktivet ble vedtatt i EU 

i desember 2006 hadde ETUCE 

(European Trade Union Committee 

for Education) krevd at hele 

utdanningssektoren ble utelatt 

fra tjenestedirektivet, noe man i 

sluttbehandlingen ikke tok hensyn 

til. Det vil være av avgjørende 

betydning hvorvidt en utdanningstjeneste 

defineres som en tjeneste 

av allmenn interesse, som ikke 

omfattes av direktivet, eller som 

en tjeneste av allmenn økonomisk 

interesse, som vil omfattes av 

direktivet. Mye tyder på at direktivet 

vil kunne bidra til å svekke politisk 

styring og nasjonal kontroll over 

utdanningssektoren, noe som igjen 

vil kunne bidra til økt liberalisering 

og markedsstyring av utdanning. 

Konsekvensene av tjenestedirektivet 

vil ikke være kun et spørsmål 

Rapporten med følgeevaluering 

og annet informativt materiale om 

forskriftsprosessen kan finnes på 

våre nettsider, www.utdanningsdirektoratet.no. 

Vi vil gjerne ønske alle 

lærere og skoleledere lykke til 

med skolestart og håper de nye 

vurderingsforskriftene blir bedre 

mottatt i skolene enn det som 

fremkommer i denne saken, slik 

i hvert fall andre reaksjoner fra 

sektoren kan tyde på. Vi har planer 

for omfattende informasjons- og 

veiledningsarbeid knyttet til disse 

endringene denne høsten, og vi er 

opptatt av å fremme en bedre vurderingspraksis 

og bedre læring for 

elevene, ikke å kjefte på lærerne, 

slik KS’s representant antyder. 

Siv Hilde Lindstrøm 

> Avdelingsdirektør i 

Utdanningsdirektoratet 

om sosial dumping eller markedsliberalisering 

av offentlige tjenester, 

men et spørsmål om hva slags 

arbeidsliv vi får, og hvilken innflytelse 

fagbevegelsen vil ha i dette. 

Årsmøtet i Utdanningsforbundet 

Trondheim støtter de vilkår 

LO sentralt stilte til regjeringen og 

oppfordrer faglige tillitsvalgte om 

fortsatt å mobilisere til kamp for at 

kravene innfris, før tjenestedirektivet 

kan implementeres. Samtidig 

oppfordrer Utdanningsforbundet 

Trondheim de rødgrønne partiene 

om ikke å bøye seg for eventuelle 

reaksjoner mot implementeringen 

fra ESA- og / eller EFTA-domstolen. 

Hvis kravene til implementering 

ikke blir godtatt, må spørsmålet om 

å reservere seg mot tjenestedirektivet 

tas opp på ny av regjering og 

storting. 

Utdanningsforbundet Trondheim 

Darwins evolusjonslære er ikke 

vitenskapelig bevist, hevder innsenderen. 

Foto: Scanpix 

«Må Ida 

være med 

eder.» 

> Dette sitatet er siste setning i et 

langt innlegg, med bilde av «Ida», 

på side 57 i Utdanning nr. 13, 19. 

juni 2009. Overskrift «Ida og 

Utdanning». 

Hensikten med hele innlegget 

må være å rakke ned på antidarwinister 

og latterliggjøre dem. 

Sitatet til slutt omskriver kirkens 

fredshilsen fra Gud på en respektløs 

måte. 

Artikkelen kan oppfattes slik at 

de som ikke tror på Darwins lære, 

er uvitende og farlige. Det advares 

mot skadelige påvirkninger fra 

disse. 

Det nevnes tre navn på personer 

som er skumle. Skal ikke 

forsvare dem. De gjør det mye 

bedre selv dersom de ønsker det. 

Er artikkelen sendt til dem 

Jeg tror ikke på noen vitenskapelig 

evolusjonslære. 

Bare endringer i arvestoffet og 

utvelgelse, mutasjoner, kan ikke 

ha ført til vår klodes fantastiske 

mangfold. Det er en skaper bak 

de forskjellige arter, tror jeg. 

Darwins evolusjonslære er 

ikke vitenskapelig bevist, og må 

behandles som en hypotese i skolen. 

Evolusjonslæren er ikke fakta 

om livets start og utvikling. Dette 

må elevene undervises om. 

Ole Edvardsen 

50


rett på sak. 

Langsiktig rekruttering 

av førskolelærere 

> Den rødgrønne regjeringen satte i gang en omfattende barnehageutbygging 

for å sikre alle barn et tilbud om barnehageplass, noe som har 

vært ett av de store målene for denne regjeringen. Det har vært positivt 

med en satsning på barnehagen og utbyggingen av nok barnehageplasser, 

men det forutsetter at man har nok folk til å jobbe i dem. Tall fra OECD 

viser at Norge ligger nederst blant OECD-landene når det gjelder andel 

pedagoger i barnehagen (33 prosent), noe som viser at vi fremdeles står 

overfor en utfordring når det gjelder pedagogtettheten. Tilstrekkelig pedagogisk 

personale er avgjørende for å sikre kvaliteten, og vi har fremdeles 

en utfordring når det gjelder rekruttering av førskolelærere. 

Foto: Bjørn Sagmoen 

Av: Stine Christensen Holtet 

> leder i Pedagogstudentene 

i Utdanningsforbundet 

Førskolelærernes kompetanse er viktig for å sikre et godt pedagogisk tilbud. 

Deres faglige og sosiale kunnskaper er avgjørende for at barna skal 

møte et godt miljø med lek, læring og omsorg, som også bidrar til sosial 

utjevning. Barnehageloven, som sier at pedagogiske ledere og styrere skal 

ha formell kompetanse, er med på å sikre dette. Men vi vet i dag at det 

fremdeles er mange som har dispensasjon fra utdanningskravet. Dispensasjon 

blir gitt for at pedagogtettheten skal være i tråd med barnehageloven, 

men man må forhindre at dispensasjon blir en hvilepute for å få nok 

kvalifisert personale. Mangelen på kompetanse i sektoren er med andre 

ord fremdeles er et reelt problem. 

Rekruttering til førskolelærerutdanningen er altså enda et viktig område 

som må prioriteres. De siste årene har det vært en økning i antall søkere 

til utdanningen, men tall fra Samordna opptak viste noe nedgang fra i 

fjor. For å sikre gode og kompetente førskolelærere i mange år fremover, 

må det tenkes langsiktig og fokuseres på en utdanning av høy kvalitet. 

En god utdanning kan virke rekrutterende i seg selv, og den kan både 

sikre frafall underveis og at flere begynner å arbeide i barnehagene ved 

endt utdanning. Et viktig tiltak for å øke pedagogtettheten i barnehagen 

er derfor å sikre at studentene faktisk begynner i yrket. 

Regjeringen laget i 2007 en rekrutteringsplan for å øke antall førskolelærere 

og opprettholde kompetansen. Det er bra at det blir tatt på alvor, 

men det må også fokuseres langsiktig slik at man har god tilgang på 

kvalifiserte personer i årene som kommer. Undersøkelser viser at flere 

som er ansatt på dispensasjon ønsker å utdanne seg, men at det praktisk 

er vanskelig å gjennomføre. Et av tiltakene har derfor vært å opprette 

arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning der man jobber som en del av 

studiet. Dette tiltaket kan løse noen av utfordringene – men på kort sikt. I 

dag ser vi behovet for å iverksette tiltak som vil løse de problemene vi står 

overfor nå, men vi kan ikke ende opp med flere og flere kortsiktige tiltak 

der det viktigste blir å etterutdanne de som går på dispensasjon. Det som 

derimot vil sikre god tilgang på kvalifisert personale i fremtiden, er en 

stor søkning til førskolelærerutdanningen, en god utdanning og et godt 

system for nyutdannede. 

Fra år 2000 og frem til i dag har det vært en fordobling i antall søkere til 

førskolelærerutdanningen, men samtidig viser tall at vi fremdeles mangler 

3000 førskolelærere i sektoren. Mangelen på førskolelærere viser viktigheten 

av at NOKUT nå gjennomfører en evaluering av førskolelærerutdanningen. 

Denne må avdekke hva som må til for at studentene møter 

en relevant utdanning med tydelige krav, god sammenheng mellom teori 

og praksis og et klart profesjonsfokus. Dette kan hindre frafall og sikre 

at studentene er forberedt til å møte yrkeshverdagen, noe som igjen kan 

sørge for at de blir værende i sektoren. 

« … vi kan ikke ende opp med flere og flere kortsiktige tiltak der det viktigste 

blir å etterutdanne de som går på dispensasjon.» 

51


kronikk. 

«Lærerne skal få et klart ansvar 

for hva elevene lærer i skolen.» 

Er det mulig 

I nyttårstalen for 2008 uttalte statsministeren at «lærerne skal få et klart ansvar for hva elevene 

lærer i skolen». Imidlertid har vi foreløpig ikke administrative systemer som klart stiller 

læreren til et slikt ansvar. I denne artikkelen presenterer vi resultater fra en empirisk undersøkelse 

som gir innspill til diskusjonen om hva læreren faktisk kan holdes ansvarlig for. 

> Internasjonale storskalaundersøkelser som PISA 

og TIMSS spiller en sentral rolle i mange land når det 

gjelder å sammenlikne gjennomsnittlige skoleprestasjoner 

på utvalgte områder. Nedgangen i de gjennomsnittlige 

norske PISA-resultatene er påtakelig. Dette 

har vakt betydelig interesse i den offentlige debatten 

om kvaliteten i den norske skolen. Statsminister 

Jens Stoltenberg hevdet i nyttårstalen 2008 at den 

svake resultatutviklingen er «et alvorlig varsel. Skolen 

skal være en plass for læring og for grunnleggende 

kunnskaper i lesing, skriving og matematikk. Lærerne skal få et klart 

ansvar for hva elevene lærer i skolen.» Spørsmålet om hvordan læreren 

skal holdes ansvarlig for hva elevene lærer i skolen, er imidlertid noe 

uavklart. Vi vet ikke hva slags system statsministeren tenker seg for å 

holde læreren til ansvar. Et viktig premiss er derimot at dersom lærere 

skal stilles til ansvar for hva elevene lærer, må læreren ha en så klar 

påvirkningskraft på elevers læring at læringsutbyttet i stor grad avhenger 

av kvaliteten på lærerens undervisningsarbeid. I denne artikkelen 

undersøker vi nettopp dette. 

«Accountability» i norsk skole 

Det som på engelsk gjerne kalles «accountability systems», system for 

ansvarliggjøring, har aldri blitt vedtatt innført i den norske skolesektoren, 

men likevel siver accountability-tenkningen inn i måten kvalitetssikringssystemer 

innrettes på hos flere skoleeiere i Norge. Lengst har Oslo 

kommune gått. Med en viss rett kan man hevde at Oslo kommune har et 

slags lokalt ansvarliggjøringssystem, der rektorene står til ansvar overfor 

skoleeier for skolens målte resultater. Resultatene fra skolene legges ut 

på Oslo kommunes hjemmesider. Spørsmålet er i hvilken grad rektor 

formidler presset fra skoleeier videre til lærerne, og hvor mye av presset 

som lærerne eventuelt eksponeres for, som blir videreført til elevene 

som «læringstrykk». Vårt inntrykk fra kontakt med Osloskoler er at rektorer 

håndterer dette spørsmålet forskjellig. Videre viser våre målinger at 

læringstrykket oppleves noe forskjellig i ulike klasser og ved ulike skoler 

(Elstad og Turmo 2008). 

I den andre enden av skalaen finner vi en rekke småkommuner der det 

er vanskelig å finne spor av at skoleeier stiller skolen til ansvar for resultater. 

Noen småkommuner samarbeider om å utvikle kvalitetssystemer 

som opplæringsloven stiller krav om, men så langt ser det ut til at det er 

statens initierte tilsyn som skaper press på skolene, og ikke kommunens 

Private foto 

Av: Eyvind Elstad, Are Turmo 

> Institutt for lærerutdanning 

og skoleutvikling, Universitetet i Oslo 

eget innsyn i skolers drift og ytelse. Et tilfelle vi kjenner til, gjaldt en 

slags lokal inspeksjonsordning av skoler. Skolene fikk her velge ut hva 

som skulle undersøkes, og ikke overraskende konkluderte «inspektørene» 

(som var lærere fra andre skoler) med at de undersøkte forholdene var i 

en utmerket tilstand, og at inspektørene hadde hatt en «kjekk uke». Med 

andre ord utvikler noen småkommuner kontrollordninger som synes å 

fortone seg som milde former for kontroll. 

Spørsmålet er hvordan styringen på nasjonalt nivå vil influere på utviklingen 

av kvalitetssystemer hos skoleeiere. Signalene fra regjeringen i 

denne sammenhengen kan fortolkes som tvetydige. På den ene siden 

ønsker man ikke en øket «byråkratisering» av lærerrollen og har igangsatt 

kartlegging for å undersøke tilstanden. På den annen side legges det opp 

til styring og kontrollformer som vanskelig kan forstås som annet enn 

strukturelle føringer for en byråkratisert lærerrolle. 

Et annet kjennetegn med den nasjonale styringen av skolesektoren 

er omskifteligheten i styringssignaler. Under den sentrumskonservative 

regjeringen (2001-2005) ble det innført visse byggesteiner som potensielt 

kan brukes i accountability-systemer: nasjonale prøver, skolebidragsindikatorer, 

offentliggjøring av gjennomsnittlige læringsresultater på skolenivå, 

desentralisering av ansvar for kvaliteten i opplæringen til skoleeier. 

Under den rødgrønne regjeringen (2005-) har visse av redskapene for 

accountability blitt endret. Mulighetene for å stille skoler til ansvar har blitt 

redusert, for eksempel ved å flytte nasjonale prøver fra 7. til begynnelsen 

av 8. årstrinn. Som kjent skifter de aller fleste elever skole ved begynnelsen 

av 8. årstrinn. Av den grunn kan ikke skolene uten videre stilles til ansvar 

for målte resultater i nasjonale prøver på 8. årstrinn. Dersom man for 

eksempel skulle finne på å holde lærerne ansvarlig for standpunktkarakterene, 

vil man skape et kraftig incentiv til karakterinflasjon i norsk skole. 

Potensialet for å stille skoler til ansvar er også blitt redusert gjennom at 

nasjonale prøver er blitt mindre i omfang. 

> 

52

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no 

53


kronikk. 

> «Lærerne skal få et klart ansvar for hva elevene lærer i skolen.» Er det mulig 

Regjeringen ønsker ikke offentliggjøring av skoleresultater på skolenivå, 

men til tross for dette klarer pressen å rekonstruere ligatabeller over 

«gode» og «dårlige» skoler. Videre ble arbeidet med å utvikle skolebidragsindikatorer 

stoppet. Regjeringen åpner imidlertid opp for at skoleeiere 

kan utvikle lokale accountability-systemer (Stortingsmelding 31, 2007- 

2008), og kunnskapsminster Bård Vegar Solhjell har rost den kommunen 

som har gått lengst i denne retningen: «Kunnskapsministeren skryter av 

Oslo kommune og mener andre kommuner har mye å lære av den Høyrestyrte 

hovedstaden. Det er mye man gjør riktig i Oslo, sier han» (Dagens 

Næringsliv, 14. juni 2008). På den annen side er ikke beundringen gjensidig: 

«Det er ikke krise i skolen. Det er SV og Regjeringen som er krise. 

De vet verken hvor de er eller hvor de skal» (utsagn fra Høyre-politiker og 

utdanningsbyråd Torger Ødegård 4.2.08 i www.aftenposten.no). 

Lærerens ansvar for elevenes læring 

Spørsmålet om hvordan læreren i praksis skal «få et klart ansvar for hva 

elevene lærer», vet vi foreløpig ikke svaret på. Ut fra statsministerens 

utsagn kan vi kanskje vente oss et system som stiller læreren klart til 

ansvar for hva elevene lærer, og at det sentrale nivået i skolesektoren 

skal initiere en slik styring. Det er derfor interessant å studere hvilken 

påvirkningskraft en lærer i den norske skolen faktisk har når det gjelder 

elevenes læringsutbytte. Spørsmålet om hva læreren kan stå til ansvar for, 

må ses i lys av årsakssammenhengen mellom hva læreren gjør, og hva det 

fører til av læringsutbytte hos elevene. Det er åpenbart ikke meningsfylt 

å holde lærere ansvarlig for forhold som ligger utenfor deres reelle innflytelsesområde. 

Det vil i tilfelle bety «å rette baker for smed». Derfor bør 

spørsmålet om hva læreren kan holdes ansvarlig for, knyttes til kvaliteten 

på lærerens undervisningsarbeid. Noen vil kunne si at lærerens ansvar 

bør stoppe der. 

Hvilken sammenheng det er mellom kvaliteten på lærerens undervisningsarbeid 

og elevenes læringsutbytte, er et empirisk forskningsspørsmål 

som denne artikkelen vil bidra til å belyse. Spørsmålet er selvsagt 

for omfattende til at bare én undersøkelse kan gi et fyllestgjørende svar. 

Spørsmålet om lærerens påvirkningskraft vil avhenge av en rekke forhold 

som skolefagets oppbygging og struktur, samt elevenes alder, kultur, 

kjønn, sosial bakgrunn etc. Den empiriske undersøkelsen som presenteres 

i denne artikkelen, er avgrenset til 16-årige elever (som er midt mellom 

barndom og voksenalder) og til et fag som kan sies å ha middels logisksekvensiell 

oppbygging, nemlig naturfag. Målet med studien var å beregne 

sammenhenger mellom kvaliteter ved lærerens undervisningsarbeid (slik 

elevene bedømmer det), elevenes motivasjon, læringsstrategibruk og selvdisiplin, 

samt læringsutbytte (målt gjennom karakter i naturfag). 

Kvalitet i undervisningsarbeidet 

Med kvalitet i undervisningsarbeidet mener vi her for det første lærerens 

evne til å få elevene til å yte mer enn de hadde klart uten lærerens påvirkning. 

Dette kan kalles læringstrykk. Mens trykk kan skape «kaldblodige» 

assosiasjoner, vil lærerens evne til relasjonsbygging kunne bidra til å skape 

positive relasjoner og positiv innstilling til læringsarbeid, altså en mer 

«varmblodig» påvirkning. Vår teoretiske antakelse er at positive relasjoner 

mellom lærer og elev fungerer som en forutsetning for at læringstrykk 

skal kunne fungere konstruktivt. For høyt læringstrykk kan skape for mye 

stress og anspennelse, mens for lavt læringstrykk derimot kan gi grobunn 

for slapp innstilling til læringsarbeidet. Utfordringen vil være å finne et 

optimalt trykk. Lærerens evne til å forklare vanskelig fagstoff vil også være 

en vesentlig kvalitet ved undervisningsarbeidet. Læreren framstår som 

en viktig person for å skape interesse for skolefaget. I Norge vektlegges 

ofte lærerens evne til å vekke elevens lyst til å lære det aktuelle lærestoffet 

som et viktig kriterium for å bedømme undervisningskvalitet. Man kan 

her blant annet vise til Elevundersøkelsen. 

Elevenes innstillinger 

Elevens motivasjon kan knyttes til hvilke mål eleven setter for arbeidet 

med faget eller knyttes til lystopplevelse. Motivet kan være å mestre 

utfordringer, eller de kan knyttes til prestasjon. Ytre motivering – mener 

noen utdanningsforskere – kan fordrive den indre motivasjonen ved 

læringsarbeidet. Dette mener vi er en for enkel slutning (Elstad & Turmo 

2009). Læringsstrategier henspiller på elevens bevissthet om at visse 

framgangsmåter for å lære, er mer egnet enn andre. Med et egnet repertoar 

av hensiktsmessige læringsstrategier kan eleven lettere tilpasse seg 

de ulike oppgavenes utfordringer enn når eleven mangler bevissthet om 

hvilke framgangsmåter som er effektive når det gjelder læringsformålet. 

Selvdisiplin er selve viljen til å gjennomføre det ofte besværlige læringsarbeidet, 

til å døyve fristelser til å holde på med ikke-faglige ting på datamaskiner 

og spillmaskiner, eller rett og slett anstrenge seg over tid for å 

drive gjennom læringsprosessen til et ønsket resultat. Annen forskning 

gir empirisk belegg for å hevde at elevens selvdisiplin er en svært viktig 

faktor for oppnådd læringsresultat (Duckworth & Seligman 2006), og 

skolens arbeid med å influere elevens selvdisiplin på en positiv måte, er 

en viktig utfordring (Elstad 2008). 

En strukturmodell 

Basert på de empiriske resultatene har vi analysert en modell for relasjoner 

mellom kvaliteter ved undervisningen (læreren evne til å skape forståelse 

og interesse, bygge positive relasjoner og læringstrykk), elevenes innstillinger 

(motivasjon, læringsstrategier og selvdisiplin) og læringsutbytte i 

naturfag (karakterer ved første karakteroppgjør på videregående trinn 1 

(vg1)) (Christophersen, Elstad & Turmo 2009). 

Resultatene i modellen kan oppsummeres slik: Det er så godt som 

ingen direkte sammenheng mellom undervisningskvalitet og elevenes 

læringsutbytte. Derimot er det en direkte effekt mellom elevenes innstillinger 

og læringsutbytte, og mellom undervisningskvalitet og elevenes 

«Det er så godt som ingen direkte sammenheng mellom 

undervisningskvalitet og elevenes læringsutbytte.» 

54

innstillinger. Det er videre en indirekte effekt mellom undervisningskvalitet 

og læringsutbytte via elevenes innstillinger. Disse empiriske effektene 

må betegnes som moderate. 

Læringsutbytte som kumulativt resultat 

Elevenes læringsutbytte i naturfag halvveis i vg1 er et kumulativt resultat 

av 10,5 års undervisning i faget. Naturfaglæreren elevene har i vg1, har 

kun bidratt med fem prosent av denne undervisningstiden. Den veldig 

svake sammenhengen mellom undervisningskvalitet og læringsutbytte 

må sees i dette perspektivet. Videre vil læringsutbytte også avhenge av 

forhold som elevenes sosio-økonomiske bakgrunn, innflytelse fra jevnaldrende 

etc. Derfor blir det høyst problematisk å holde naturfaglæreren i 

vg1 direkte ansvarlig for elevenes læringsutbytte. Det er imidlertid interessant 

at vi finner en betydelig sammenheng mellom undervisningskvalitet 

og elevenes innstillinger etter at læreren kun har undervist elevene et halvt 

skoleår. Elevenes innstillinger påvirker videre læringsutbyttet i betydelig 

grad. Dette bærer i seg et optimistisk budskap: Læreren kan faktisk påvirke 

elevenes motivasjon, læringsstrategibruk etc. i faget også i et relativt kort 

tidsperspektiv. 

Den hierarkiske accountability-tenkningen fremhever hvor betydningsfullt 

det er å desentralisere ansvar. De nasjonale skolemyndighetene har 

desentralisert ansvaret for kvaliteten i opplæringen til skoleeier som i varierende 

utstrekning har utviklet lokale accountability-systemer som stiller 

skolen til ansvar. Innad ved skolene har rektor i noen grad redskaper for 

å stille lærerne til ansvar: nasjonale prøver, eksamen, elevundersøkelsen 

etc. Disse redskapene er langt fra perfekte, og det ligger innbakt en rekke 

utfordringer når det gjelder å stille lærere til ansvar i en norsk skolekontekst. 

Vår undersøkelse indikerer også tydelig at lærerens direkte påvirkningskraft 

når det gjelder 16-åringers læringsutbytte, er meget begrenset. 

En viktig nyanse er at de dimensjonene ved undervisningskvalitet som vi 

har vektlagt, virker i indirekte forstand på læringsutbyttet. 

Mindre virkning på eldre elever 

Vår undersøkelse dreier seg om 16-åringer, altså ungdom som er i en 

overgangsfase til ansvarlig voksenliv. Desto eldre elevene blir, desto mer 

tvilsomt blir premisset om at læreren skal ha et klart definert ansvar for 

hva elevene lærer. Til forskjell fra legen har læreren ikke et klart definert 

ansvar og ikke-ansvar. Tar ikke pasienten medisinen legen foreskriver, 

har ikke legen ansvaret. Et tilsvarende fravær av ansvar for læreren når 

elevene ikke gjør lekser etc., er langt fra like klart formulert. Elevens alder 

vil være en vesentlig faktor for hvilken påvirkningskraft læreren har på 

hva elevene lærer. Forskning viser at de positive emosjonelle projeksjoner 

blant elever på småskoletrinnet ofte vil transformeres til større emosjonell 

avstand mellom lærer og elev opp gjennom skolegangen. Det er grunn 

til å anta at lærerens påvirkning på elevenes læringsutbytte vil reduseres 

desto eldre eleven blir. 

Betydningen av lærerautoritet 

Mange hevder at norske læreres autoritet er blitt svekket over tid. Det er 

også et spørsmål hvor mye makt samfunnet er villige til å gi lærere. Elever 

i dagens skole vil ikke tolerere urimelig bruk av makt fra lærerens side. 

For eksempel gis ikke lærere lov til å stenge klasseromsdøra for elever som 

kommer for sent. Lærere i norsk skole står overfor den vanskelige jobben 

med å balansere bruk av makt med mykere aspekter, som å bygge positive 

relasjoner til elevene, samtidig som elevenes autonomi skal ivaretas. 

Forskjeller mellom fag 

Lærerens påvirkning på elevenes læringsutbytte vil også avhenge av skolefagenes 

logisk-sekvensielle oppbygging. Det er grunn til å anta at desto 

mer logisk-sekvensielt oppbygd et fag er, desto større virkning har kvaliteten 

i lærerens undervisningsarbeid. I et lite logisk-sekvensielt fag (for 

eksempel historie) kan eleven lettere tenkes å kunne lese seg til kunnskap 

enn i fag som naturfag og matematikk, der eleven vil være mer avhengig 

av at læreren kan forklare framgangsmåter og begrepsstrukturer. 

Den enkelte lærers bidrag 

Hvis man skal stille den enkelte lærer til direkte ansvar for elevenes 

læringsutbytte, må man finne metoder for å isolere den unike påvirkningen 

fra den enkelte lærer: 

«Uten en metode for å vurdere effekten av enkeltlærere kan vi ikke 

holde en spesiell person ansvarlig for læringsutbytte» (McCaffrey mfl. 

2003,) 

En metode for å gjøre dette, er det som på engelsk kalles “value added»- 

modeller. Man kan for eksempel studere veksten i fagkompetanse mellom 

to tidspunkter og se denne i sammenheng med undervisningsfaktorer. Vår 

undersøkelse understreker betydningen av denne typen metoder. 

Referanser 

Christophersen, K. A., Elstad, E. & Turmo, A.: 

Is Teacher Accountability Possible Submitted manuscript (2009). 

Duckworth, A.L. & Seligman, M.E.P.: 

Self-Discipline Outdoes IQ Predicting 

Academic Performance in Adolescents. 

Psychological Science, 16, 939-944. (2005) 

Duckworth, A.L. & Seligman, M.E.P.: Self-Discipline Gives Girls the Edge: 

Gender in Self-discipline, Grades and Achievement Test Scores. Journal 

of Educational Psychology 98(1), 198-208. (2006). 

Elstad, E. og Turmo, A.: 

Er læringstrykket lavt i norsk klasserom Utdanning nr. 21/2008. 

Elstad, E. og Turmo, A.: Students’ Self-Regulation and Teachers’ Regulating 

Approaches in Science. Journal of Baltic Science Education, 8 (1). 

(2009). 

Elstad, E.: Building Self-discipline to Promote Learning: Students’ Volitional 

Strategies to Navigate the Demands of Schooling. Learning Inquiry 

vol.2 (1): 53-71. (2008). 

McCaffrey, D.J., Lockwood, J.R., Koretz, D. and Hamiliton, L.: 

Evaluating Value-Added Models for Teacher Accountability. Santa Monica, 

CA: Rand Corporation. (2003). 

55

Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 annonser: ØST-NORGE 

Moss kommune 

Ledige rektorstillinger i Mosseskolen 

Moss kommune har høye ambisjoner for skolene i kommunen og 

søker ledere som er tydelige i sitt lederskap, og som har evne og vilje til 

å bygge sterke læringskulturer. Vedkommende må kunne motivere og 

samle personalet om skoleomfattende utviklingsprosesser som skaper 

gode rammer og forutsetninger for elevenes læring. 

Hoppern skole – ref.nr. 09/5394 

ungdomstrinnsskole med ca 400 elever 

Åvangen skole – ref.nr. 09/5398 

barnetrinnsskole med ca 210 elever 

Jeløy skole – ref.nr. 09/5399 

spesialskole med ca 35 elever 

Mer informasjon om stillingene finner du på 

www.moss.kommune.no under «Stilling ledig» 

Søknadsfrist 20. oktober 2009 

Øvre Eiker kommune 

Hokksund er en barneskole med om lag 430 elever, og skolen 

byr på et bredt og spennende fagmiljø. Som i øvrige skoler i 

Øvre Eiker er det et tydelig mål at relasjonsperspektivet skal 

ligge til grunn for all samhandling i organisasjonen, hvor det 

bærende prinsipp er at læreren tar ansvaret for kvaliteten på 

relasjonen. Øvre Eiker har en lang tradisjon med tung satsing 

på skoleutvikling, og i ryggen på skolene står et sterkt faglig støtteapparat 

som bidrar til å drive dette fram. Skolen er også en viktig møteplass for 

lokalsamfunnet. 

Rektor Hokksund barneskole 

Vi søker en rektor som kjenner seg igjen i følgende: 

• er trygg i lederrollen 

• legger vekt på involvering av medarbeidere i utviklingen av 

pedagogisk praksis 

• innehar et helhetssyn hvor skole er en del av kommunens samlede 

virksomhet 

• ser at skolen har en viktig rolle i lokalsamfunnet 

• har faglige ambisjoner på elevenes vegne 

• ser viktigheten av relasjonens betydning 

• innehar pedagogisk kompetanse 

• evner å sette i gang og gjennomføre utviklingsprosjekter 

Stillingen er ledig fra 01.01.2010. 

Kontaktinformasjon til rektorstillingen gis av skole- og barnehagesjef 

Stig Rune Kroken på tlf. 915 51 750 eller ass. skole- og barnehageleder 

Knut Otto Bermingrud på tlf. 416 23 935. Ref: ID 219 

Søknadsfrist: 6. oktober 2009 

Vi ønsker deg velkommen som søker til en viktig stilling i den 

samfunnsaktive kommunen Øvre Eiker. 

Fullstendig utlysning finnes på kommunens hjemmeside. Vi ber 

om at det søkes via vårt elektroniske søknadsskjema som ligger på 

hjemmesiden www.ovre-eiker.kommune.no. 

Eidsvoll kommune 

Eidsvoll har ikke bare en viktig plass i landets historie. 

Kommunen er også sentralt plassert på kartet, med knapt 

40 minutters reiseveg med tog til Oslo, ca. 45 minutters 

reiseveg med tog til Hamar og gode kommunikasjoner til innog 

utland. Toget bruker under 10 minutter til Oslo Lufthavn 

Gardermoen. Vi er i dag nær 20.000 eidsvollinger, men har 

plass til flere. Her er rikelig med gode tomter, samt flotte rekreasjonsmuligheter. 

Kommunen har et godt tjenestetilbud som stadig videreutvikles. Vil du komme 

til Eidsvoll og delta i denne utviklingen 

Ås skole: 

Det er ledig 100 % fast stilling som 

Rektor 

for snarlig tiltredelse. For nærmere opplysninger tas kontakt med 

skole- og barnehagesjefen, tlf. 66 10 71 12 el. 905 01 186. 

I følge Offentlighetsloven § 25 kan søkerlisten bli offentlig selv om 

søkeren ber om anonymitet. 

Fullstendig utlysningstekst finnes på Eidsvoll kommunes internettsider 

på adressen: www.eidsvoll.kommune.no. 

Søknader sendes elektronisk. 

Søknadsfrist: 9. oktober 2009. 

Skole- og barnehagesjef 

Larvik kommune 

Barne-og ungdomstjenester. 

Pedagogisk psykologisk rådgiver 

avd. PP-tjenesten 

Har du lyst på en spennende jobb ved PP-tjenesten i Larvik kommune 

Det er ledig en 100 % fast stilling som PP-rådgiver fra 01.11.09 

Oppgavene vil være knyttet opp mot PP-tjenestens sonevise skoleteam 

og blant annet bestå av : 

- Råd, veiledning og direkte hjelp 

- Tverrfaglig samarbeid 

- Forebyggende og systemrettet arbeid 

- Utredning og sakkyndig vurdering 

Fullstendig utlysningstekst : www.larvik.kommune.no 

Nærmere opplysninger : 

Avdelingsleder : Grethe Teigen tlf. 33 17 17 86/982 31 786 

E-post adresse : grethe.teigen@larvik.kommune.no 

Søknadsfrist : 9. oktober 2009 

56

TØNSBERG - der fremtiden skapes 

Besøksadr: Tollbodgt. 22, postadresse: Postboks 2410, 3104 Tønsberg 

Tlf. 33 34 80 00, fax. 33 34 80 10 

e-post: postmottak@tonsberg.kommune.no 

Nettside: www.tonsberg.kommune.no 

Åpningstider: kl. 08.00-16.00 

STILLING LEDIG 

SKOLEFAGLIG RÅDGIVER 100% faststilling 

I Tønsberg kommune, Fagenhet Oppvekst ,er det for snarlig tiltredelse ledig fast 

stilling som skolefaglig rådgiver. 

Det vil være en forventning om at den som tilsettes i stillingen har et helhetssyn på 

opplæringsløpet og kan bidra aktivt og effektivt til at statlige og kommunale føringer 

på fagfeltet blir omsatt i lokale initiativ og fungerende tiltak. 

Søkere må ha relevant og god skolefaglig kompetanse, gjerne fra ungdomstrinnet. 

Administrativ erfaring, solid IKT kompetanse, og kunnskap om kommunal forvaltning 

og økonomistyring er ønskelig. 

Stillingen innebærer ulike skolefaglige oppgaver og støtte- og veiledningsoppgaver 

overfor virksomhetene, ledelsen og publikum, blant annet relatert til: 

Kunnskapsløftet og opplæringslovgivningen 

Skoleutviklingsprosjekter 

Kvalitetsutvikling og kompetanseutvikling 

Utredning og saksbehandling for politiske utvalg og oppfølging av vedtak 

Vi søker en faglig engasjert, framsynt, nytenkende og initiativrik person, som kan 

arbeide selvstendig og være pådriver. Vi ønsker en kollega med gode kommunikasjonog 

samarbeidsevner, som også kan jobbe i team og nettverk med å videreutvikle 

oppvekstområdet i kommunen. 

Vi tilbyr: 

En utfordrende, variert jobb i et travelt, hyggelig og positivt miljø 

Arbeidstiden er 08.00-16.00 med sommertid 08.00-15.00. Stillingen har fleksitid. 

Tilsetting på vanlige vilkår. 

Fra lønnen trekkes 2 % innskudd til pensjonsordning 

Lønn etter avtale 

Spørsmål om stillingen rettes til Erik Relander Tømte. 33 34 83 27 / 95 99 12 14 

Søknadsfrist 22.10.09 Arkivsaknr.: 09/6251 

Vi ber om at søknader sendes elektronisk. Fullstendig kunngjøringstekst og søknadsskjema: se vår internettside: 

www.tonsberg.kommune.no – ledige stillinger. Dersom du ikke har tilgang til datamaskin, kan du ta kontakt med 

Servicesenteret i Tønsberg Rådhus eller Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek for lån av maskin og hjelp. Husk å merke 

søknad med arkivsaksnummer. Kopi av attester og vitnemål tas med til et eventuelt intervju. 

Porsgrunn kommune 

Porsgrunn Voksenopplæringssenter 

Avdelingsleder for norskavdelingen 

100 % stilling, fast – utl.saksnr. 0900241 

Ytterligere informasjon: Kontaktperson: Rektor Miriam H. Skilbred 

Blokade annonse_NY Tlf. 35 54 78 81, 22-11-06 mobil 994 19 13:02 813 Side 1 

Vi ber om at søknad på ovennevnte stilling sendes elektronisk. 

Fullstendig annonse og søknadsskjema se: www.porsgrunn.kommune. 

no – ledige stillinger eller kontakt servicesenteret tlf. 35 54 70 00. 


Bolkade 

Blokade av stillinger 

Portveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtale 

med Utdanningsforbundet. Det betyr at medlemmer av Utdanningsforbundet, 

med bakgrunn i lov for Utdanningsforbundet § 22, pålegges 

ikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektiv tariffavtale 

er inngått mellom eierne og Utdanningsforbundet. 

Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehage 

kan rettes til Utdanningsforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23. 


leder 

For Utdanningsforbundet 

Ole Petter Blindheim 

forhandlingssjef 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for kommunene Eide, Gjemnes og 

Fræna er en interkommunal PP-tjeneste med hovedkontor i Eide kommune. 

Kontoret har ca. 7,5 stillinger. Eide kommune som har arbeidsgiveransvaret, 

har en organisasjonsmodell med to ledernivå: Rådmannsteam og ledere for 

resultatenhetene. 

Fra snarest har vi ledig 100 % stilling som: 

A. Leder av PP-tjenesten i Eide, 

Gjemnes og Fræna: 

Foruten overordnet ledelse(fag, økonomi og personalansvar) vil 

stillingen by på et utfordrende og spennende arbeidsfelt med 

myndiggjorte medarbeidere. Du blir en del av et lederteam med andre 

resultatenhetsledere og rapporterer direkte til rådmannen i Eide 

kommune samt til styret for tjenesten. 

Fra snarest har vi ledig 100 % stilling som: 

B. PPT-rådgiver/spesialpedagog, 

psykolog 

Fullstendig utlysningstekst finnes på kommunens hjemmeside. 

Skriftlig søknad m/CV skrives på kommunens søknadsskjema – se 

kommunens hjemmeside www.eide.kommune.no under skjema – og 

sendes sammen med kopi av attester og vitnemål til: 

Eide kommune, v/ rådmannen, 6490 Eide, evt på e-post: 

sverre.hovland@eide.kommune.no 


Studieleiar (St. nr. 25/2009) 

Ved Høgskulen i Volda er det ledig 100 % fast stilling som studieleiar 

for allmennlærarutdanninga, ny grunnskulelærarutdanning. 

Søkjar må ha mastergrad i pedagogikk eller eit relevant skulefag, 

praksis frå skuleverket og kunnskap om høgare utdanning, det er 

òg ei føremonn med leiing og forskarerfaring. 


Kontakt: Dekan Rakel Christina Granaas, tlf. 70 07 50 95 

Full kunngjering på www.hivolda.no/stilling 

Høgskulen i Volda | Boks 500 | 6101 Volda | 70 07 50 00 

Røros kommune 

LEDIGE STILLINGER I OPPVEKSTETATEN 

Fra 01.01.10 er følgende stillinger ledige: 

STILLING LEDIG 

1. Rektor ved Røros voksenopplæringssenter 

2. Logoped tilknyttet Røros voksenopplæringssenter 

Kontaktperson Johs Grue, tlf. 72 40 64 70 

Søknadsfrist 15. oktober 2009 

For fullstendig utlysningstekst, se www.roros.kommune.no 

annonser: ØST-NORGE/SØR-NORGE/VEST-NORGE/MIDT-Norge 


57

Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 annonser: NORD-NORGE/KUnngjøringer 

Sentrumsvn 1 - 8646 Korgen - Tlf. 75 19 70 00 - Faks 75 19 71 01 

E-post: postmottak@hemnes.kommune.no 

Rektor 

Korgen sentralskole / Bjerka skole 

Hemnes kommune søker etter en tydelig og målrettet leder som viderefører og 

videreutvikler skolenes arbeid med de sentrale utfordringene i Kunnskapsløftet. 

Stillingen er organisert som enhetsleder, og rådmannen er nærmeste overordnede. 

Kontaktperson: Rådmann Arne Sørensen, tlf. 913 26 419 eller ass. rådmann 

Rolf Fjellestad, tlf. 970 99 338. 

Se fullstendig utlysing på: www.hemnes.kommune.no eller nav.no 

Søknadsfrist: 5. oktober 2009. 

Kurs og hospiteringsopphold for tysklærere 

I samarbeid med Utdanningsforbundet arrangerer Deutsche 

Auslandsgesellschaft (DA) til sammen 5 kurs og 2 hospiteringsopphold for 

tysklærere, i Tyskland 

Søknadsfrist er 15. november 2009 

Etterutdanningskurs i Lübeck 

DA dekker kursprogram, undervisningsmateriell, halvpensjon og busskort. 

Privat innkvartering hvis ikke annet er opplyst. Deltakerne må selv 

bestille billetter og betale reiseutgiftene. Deltakeravgift 160–350 Euro. 

• Deutschland und die Deutschen heute, 7.–18. september 2010 

• Deutschland und die Deutschen heute, 28. juni–9. juli 2010 

• Deutschland und Deutsch – online im Unterricht, 

19.–25. september 2010 

• Aktuelle Landeskunde intensiv (hotell), 14.–20. november 2010 

• Aktuelle Landeskunde intensiv, 28. november–4. desember 2010 

Hospiteringsopphold 

Privat innkvartering med helpensjon. Avslutning i Lübeck/ 

Ludwigsburg, hotellinnkvartering m/frokost i enkeltrom (3 netter). 

Deltakerne må selv bestille billetter og betale reiseutgiftene. 

Deltakeravgift 80–100 Euro. 

• Schulalltag in Norddeutschland, 20. juni–2. juli 2010 

• Schulalltag in Süddeutschland, 6.–19. juli 2010 

Kontaktinformasjon 

karianne.basteson@utdanningsforbundet.no eller tlf. 24 14 22 17 for å 

få tilsendt ytterligere informasjon, kursprogram og søknadsskjema. 

Se også www.utdanningsforbundet.no - Medlem – Kurs og konferanser 

frantz.no 

Praksisnær videreutdanning i Sandnes: 

Trening av sosial kompetanse 

Gjennom programmer som Aggression Replacement 

Training (ART) får studentene en grundig teoretisk og 

praktisk opplæring i etablering av sosial kompetanse. 

Omfang: deltid, 

60 studiepoeng over 2 år. 

Studiestart: januar 2010 

Søknadsfrist: 15.11.2009 

ART er et av de best dokumenterte programmene for 

forebygging og reduksjon av problematferd, og er i 

Norge anbefalt både i forhold til skoleverket og 

barnevernsinstitusjoner. 

Mer info og påmelding: 

www.diakonhjemmet.no/art 

e-post: post@diakonhjemmet.no 

tlf: 51972200 

Straff, sannhet eller glemsel 

Lærerkurs om fred og forsoning 

Master i helsefreMMende 

lokal saMfunns arbeid 

[ MaSter Of heaLth 

prOMOtiOn and 

cOMMunity care ] 

Bidra til sosial rettferdighet, 

deltakelse 

og likeverd gjennom 

ressursmobiliserende 

arbeid 

Varighet 4 år deltid 

Opptakskrav Treårig høgskole utdanning innen 

utdanning, helse- og sosial, eller andre vel ferd s - 

områder + minimum to års arbeidserfaring 

Opptak ved Høgskolen i Gjøvik 

Oppstart 13. januar 2010 

Søknadsfrist 15. november 2009 

Kontakt Studenttorget tlf 611 35 400, 

e-post: studenttorget@hig.no 

Les mer www.hig.no 

Sted: Arkivet, Kristiansand 

Tid: 3. – 4. november 2009 

For hvem: Lærere i ungdomsskolen og videregående skole 

Arrangør: FN-sambandet og Stiftelsen Arkivet 

Kursavgift: FN-skoler: kr. 1200 per deltaker 

Andre skoler: kr. 1500 per deltaker 

Arrangørene dekker reiseutgifter over kr. 500 

Påmelding: Senest 8. oktober- sendes elektronisk til skole@fn.no 

Fullstendig utlysning og program på www.fn.no/skole 

www.fn.no 

58

Engelsk fordypning på 200-nivå (tilsvarende tidligere 

«mellomfagstillegg») ved University of York 

Studiet er godkjent av de norske universitetene og gir generell adgang 

til Master-studier i Norge (med forbehold om godkjenning fra den 

enkelte institusjon) 

Våren 2010 tilbyr University of York og Det Norske Studiesenteret i 

Storbritannia (NSS) ett semesters undervisning i engelsk fra 11. januar 2010. 

Opptakskrav er fullført grunnfag /årskurs eller tilsvarende i engelsk 

(60 studiepoeng på 100-nivå). Inntil 20 studenter tas opp. 

Lån og stipend på vanlig måte fra Statens Lånekasse. Dessuten 

reisestøtte på inntil kr. 5000,- etter regning, direkte fra Studiesenteret. 

Søknadsfristen er 15. oktober 2009 

Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås fra: 

• Engelskseksjonene ved høgskolene / universitetene 

• NSS v/Raaen, e-post: guri.f.raaen@hint.no 

• http://www.york.ac.uk/inst/nsc/ 

Kunngjøring 

NORDEN 

gratis undervisningsmateriell 

vennskapsklasser 

kurs og seminarer 

KURS 

Fremmedspråkdidaktikk med de grunnleggende ferdighetene i fokus 

Fremmedspråksenteret har fått midler til å gjennomføre kortere, praksisnære 

etterutdanningskurs i fremmedspråkdidaktikk. Målgruppen er lærere i ungdomsskolen og 

videregående skole som underviser etter læreplanen for fremmedspråk nivå I og II. Kursene 

vil ta utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene med en halv dag på hver av disse: 

Dag 1 Dag 2 Dag 3 

Å kunne uttrykke seg muntlig: 

"Muntlig resepsjon, produksjon og 

interaksjon" 

nordisk bibliotekuke 

www.norden.no 

Å kunne regne: 

"Om matematikk som 

allmenndannende fag - og om 

regning og fremmedspråk" 

i skolen 

reisestipender 

årlig skolepakke 

sommerleire 

veiledning 

Bli en nordenskole 

- dere også! 

Å kunne lese: 

"Hvordan bli en god leselærer" 

Etablering og dyrking av et musisk og kreativt miljø er det beste 

grunnlaget for at Den Kulturelle Skolesekken skal lykkes! 

Start med en sang! 

Opplev en hel dag med nytt og spennende repertoar! 

For alle lærere i grunnskole og kulturskole. 

Uke 45 03. nov Alta 

04. nov Tromsø 

05. nov Bodø 

06. nov Sandnessjøen 

Uke 46 10. nov Hamar 

11. nov Sarpsborg 

12. nov Skien 

13. nov Tønsberg 

Uke 46 10. nov Bergen 

11. nov Førde 

12. nov Kristiansand 

13. nov Stavanger 

Uke 47 17. nov Oslo 

18. nov Oslo 



Uke 48 26. nov Trondheim 

27. nov Molde 

27. nov Levanger 

Vol. 13 m/CD 

Kursholdere: Ingrid Almås, Bård Hestnes, Morten Huuse, 

Bjørn Sigurd Skjelbred, Ragnhild Skille, Kai L. Johansen, 

Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar 

Pris pr. deltaker kr. 1290 – inkl. materiell (hefte/komp. CD) og lunsj. 

Guri JErmStaD aS FOtO: tHErESE KirKESÆtHEr 

Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 annonser: KUNNGJØRINGER 

Å kunne bruke digital verktøy (1): 

"Digitale verktøy for kreativ og 

språklig utfoldelse" 

Å kunne bruke digital verktøy (2): 

"Digitale verktøy for kreativ og 

språklig utfoldelse" 

Å kunne uttrykke seg skriftlig: 

"Å kunne uttrykke seg skriftlig - fra 

famling til mestring" 

Detaljert program og utfyllende seminarbeskrivelser finner du på Fremmedspråksenterets 

hjemmeside: http://www.fremmedspraksenteret.no/ek09 

Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig 

og senest to uker før kursstart. 

Informasjon 

Kursrekken går over tre dager på hvert sted, med følgende datoer: 

Alta: 16. - 18. september 

Bodø: 21. - 23. oktober 

Trondheim: 4. - 6. november 

Hamar: 18. - 20. november 

Kursavgift og lunsj for alle tre dager dekkes av Fremmedspråksenteret. 

Reise må deltagerne selv stå for. 

Overnatting kan dekkes etter avtale 

For spørsmål, ta kontakt med Berit Hope Blå (berit.h.bla@fremmedspraksenteret.no) 

www.kulturskoleradet.no post@kulturskoleradet.no 

7491 Trondheim 

T: +47 73 56 20 00 F: +47 73 56 20 01 

59

DEN EKTE KLASSETUREN 

CLUB ENGLAND 

Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 annonser: KUNNGJØRINGER 

Prosjekt til fordypning: 

Erfaringer, organisering, evaluering og muligheter 

Sted: Utdanningsforbundets konferansesenter, Lærernes hus, Oslo 

Tid: 23. november 2009, kl. 10.00–16.00 

Pris: Medlem 900, ikke-medlem 1700, student 600 

Målgruppe: Yrkesfaglærere, fagansvarlige/avdelingsledere yrkesfaglige 

utdanningsprogrammer, opplæringskontor, andre interesserte 

Bindende påmeldingsfrist: 2. november 

Påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs 

post@utdanningsakademiet.no 

Kurset retter søkelyset mot hvilken betydning prosjekt til fordypning har 

for det lokale samarbeidet mellom videregående skoler og arbeidsliv. 

Ulike modeller for organisering av faget og eksempler på læringsstøttende 

tilbakemelding og vurdering blir presentert. Vi har fått med oss forskere, 

næringsliv, opplæringskontor og skoler som sammen vil bidra til å gjøre 

opp status og vise mulighetene som ligger i faget. 

Fra programmet: 

Prosjekt til fordypning – mellom skole og arbeidsliv. Presentasjon 

av FAFOs delrapport 1 

Anna Hagen, forsker, FAFO 

Prosjekt til fordypning – forventninger og utfordringer sett fra NHO 

Espen Lynghaug, fagsjef kompetanse og fagopplæring, NHO og leder SRY 

Prosjekt til fordypning ved Jessheim videregående skole og samarbeidet 

i Romeriksregionen 

Kristina Samsing, assisterende rektor, Jessheim videregående skole 

Prosjekt til fordypning ved Åssiden videregåene skole: Organisering, 

erfaringer og læringsstøttende tilbakemelding og vurdering 

Morten Nilsen, avdelingsleder Bygg og anlegg, Åssiden videregående skole 

Prosjekt til fordypning – ”rosinen i pølsa!“ Opplæringskontorenes 

rolle og erfaringer fra samarbeid med skoler 

Thor Strand, Bilbransjens opplæringskontor, Buskerud 

John Arne Grøtterud, Rosthaug videregående skole 

I 40 år har Club England vært den eneste spesialisten på klasseturer til England. Nesten alle 

norske skoler har vært på besøk med oss gjennom årene. Som reisemål har vi valgt ut landets 

to flotteste feriebyer. Her får du en kombinasjon av opplevelser, læring, moro, trygghet og det 

beste av engelsk tradisjon, kultur og språk. Velkommen på den ekte klasseturen til England! 

Club England Scarborough 

Tusenvis av elever har besøkt oss i denne 

spennende feriebyen med nasjonalparken, 

«Aidensfield», «Eden Camp» med tema fra 

andre verdenskrig, diskoteker, shopping, 

bading, fotballkamper og Englands råeste 

fornøyelsespark. Eller hva med en utflukt til 

Vikingbyen York, London eller Skottland 

Uforglemmelig tur til uslåelig pris 

• Arrangement i England: 

fra kr. 1695,-* pr. elev 

• Gratis plasser* for foreldre og lærere 

• Kjemperabatt ved tidlig bestilling 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

Club England Brighton 

Englands største og mest berømte badeby, 

ofte kalt «London By The Sea». Her møter 

du ungdommer fra hele verden. Brighton 

ligger bare 40 min. fra flyplassen, har sol, 

sjø, shopping og det beste av kultur og 

underholdning. Bare en time unna er 

London som vi kan besøke i to hele dager. 

Reise og opphold 

• Fly, båt eller skreddersy egen transport 

• Turer fra 3-10 dager 

• Koselige pensjonater, vertsfamilier, 

ungdomsherberger eller hoteller 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 

Trygghet gjennom 40 års erfaring og medlemskap i Reisegarantifondet, Norsk Reisebransjeforening og Reiselivsforum 

* Avhengig av bl.a. sesong, gruppens størrelse, reisemåte, reisemål, turlengde, innkvartering og ledig kapasitet. 

hil.no 

Ja, jeg vil delta på Prosjekt til fordypning: Erfaringer, organisering, 

evaluering og muligheter, 23. november i Oslo. 

Navn: .................................................................................................. 

Adresse .............................................................................................. 

Tlf.: ...........................................Ev. medlemsnr.:................................. 

E-post: ................................................................................................ 

Stilling/verv: ........................................................................................ 

Faktura sendes: 

Navn:.................................................................................................. 

Fakturaadresse:.................................................................................. 

Referanse: ......................................................................................... 

Kupongen sendes til: 

Utdanningsforbundet, postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

Tlf.: 24 14 20 00, faks: 24 14 21 50 

e-post: post@utdanningsakademiet.no 

Elevvurdering 

Nettbasert kompetanseprogram 

Høgskolen i Lillehammer inviterer til nettbasert kompetanseprogram 

i individuell vurdering. Hele programmet gjennomføres 

på nett og i ditt eget klasserom. 

Kontaktinformasjon 

For spørsmål eller innspill angående kurset, ta kontakt med 

prosjektleder Lillian Gran på e-post lillian.gran@hil.no eller 

telefon 952 11229 

Pris per deltaker: kr 1.700,- (inkludert ressurshefte) 

Påmeldingsfrist 20. oktober 2009. 

Oppstart: November 2009 

For mer informasjon og påmelding, besøk: hil.no/skole 

Samlingsbasert etter- og videreutdanning i Elevvurdering 

HIL tilbyr også samlingsbasert etterutdanning (uten studiepoeng) 

og videreutdanning 

(15 sp) i Elevvurdering med 

søknadsfrist 20. september 

2009. 

Læring og opplevelser for livet! 

60


minneord. 

Terje Vigerust 

> Fredag 14. august sovnet Terje Vigerust inn for godt etter lengre tids 

sykdom, 81 år gammel. Vigerust startet opp Den Norske Fjellskolen 

på Høvringen i 1957, og han regnes som leirskolenes far her i landet. 

Nesten 200.000 skolebarn har vært på Høvringen og Fjellskolen siden 

starten for drøyt 50 år siden, alle kommer til å huske det så lenge de 

lever. 

Terje Vigerust vokste opp sammen med seks søsken på familiegården 

på Dovre og på setra i Grimsdalen, og det formet ham i stor grad til den 

personen han var. Den gjensidige respekten og kjærligheten fra foreldrene 

Marit og Trond dannet grunnlaget, det samme gjorde respekten og 

kjærligheten for naturen. Det tok han med seg videre da han på midten 

av 1950-tallet skulle etablere Den Norske Fjellskolen på Høvringen. Den 

lysende ideen fikk han etter å ha jobbet som lærer i Oslo-skolen noen år. 

Der tok han med seg elevene ut på turer både sommer og vinter og så 

hvor mye det betydde for dem. 

I februar 1957 kom den første klassen til Høvringen, en jenteklasse fra 

Terjes gamle skole, Majorstuen skole. De satte stor pris på ukesoppholdet 

på Fjellskolen, og det samme har klasse etter klasse gjort år etter år – helt 

fram til i dag. Får Terje Vigerust oppfylt sitt sterkeste ønske, vil tusenvis 

av nye skolebarn få anledning til å oppleve det samme i årene som kommer, 

både på Høvringen og på de over 60 andre leirskolene rundt om 

i landet. Det hviler et stort ansvar på sentrale og lokale politikere for å 

få til det. Tidligere kirke- og undervisningsminister Helge Sivertsen fra 

Arbeiderpartiet skjønte fort at Terje Vigerusts leirskolevisjon hadde mye 

for seg, det gjelder i minst like stor grad i dag. 

I løpet av det første året på Høvringen ble Terje gift med sykepleier 

Dagfrid Ween. Sammen gjorde de Den Norske Fjellskolen til det unike 

tilbudet det i alle år har vært, med vekt på gode naturopplevelser, solid kost 

og godt kameratskap. Dagfrid og Terje fikk 

også fire flotte barn, Heidi, Torill, Anne og 

Gunnar. I 1965 – da Heidi skulle begynne 

på skolen – flyttet familien ned fra fjellet 

og til Dagfrids opprinnelige hjemsted, Ski i 

Akershus. På slutten av 1980-tallet tok Torill 

og ektemannen Jan over driften av Fjellskolen. 

Fra 1968 til 1983 drev Vigerust-familien 

også den populære leirskolen «Barnas gård» 

på Breivoll i Bunnefjorden. 

Selv om han i alle år virket sterkt for 

Høvringen og for leirskolevisjonen, var 

familien og familielivet det aller viktigste 

for Terje Vigerust. Han og Dagfrid skapte 

trygge og gode rammebetingelser for barna, Foto: Privat 

og sørget også for å gi dem mye ansvar og 

nye utfordringer. De bærer arven videre. I fjor ble Terje hedret med Fjellskikkprisen 

til Norges Røde Kors, og prisutdelingen var det en gammel 

Fjellskolevenn som sto for, Thorvald Stoltenberg. 

Det er så mye, mye mer som kan sies om Terje Vigerust, men både 

Dagfrid, resten av familien og alle vi andre som kjente ham vil minnes 

Terje med stor glede og takknemlighet. Han satte dype og gode spor etter 

seg, både på fjellet og i våre hjerter og sinn. En høvding i ordets beste 

betydning er gått bort. 

Fred over hans minne. 

Knut Hovland 

Inger Marie Molland Stang 

> Midt i den første sterke julivarmen kom et sorgens budskap: Vår kjære 

kollega Inger Marie var død, helt uventet, etter en biltur til Oslo. Aldri mer 

skal hun stråle oss i møte med silkeskjerf i halsen og avisutklipp i hånden 

– aldri mer skal hun kontrollere at det flagges på de obligatoriske dager, 

aldri mer være sprudlende og grundig forberedt reisekamerat, aldri mer 

stå som tindrende festvertinne for oss i hjemmet på Øvre Tvereggen… 

På Trondheim katedralskole var hun helt siden hun ble ansatt i 1981 

en institusjon i egen person – helt umistelig, helt uerstattelig. Hun var 

klassisk filolog med fagene latin, fransk og historie og hadde dessuten 

magistergrad i allmenn litteraturkunnskap og praksis som universitetsbibliotekar. 

Hun opparbeidet også kompetanse som norsklærer ved International 

Baccalaureate-linjen. I en årrekke kombinerte hun undervisning 

med å være leder for skolens bibliotek. Hun brukte mye tid og ressurser 

på å modernisere dette, og gjøre det mer brukervennlig for elever og 

ansatte. Dessuten gjorde hun en betydelig innsats med å katalogisere 

og sikre for etterslekten de gamle bokskattene som befant seg i skolens 

gjemmer. I de senere år gikk hun over i ren undervisningsstilling, men 

hennes hjerte banket videre for biblioteket, og hun slapp aldri taket – 

deltok for eksempel med stort ansvar i planlegging for flytting av boksamlingene 

i forbindelse med det pågående oppussingsarbeidet ved skolen. 

En gammel skole som vår mottar rett som det er henvendelser utenfra, 

som gjelder tidligere elever og lærere, 

eller annet knyttet til skolens historie. Inger 

Marie var i denne forbindelse til uvurderlig 

støtte for skolens ledelse med sine kunnskaper 

og hjelpsomhet. 

Fremfor alt var hun en stor, sjenerøs 

forteller og underholder, og hadde en sjelden 

omsorgsevne og tjenestevilje overfor 

hele sin vidtfavnende omgangskrets. Hun 

var 100 prosent pålitelig, og hadde en helt 

spesiell evne til å dyrke vennskap, i tillegg 

til det gode familieliv som alltid sto sentralt 

for henne. 

Ekstra sårt er det å tenke på at Inger Marie Foto: Privat 

skulle ha fortsatt ved skolen denne høsten, 

tross egentlig oppnådd pensjonsalder. Hun elsket Katedralskolen, og hun 

var stadig like høyt verdsatt av elever og kolleger. Vi vil minnes henne med 

stort savn, og evig dyp takknemlighet. 

På vegne av kollegiet 

Solveig Dæhlin 

61

Utdanning > nr 17/ / 25. september 2009 

høstkryssord. 

TEMA-X FUGL SLA- KARAK- OLDER 

03-09 OPP- VINNE HJEM TER TEMA UFLAKS SPEIL SUKKER 

DRAGER 

ART. 

TIL TALL PLAGG 

OG INN- VIA- 

MED STILLE DUKT 

SAM- FASE MINE- 

TYKKE NARR OLD- RAL 

TIDSBY 

SPOR 

SOKNE PLOG HOP 

TIDL. DET AFRI- 

PARTI SAMME KANERE 

MESTER- 

SKAP 

ILD 

ORG. 

TONN 

BILDER 

IS 

FOR- LEDDET LITER 

FATTER TRE- SØTE DANS NYNO. DAMP 

PLATE 

PRON. 

RAMSER INSEK- SVAR 

DRIKK OPP TER BETALT 

SMERTE 

ADV. 

TIDS- 

MISTRO 

ANGIV. GIKT STAT 

DUMHET 

KNEP 

KRYD- 

ANGÅ KON- AVIS DER 

KURS 

ROKADE 

SMELTE- 

ELV I KAR NEVNE 

NORGE 

BREV 

TONE 

BEDRAG 

DAGS 

DATO 

KOM- HIS- KRAFT- OLYMP. 

MUNE TORIE UTTR. MESTER 

MELDT I 1996 

GAMMEL EURO- HÅND- 

MAN MYNT PEER TAK 

AT 

ELV OG DRIKK BIL- 

KOMM. SKAL- ARTE VILT MERKE 

VINK 

LET 

BOLIG 

SKUDD 

GROGGY FOR- KLUBB PRON. ORGAN 

MANN 

FYR 

UORDEN 

SUM 

TALL 

BIBEL- 

DEL 

HELLIG 

FOR- 

STAV. 

KJEMME 

HESLIG KRAFT- BYGE 

LØS 

Kryssordløsningen sendes: 

Utdanning, 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, 

innen 25. oktober 2009 (send hele siden). 

To vinnere får boksjekk. 

Oppgi telefonnummer, slik at vi kan ringe vinnerne. 

Navn: ...................................................................... 

Adresse: .................................................................. 

................................................................................. 

Telefon: ................................................................... 

E-post: .................................................................... 

62


LOV&RETT. 

Tvisteløsningsnemnda 

> Med hjemmel i arbeidsmiljøloven 

paragraf 17-2 er det etablert en egen 

nemnd – tvisteløsningsnemnda – 

til å avgjøre visse tvister mellom 

arbeidsgiver og arbeidstaker etter 

arbeidsmiljøloven. Dette gjelder 

– tvist om rett til redusert 

arbeidstid 

– tvist om rett til fleksibel 

arbeidstid 

– tvist om rett til fritak fra nattarbeid 

– tvist om rett til fritak fra overtidsarbeid 

og merarbeid 

– tvist om fortrinnsrett for deltidstilsatte 

– tvist om rett til permisjon, 

herunder utdanningspermisjon og 

permisjon i tilknytning til fødsel. 

Tvisteløsningsnemnda har tre 

faste medlemmer: En nøytral og 

arbeidslivskyndig leder med juridisk 

embetseksamen og to medlemmer, 

oppnevnt etter forslag fra 

arbeidslivets hovedorganisasjoner, 

som skal representere henholdsvis 

arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. 

I tillegg oppnevnes to medlemmer 

i tilknytning til den enkelte sak – 

etter forslag fra partene i tvisten. 

Både arbeidstaker og arbeidsgiver 

kan bringe en sak inn for 

tvisteløsningsnemnda, men det 

typiske er at tvisten bringes inn av 

arbeidstaker. Saken må fremmes 

skriftlig. 

Direktoratet for arbeidstilsynet 

er sekretariat for tvisteløsningsnemnda. 

Sekretariatet forbereder 

sakene og innkaller i samråd med 

nemndas leder til møte når det er 

nødvendig. 

Det foreligger relativt korte 

frister for å bringe en tvist inn for 

nemnda. 

Tvist om rett til redusert eller 

fleksibel arbeidstid, rett til fritak fra 

nattarbeid, overtidsarbeid og merarbeid 

og tvist om fortrinnsrett for 

deltidstilsatte, skal fremmes senest 

fire uker etter at arbeidsgiver avslo 

arbeidstakers krav. 

I utdanningspermisjonssaker 

skal tvistesak fremmes så snart 

som mulig, og senest fire uker 

etter at arbeidsgivers svarfrist på 

permisjonssøknaden er utløpt. 

Hvor lang svarfristen på permisjonssøknaden 

er, avhenger av 

hvor lang utdanningspermisjon det 

søkes om. Svarfrist for utdanningspermisjoner 

over seks måneder er 

seks måneder. Gjelder søknaden 

en permisjon under seks måneder, 

Foto: Erik M. Sundt 

Av: Kirsten Bache Dahl 

> Advokat i Utdanningsforbundet 

er svarfristen tre måneder, men to 

måneder når varslet permisjon er 

kortere enn en måned. 

Når det gjelder avslag på andre 

typer permisjon enn utdanningspermisjon, 

skal eventuell tvistesak 

fremmes så snart som mulig og 

senest før full eller delvis permisjon 

påbegynnes. 

Tvist om rett til delvis permisjon 

knyttet til fødsel (svangerskapspermisjon, 

fødselspermisjon og 

foreldrepermisjon etter henholdsvis 

paragrafene 12-2, 12-4 og 12-5 

i arbeidsmiljøloven) kan på nærmere 

vilkår tas til behandling selv 

om fristen er oversittet. 

Disse fristene for å bringe sak 

inn for tvisteløsningsnemnda er 

fastsatt i forskrifter om tvisteløsningsnemnd 

etter arbeidsmiljøloven. 

Arbeidsgiver er ikke forpliktet 

til å opplyse arbeidstakeren om 

adgangen til å bringe en tvist inn 

for nemnda, eller om lengden på 

fristene, når en søknad avslås eller 

ikke fullt ut innvilges. Det er derfor 

viktig at arbeidstakeren selv er klar 

over muligheten til å tviste en sak 

for tvisteløsningsnemnda. 

Utdanningsforbundet kan bistå 

medlemmer i saker der et medlem 

vurderer å bringe saken inn for 

nemnda. Av hensyn til de korte 

fristene, anbefaler vi medlemmet 

straks å ta kontakt med den 

tillitsvalgte, dersom det er aktuelt 

å prøve en sak for tvisteløsningsnemnda. 

Du finner flere opplysninger om 

tvisteløsningsnemnda på Arbeidstilsynets 

hjemmesider. 

«Det er derfor viktig at arbeidstakeren 

selv er klar over muligheten 

til å tviste en sak for 

tvisteløsningsnemnda.» 

63


fra forbundet. 

Etter valet 


> leiar i Utdanningsforbundet 

Foto: Ola W. Jacobsen 

«Likeverd i opplæringa 

kan det bli først når ein 

møter ulike 

føresetnader hos 

elevane med dei ulike 

tiltaka som trengst.» 

> Veljarane har talt, dei raudgrøne held fram i 

regjering. Utfordringane i skule og barnehage 

står også ved lag. Utdanningsforbundet har to 

hovudkrav ved starten på den nye perioden: 

Barnehagen og skulen må få fleire lærarar, og 

elevar i yrkesfag i vidaregåande opplæring som 

ikkje får læreplass, må få rett til to års praktisk 

opplæring. 

Det første kravet er todelt. I barnehagen gjeld 

det å sørgje for at ein får fleire førskulelærarar. 

Målet må vere at minst 50 prosent av personalet 

i barnehagane er førskulelærarar. Noreg kan 

ikkje halde fram med å vere på jumboplass når 

det gjeld kvalifisert personale i barnehagane. 

Barnehagen er ein pedagogisk institusjon, da 

trengst det mannskap som er utdanna pedagogar. 

På dette området bør det lagast ein konkret 

opptrappingsplan, og det må setjast i gong systematisk 

arbeid for å nå målet. Kvalitet i barnehagen 

handlar først og fremst om kvalifisert 

personale. 

I skulen gjeld kravet fleire lærarar. Vi veit det 

er mange elevar i skulen som ikkje får god nok 

oppfølging; konsekvensen er at dei ikkje lærer 

det dei skal og kan, og ikkje får så godt utbytte 

av skulegangen som dei burde. Det er alvorleg. 

Eit hovudproblem i denne samanhengen er at 

lærarane ikkje har tid nok til alle. Det er særleg 

dei elevane som treng mykje hjelp, som lid 

under det. 

Skulen blir ofte skulda for å medverke til 

å oppretthalde og forsterke skilnader mellom 

elevane. Når lærarane ikkje har tid til å følgje 

opp alle slik dei ønskjer, er det ei viktig årsak 

til at desse problema held fram. Lærarane er 

ikkje i tvil: Det er betre oppfølging av elevane 

dei ønskjer å prioritere høgst – om dei hadde 

tid til det. 

I Soria Moria-erklæringa frå 2005 står det at 

«det skal ansettes flere lærere i skolen for å gi 

elevene bedre oppfølging». No må tida vere inne 

til å innfri denne lovnaden. SV gjorde før valet 

i år vedtak om ein nasjonal norm for lærartettleik 

i grunnskulen. Arbeidarpartiet vil utvikle 

eit nasjonalt rammeverk som sikrar auka lærartettleik 

og likeverd i opplæringa, men seier ikkje 

korleis det skal gjerast. Senterpartiet prioriterer 

fleire lærarar framfor utvida skuledag og meiner 

at det kan medverke til betre oppfølging av kvar 

enkelt elev. No må gode lovnader og gode tankar 

omsetjast i handling. 

Denne saka hastar faktisk. Likeverd i opplæringa 

kan det bli først når ein møter ulike 

føresetnader hos elevane med dei ulike tiltaka 

som trengst. God oppfølging av kvar enkelt elev 

er avgjerande. 

Fråfallet i vidaregåande opplæring er alarmerande 

høgt. Når ein av tre elevar på yrkesførebuande 

studieprogram ikkje fullfører opplæringa, 

inneber det nederlag for den enkelte og tap for 

samfunnet. Vi skuslar bort mykje ungdommeleg 

energi og pågangsmot på denne måten. 

Den forskinga som er gjort og den erfaringa 

som finst, tyder på at betre tilpassa og meir 

praktisk innretta opplæring skal til for å betre 

situasjonen. Vi veit òg at det er svært vanskeleg 

å skaffe læreplassar til denne elevgruppa. Det er 

inga løysing å gje dei meir teoretisk opplæring, 

når det dei ønskjer seg, er praktisk opplæring 

og praktiske arbeidsoppgåver. Det kan ikkje bli 

likeverd i opplæringa så lenge ein del av elevane 

ikkje har høve til å velje noko av det dei helst 

vil ha. Dei elevane som ikkje får læreplass etter 

vidaregåande trinn 2, bør derfor få ein lovfesta 

rett til praktisk opplæring, organisert på andre 

måtar. 

Lovendringa bør skje raskt. Vi har ikkje råd 

til å la fråfallet halde fram. 

64

HMS – et forsømt område 

> På Utdanningsforbundets arbeids 

miljøkonferanse 07.09.09 ble 

SINTEFs rapport «Evaluering av IAavtalen» 

(inkluderende arbeidsliv) 

lagt fram. Rapporten viser at 54 

prosent av ansatterepresentantene 

innen undervisning sier at de deltar 

i utviklingen av helse-, miljø- og 

sikkerhetsarbeidet (HMS), mens 77 

prosent av lederne innenfor samme 

område mener at ansatterepresentantene 

er med. Andel ledere som 

er enig i at de har godt innarbeidede 

HMS-rutiner er 78 prosent. 39 prosent 

av de tillitsvalgte sier seg delvis 

enig i at de tillitsvalgte er sentrale 

i IA-arbeidet på sin virksomhet. 

Det er kun 17 prosent som er enig 

i påstanden. 

Dette bør være et tankekors 

for alle involverte parter innenfor 

utdanningssektoren. SINTEFrapporten 

dokumenterer at vi ikke 

er gode nok i HMS-arbeidet. Her 

har alle et ansvar. Alle ansatte har 

krav på et godt arbeidsmiljø som 

er inkluderende og som gjør den 

enkelte lærer/førskolelærer i stand 

til å utføre de oppgaver som er nedfelt 

i samfunnsoppdraget. Dette er 

godt forankret i arbeidsmiljøloven, 

avtaler og forskrifter. Hvis bestemmelsene 

ikke blir fulgt opp på den 

enkelte arbeidsplass, hjelper det lite 

med gode lover og avtaler. En forutsetning 

for et godt arbeidsmiljø 

er god samhandling på alle nivåer; 

nasjonalt, lokalt og på den enkelte 

arbeidsplass. Det krever at det er 

gode rutiner for utviklingen av et 

godt arbeidsmiljø. HMS-arbeidet 

må forankres hos de ansatte. Det 

hjelper lite at HMS-permen står i 

hylla og støver ned. Det må være 

forutsigbart for alle hvordan man 

skal opptre i ulike situasjoner, for 

eksempel hvordan konflikter og krisesituasjoner 

skal håndteres. Like 

viktig er det at det er kjent hvordan 

sjuke arbeidstakere følges opp (IAavtalen) 

og hvilke muligheter det er 

for iverksetting av seniortiltak. 

Det må legges til rette for at 

ledere, tillitsvalgte og verneombud 

har et godt nok handlingsrom 

når det gjelder utvikling av 

arbeidsmiljøet. Tid er en viktig 

faktor i denne sammenheng. Det 

bør være en selvfølge at tillitsvalgte 

og verneombud får tidsressurs for 

å kunne utføre dette arbeidet. Her 

ligger det et ansvar hos dem som 

vedtar budsjettene i fylkeskommunene, 

kommunene eller eierne av 

private barnehager. Midler til konkrete 

tiltak som bidrar til utvikling 

av arbeidsmiljøet, må også være 

prioritert når budsjettene vedtas. 

Skoler og barnehager må ha gode 

rammevilkår som er knyttet opp til 

HMS-arbeidet. 

Hvilke verdier som er grunnleggende 

for å skape et godt arbeidsmiljø 

i barnehage og skole, kan og 

bør diskuteres på arbeidsplassen, 

men det betyr ikke at fylkeskommune, 

kommune og nasjonale 

myndigheter kan fraskrive seg 

ansvaret for hvordan arbeidsmiljøet 

er på den enkelte arbeidsplass. 

HMS-arbeidet må følges opp. Derfor 

er det positivt at Arbeidstilsynet 

gjennomfører sitt prosjekt «Med 

skolen som arbeidsplass» i perioden 

2008–2011. 

Det er behov for å dokumentere 

eventuelle feil og mangler på den 

Tove Marie Børresen 

> leder, seksjon skoleledere 

Foto: Marianne Ruud 

enkelte arbeidsplass. Der hvor det 

dokumenteres avvik, må det følges 

opp med konkrete tiltak. Arbeidstilsynets 

rapporter kan ikke forbli 

i en skuff. Nå er det tid for handling! 

Finnmarkspensjonister møttes 

Utdanningsforbundet Finnmark 

arrangerte årets pensjonisttreff i 

Kirkenes 27.–28. august 2009. I 

år deltok 26 personer til et variert 

program. 

> Det er etter hvert blitt en 

tradisjon at det settes av tid til at 

alle får presentere seg. Deretter 

orienterte pensjonistkontaktene 

om aktiviteter de har vært med 

på det siste året. Etter en kopp 

kaffe gikk vi en liten spasertur 

til Grenselandsmuseet. Her 

fikk vi en interessant og spennende 

omvisning. Derfra gikk 

turen videre med buss. Temaet 

var «Kirkenes-lærerne under 2. 

verdenskrig». Følget ble guidet 

i områdene hvor Finnmarkslærerne 

holdt til og fikk mange 

interessante og spennende 

historier fortalt. Bussturen ble 

avsluttet ved biblioteket som 

ble gitt fra Finnmarks-lærerne 

til Kirkenes’ befolkning som 

takk for all hjelp og støtte under 

annen verdenskrig. 

Første dag ble avsluttet med en 

god middag og hyggelig samvær. 

Dag to satte vi oss på skolebenken 

og fikk lære mye om Barentssekretariatet 

og deres arbeid. 

Så var det på tide å røre litt på 

kroppen. Seniordans eller tur sto 

på programmet. 

Informative dager for Finnmarkspensjonister. Privat foto 

Før treffet ble avsluttet med 

lunsj, ble rammen for neste års 

treff lagt. 

Kort oppsummert var stemningen 

god under hele treffet, og 

det var enighet om at dette hadde 

vært trivelige og informative 

dager. 

65


fra forbundet. 

Raudgrønt 

i fire nye år 

Utdanning heve 

> – Fire nye år med raudgrøn regjering 

trur me vil gi god stabilitet i utviklinga 

for arbeidstakarane. Utdanningsforbundet 

ønskjer at kunnskap og kompetanse, 

offentleg økonomi, velferd og fellesskap 

skal setjast høgt på den politiske dagsordenen, 

seier Helga Hjetland, leiar i 

Utdanningsforbundet. 

Hjetland og Utdanningsforbundet forventar 

at det blir gjort noko med pedagogtettleiken, 

at det skal bli fleire godt 

kompetente lærarar i skulen, og at halvparten 

av dei tilsette i barnehagane skal 

vere førskulelærarar. Utdanningsforbundet 

ventar òg tiltak mot fråfall i vidaregåande 

opplæring. 

– Vi ventar at regjeringa i denne 

perioden lyfter fram kvalitet og innhald i 

opplæringa, seier Hjetland. 

Landsmøte 2009 

> På Lillehammer, fra 2. til 5. november, 

holder Utdanningsforbundet landsmøte. 

Ny leder og nestleder skal velges tirsdag 

3. november, mens resten av sentralstyret 

velges dagen etter. 5. oktober kommer 

valgkomiteens innstilling. 

Utdanningsforbundets medlemmer 

ble invitert til å komme med innspill til to 

av landsmøtesakene, nemlig «Verdiar og 

prinsipp for Utdanningsforbundet» og «Morgendagens 

barnehage og skole». «Verdiar 

og prinsipp for Utdanningsforbundet» skal 

behandles på landsmøtes første dag, mandag 

2. november, mens «Morgendagens 

barnehage og skole» skal behandles både 

tirsdag og torsdag. 

Gratis kveldsseminar: 

Søkelys på 

skoleskulk 

> 8. oktober er det gratis kveldsseminar 

med skoleskulk som tema på Utdanningsforbundets 

konferansesenter – Lærernes 

hus, i Oslo. 

Seminaret varer fra kl 18.00–21.00, 

og målgruppen er lærere, skoleledere, 

foreldre, pp-tjenesten, rådgivere og sosiallærere. 

Påmeldingsfrist er 6. oktober. 

Du finner mer info på våre nettsider, 

www.udf.no, under kurs og konferanser. 

www.udf.no 

Å ta høyere utdanning gir positive 

effekter både samfunnsmessig 

og økonomisk. Det viser OECDs 

utdanningspublikasjon «Education 

at a glance». 

> OECDs årlige publikasjon, Education at a 

glance (EaG), sammenligner trekk i utdanningssystemet 

langs en rekke indikatorer for de 30 

landene som er medlemmer av OECD. Tilnærmingen 

er i stor grad økonomisk. 

Undersøkelsen viser at det gir høy offentlig 

avkasting at folk tar utdanning. Økte skatteinntekter 

og reduserte trygdeytelser mer enn 

veier opp for den offentlige subsidieringen av 

utdanning. 

Stor samfunnsmessig betydning 

Nytt i år er at Education at a Glance har tatt 

med tre indikatorer som går på den samfunnsmessig 

betydningen av utdanning: helse, politisk 

engasjement og mellommenneskelig tillit. 

Her gir utdanning svært god uttelling. Blant folk 

med høy utdanning er det 10 prosent flere som 

rapporterer om god helse sammenlignet med 

de som kun har videregående skole. Det som er 

definert som mellommenneskelig tillit, øker med 

utdanningsnivået. 

Norge er blant OECD-landene med sterkest 

sammenheng mellom politisk interesse og høyere 

utdanning. 

– Dette viser at det er av stor samfunnsøkonomisk 

betydning å satse på utdanning. I tillegg 

er utdanning et gode for den enkelte. Jeg er 

imidlertid noe skeptisk til den store forskjellen 

som her rapporteres mellom utdanningsnivåene 

og tror at det her også kan være andre faktorer 

som påvirker disse resultatene, sier nestleder i 

Utdanningsforbundet, Per Aahlin. 

Lønn 

Indikatorene for lønn viser samme tendens som 

ved tidligere undersøkelser. En lærers nybegynnerlønn 

i Norge ligger over gjennomsnittet 

i OECD-landene, mens topplønnen er lavere 

enn OECD-gjennomsnittet. Målt som andel av 

BNP er de norske lærerlønningene lavest i hele 

OECD. 

– Dette viser igjen at det er helt nødvendig å 

få opp lærerlønningene for å sikre rekruttering 

og beholde lærere. Vi vet at dette utvikler seg i 

gal retning når det gjelder den relative lønnsutviklingen 

nasjonalt, og her ser vi at dette også 

gjelder internasjonalt, sier nestleder i Utdanningsforbundet, 

Per Aahlin, og fortsetter: 

– Statsministeren innrømmet i valgkampen 

at de særskilte lønnstilleggene lærerne fikk 

rett etter tusenårsskiftet, nå nærmest er spist 

opp. Dette viser hvor dårlig KS har vært i stand 

til å ivareta forhandlingsansvaret. Nå må vi 

forvente at de følger opp forpliktelsene etter 

Blant folk med høy utdanning er det 10 prosent 

flere som rapporterer om god helse sammenlignet 

med de som kun har videregående skole. 

Det som er definert som mellommenneskelig 

tillit øker med utdanningsnivået, ifølge OECDs 

årlige publikasjon, Education at a glance. 

Arkivfoto 

streiken i 2008 og tar forhandlingsansvaret på 

alvor, fortsetter Aahlin. 

Satsing på utdanning 

I Norge har 34 prosent av befolkningen mellom 

25 og 64 år høyere utdanning, gjennomsnittet i 

OECD er 27 prosent. Norge bruker 16,2 prosent 

av de offentlige utgiftene på utdanning mot 

13,3 prosent i OECD. Når det gjelder prosent av 

BNP bruker Norge 5,4 prosent, mens gjennomsnittet 

i OECD er 5,7. 

66

livskvaliteten 

> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingen 

i Utdanningsforbundet. 

Fleire førskulelærarar 

i 57 

prosent av 

kommunane 

Heile 57 prosent av ordførarar og rådmenn 

har anten tilsett, eller har planar om å 

tilsetje, fleire førskulelærarar. Det syner ei 

undersøking NorgesBarometeret har laga 

for Utdanningsforbundet. 

Utdanningsforbundets forbundsuke 2009 

> – Med forbundsuka vil Utdanningsforbundet 

skape lokale arenaer hvor medlemmer og tillitsvalgte 

møtes og diskuterer aktuelle politiske 

saker. Det er viktig at tillitsvalgte på alle nivåer 

prioriterer disse treffene, sier Helga Hjetland. 

I uke 41 og 42, fra 5. til 18. oktober 2009, 

arrangerer Utdanningsforbundet for første 

gang forbundsuke. På grunn av høstferien 

er det i år satt av to forbundsuker. Fylkes- og 

lokallagene avgjør selv hvilken uke som passer 

best. Hensikten med forbundsuka er å øke 

engasjementet og demokratiet i organisasjonen 

gjennom en styrket dialog mellom medlemmer 

og tillitsvalgte om viktige saker for og i 

Utdanningsforbundet. 

I år er landsmøtesakene «Morgendagens 

barnehage og skole» og «Verdiar og prinsipp for 

Utdanningsforbundet» særlig aktuelle å ta opp 

og samle organisasjonen om. Landsmøtesakene 

kan gjerne konkretiseres gjennom lokale 

problemstillinger. Det er viktig at landsmøtedelegatene 

tar innspill fra medlemmene med seg 

i det videre arbeidet. 

Målet for Utdanningsforbundets forbundsuke 

2009 er at alle landsmøtedelegater, og alle tillitsvalgte 

på sentralt nivå, i fylkes- og lokallag 

skal besøke en arbeidsplass eller delta på et 

lokalt arrangement i løpet av uka, så langt det 

lar seg gjøre. 

Utdanningsforbundet ønsker å gjøre forbundsuka 

til en årviss tradisjon, trolig i uke 43. 

Tillitsvalgte på alle nivåer i Utdanningsforbundet 

skal da prioritere aktiviteter som styrker 

dialogen mellom tillitsvalgte og medlemmer. 

> I undersøkinga er ordførarar og rådmenn 

i alle kommunane i landet spurde om dei 

har planar om å tilsette fleire førskulelærarutdanna 

i barnehagane i sin kommune. 34 

prosent svarer at dei allereie har tilsett fleire 

førskulelærarar, medan 23 prosent svarer at 

dei har planar om å auke talet på førskulelærarar 

i dei kommunale barnehagane. 

Utdanningsforbundet meiner utviklinga 

er på rett veg. 

– Dette syner at ordførarar og rådmenn 

er villige til å satse på kvalitet, og det er 

eit godt grunnlag for eit kompetanselyft i 

barnehagane i komande stortingsperiode. 

Fleire førskulelærarar og fleire tilsette med 

annan barnefaglig kompetanse som fagarbeidarar 

er naudsynt for å betre kvaliteten 

i barnehagen. Dette er og i tråd med måla i 

Stortingsmelding nr 41, seier leiar for seksjon 

barnehage i Utdanningsforbundet, Mimi 

Bjerkestrand. 

Ikkje Frp 

Undersøkinga frå NorgesBarometeret fortel 

oss at alle dei politiske partia, bortsett 

frå Framstegspartiet, ønskjer å satse på 

fleire førskulelærarar. Ikkje ein einaste 

Frp-ordførar har svart at kommunen hans 

eller hennar har planar om å tilsetje fleire 

førskulelærarar, medan 29 prosent svarer 

at dei allereie har skaffa seg fleire førskulelærarar. 

I dei raudgrøne kommunene har 

om lag 20 prosent planar om å tilsette fleire, 

medan om lag 35 prosent allereie har auka 

førskulelærardekninga. 

67

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

”Fint med fordypning i sentrale emner 

i forholdt til læreplan og lærerverk”. 

Stangnes videregående skole 

På subjectaid.no kan du helt kostnadsfritt bestille over 

80 ulike materiell til din undervisning! Her finner du høyaktuelt 

materiell innenfor områder som etikk, naturvitenskap, 

teknikk, EU, yrkesvalg og mye mer. 

Bestill på www.subjectaid.no. Dere betaler ingenting for 

verken materiell eller frakt. 

Velkommen med din bestilling! 

Skolemateriell helt gratis 

Om Leger Uten Grenser – 

Leger Uten Grenser 

Leger Uten Grenser er en av verdens største uavhengige 

humanitære organisasjoner. Denne brosjyren 

beskriver hvordan tusener av internasjonale feltarbeidere 

arbeider side om side med titusener av 

lokale kolleger for å gi medisinsk hjelp til mennesker i 

krig, krise og konflikt. For ungdomsskolen og oppover. 

EU – Miljøets beste kompis! 

Europabevegelsen 

EU er en kraft i miljøpolitikken og ingen vil hevde at 

EU er en miljøsinke. EU har en politikk som vekker 

respekt og anerkjennelse langt utenfor Europas grenser 

og langt inn i miljøbevegelsen. Dette heftet gir 

fakta og veiledning til de miljøriktige valgene, og forteller 

hvordan EU former den norske miljøpolitikken. 

Musikken du bruker eies av andre! – 

Tono 

Musikkfremføring utenfor det private området krever 

samtykke i følge åndsverkloven. Denne brosjyren 

tar for seg hvem TONO er, hvilke rettigheter TONO 

forvalter, hva som kreves tillatelse for, hvem som er 

ansvarlig og hvordan rettighetshaver får sitt vederlag. 

En annen verden er mulig – ATTAC 

Et hefte som presenterer Attac bevegelsen sin 

historie med oppstarten i Frankrike i 1998 og i Norge 

i 2001. Heftet beskriver også hva Attac mener er de 

store problemene i dagens globaliserte verden og 

skisserer løsninger på disse problemene. Passer for 

videregående skole. 

Jobbhåndboka – LO 

LOs jobbhåndbok er en brosjyre med omfattende 

informasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet 

for ungdom. Den gir god oversikt over vanlige 

problemstillinger ungdom har i møte med arbeidslivet, 

med mange referanser til aktuelle lover og 

forskrifter. 

The fight 

– Energibedriftenes Landsforening 

En ungdomskonkurranse om å bidra i kampen for 

klimaet, og som gir ungdom i alderen 16 til 19 år 

en arena å utfolde seg på og aktivt bidra i kampen 

for klimaet på sin egen kreative måte. Konkurransen 

er et samarbeid mellom Miljøverndepartementets 

kampanje Klimaløftet, Natur og Ungdom, energibedriftenes 

Grønn Boks og Dagbladet. 

Dere kan bestille såvel enkelteksemplarer som hele klassesett av mestparten av materiellet. 

Vi reserverer oss for at materiell kan være slutt. 

www.subjectaid.no 

”Godt tilleggsmateriale til lærebøkene! 

Jeg bruker materiellet som utgangspunkt 

for diskusjoner og til fordypningsstoff. 

SubjectAid velger gode tema som bidrar til 

samfunnsengasjement og samtidig gir leser 

mulighet til fordypning i emner”. 

Håstein skole

Utdanning nummer 17 2009 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?